Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 11. 16. mars 1928 - Om monteringskraften i skrue- og kileforbindelser, av N. Baashuus Jessen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
T
abell
I.
Materiale : 1 å > m %
= m m? . 2.V
i flenser etc, dp Bb; izg/c k, kg/c nF
, o
Stål og flussjern ..... ca. 2150000 ca. 1000 - 0,000 47
Bronse og lign.) .... ,, 1000000 ,, 400 0,00040
Stepejern!?) .....:.... » 900000 , 600 -0:000:67
Granitt?) ........... , 500000 ~ 100 000020
Betong?) r 01500000 5, —45. 0,000-30
Gran, furu .......... , 100000 ~ 30 –0,000 30
» Disse m_a?erialer_ følger ikke Hookes lov, se artikelens
annen del somblir inntatt i neste nr.
Med den derav følgende forenkling kan ligningene (7)
til (9) skrives
Den med voksende nyttelast avtagende monterings-
kraft:
væ )
9T (11)
Den nyttelast for hvilken monteringskraften er avtatt
til null:
m—n ;
0 : (12)
Den i boltene optredende belastning:
m
P-:_—m———_H’Q-I"Vo | ’(]3)
| : o m+n m ;
Analyseres nu koefficientene — og —— vil man
n m+n
få en god oversikt over størrelsen av Q, og P i forhold til
V
. Dette er gjort i tabell 11, hvor dog for enkelhets skyld
kun stål og fluss- og støpejern med de sannsynlige yder-
grenser for verdiene av n er betraktet. For tre, sten etc.
med tilhørende verdier av m og n, blir resultatet omtrent
det samme.
T
abell II
Bb
EE
tene blir da:
2,5 5 10
. m+n
Verdier av :
n
Ø m +
=—» G c
PERra OT V
viktige skruer skal monteres.
I. Flussjern- eller stålskruer og flen:-
ser av samme materialer, d. v. s.
m
ton 140 120 1
da | .
U. Flussjern- eller stålskruer og stepe
jernflenser, d. v. s.
m—n m
:
relsen av —
— 0og — .
m m +n
ficient:
m=%.’?—9=2,4........... 196 1,48 124
m
Verdier av
m–n
| | ——— tverrsnitt blir da: .
I. M=l,o....sssossesssesr
enar 029 017 0,09
I. mM=o224s.ssossss
sesssssss 0002 0,49 0533 0,19 [’Fb=wFl’F”’(tl+t”)
tl.Få+t2.Fl
Det overrasker muligens at Q, — d. v. s. den største
nyttelast for hvilken skrueforbindelsen er brukbar (se fig.
I’D)— visstnok for det meste ikke er meget større enn hvorved fåes:
den oprinnelige monteringskraft. Det virker kanskje også
overraskende at det er den kraft med hvilken bolter mon-
teres, som gir utslaget i boltpåkjenningen, og ikke nytte-
lasten. Dette fremgår av ligning (13), når denne divideres
med bolttverrsnittet F,4. Den spesifike påkjenning i bol-
(14)
| m
Da nu tabellen viserat alltid er vesentlig mindre
m+n
énn 1, ser man altså at boltenes påkjenning er bestemt ikke
så meget av nyttelasten Q som av monteringskraften V,.
Dette resultat er unektelig noget av en skuffelse, all den
stund monteringskraften i tållmessig henseende jo er en
ukjent størrelse. Men dette behøver dog ikke alltid å være
så, ti det synes mulig at der ved forholdsvis enkle eksperi-
menter kunde skaffes tilveie så meget kjennskap til størrel-
sen av denne kraft, at man i praksis hadde nogenlunde
sikre tall å operere med. En prøveinnretning som den føl-
gende turde gjøre tjenesten: Skruebolter monteres i en
innretning som tillater måling av de forlengelser som mon-
teringskraften forårsaker. Av forlengelsene bestemmes de
optredende påkjenninger én gang med skruenøkkelen i en
kraftig montørs hånd, en annen gang i hendene på en svak,
samt med og uten underlagskiver for mutteren osv. Der-
med vilde man få fastlagt visse ydergrenser for boltpåkjen-
ningen, som tiltross for manglende presisjon vilde gjøre
skruemontering til en meget påliteligere affære enn det man
nu er henvist til, nemlig montørenes subjektive skjønn og
følelse. Ennu bedre vilde det naturligvis være om der ved
disse eksperimenter blev anvendt en kraftregistrerende
skruenøkkel. Nogen utopisk tanke er det visstnok ikke, at
konstruktøren i fremtiden vil angi med hvilken kraft alle
Bestemmelsen av det sammentrykte tverrsnitts stør-
relse F
, er ofte forbundet med vanskeligheter. Dög volder
en ikke for stor feil i bedømmelsen av F
, ingen nevneverdig
forandring i resultatet av ligningene (11) til (13). Dette
fremgår også av tabell 11, hvor en mindre forskjell i stør-
relsen av n sees å være uten vesentlig innflydelse på stør-
Under praktisk anvendelse av det ovenstående vil det
vise sig nødvendig å foreta visse omregninger av tverrsnitt
og utvidelseskoefficienter. Ofte består nemlig de to deler
som boltene skal holde sammen av forskjellige materialer
med utvidelseskoefficientene a, og a. Med t, 6g t, som re-
spektive tykkelser og under forutsetning av at begge deler
har like store tverrsnitt, fåes den ekvivalente felles koef-
a =al’tl+%’_t_z (15)
PEH +ta _
Eller tverrsnittene kan være av ulik størrelse F
, og F,,
mens materialet i begge er ens, ap. Det ekvivalente felles
(16)
Eller også kan begge ovennevnte tilfeller inntreffe samtidig
108 TEKNISK UKEBLAD Nr. 11 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
