Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 11. 16. mars 1928 - Om monteringskraften i skrue- og kileforbindelser, av N. Baashuus Jessen - Dødsfall: Avdelingsingeniør Halfdan Pedersen - Grunnleggelsen av den norske glassindustri, av P. R. Sollied (slutning)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
å a1’t1.’F2+°°2’t2’F1,
Fp - F; »F » (t, + te)
d.-v. s. i det fiktive substitutt kan a, velges, hvormed F
er ’fastlagt, eller også kan Fr antas, hvormed a; utregnes
av ligningen. |
— Før skruebolter, som i almindelighet har to tverrsnitt,
nemlig av selve bolten F
, og av gjengebunnen F,, gjelder
den med ligning 16 analoge form: .
F
. Pr (1 +1)
Fa:il. F. +ly -F,
(16 a)
DØDSFALL
For fortjenstfull teknisk virksomhet blev ingeniør
Pedersen i 1909 utnevnt til ridder av St. Olav. — Da
han i begynnelsen av 1926 trådte tilbake som avdelings-
ingeniør kunde han se tilbake på 50 års overordentlig
dyktig arbeide som veibygger i vårt land. Han var
også en ivrig turist og et interessert medlem av Den
norske turistforening som han ydet verdifulle tjenester.
ne SA I Ö P : ?
k PT 23 R REP AA EE ÆT A ER
v 11£ RE LE
ERED T F
ATr LHÅ DRE RE
/ 52EE
n - ;
ar Sr45 T REE
= ÖR S n ]
e RR
> EE T : i EÅ
EE E EL L. D R” E PU
% SR Ae I EEEr SAS ER a R en
GE Ne et ee 5272 Å EEP 5
peE i o
EVMra
2 —eE > i M ETd
180 e e A ; SE N
JR £ E
- Prr e
kAS P 5 3 sa e s R Ä
A- l — Ä A : Ä p
:10 e enn
a et E ;
* L
V = la N toö - -
. t kr - e % o
AVDELINGSING. HALFDAN PEDERSEN
døde den 5. mars i en alder av 71 år. Han var født
i Gjøvik den 19. januar 1857 og tok eksamen ved
Hortens tekniske skole i 1873. Han gjennemgikk også
Chalmerska institutet i Gøteborg hvorfra han blev ut
eksaminert i 1876.
- Derefter fikk ingeniør Pedersen straks ansettelse i
Statens veivesen, den etat hvortil hans livsvirke i sin
helhet skulde bli knyttet. Som veiingeniør fikk han føle
gledene og sorgene ved det vandreliv som er så mangen
byggende ingenigrs lodd. Efter en kortvarig tjeneste
ved Veidirektoratet arbeidet han op gjennem årene ved
veianlegg på mange kanter av landet i vest, gst og
nord. I 1884 tilbragte han en tid i’ Dortmund for å
kontrollere og prgve jern for veibroer.
I 1896 blev Pedersen avdelingsingeniør i Valdres og
Nordre land, med bopæl i Aurdal. Da Valdresbanen
skulde anlegges blev han anleggets tekniske konsulent,
og var fra 1903 formann i banens direksjon, en stilling
som -han innehadde helt til sin dgd. Efter kontraktgr
Sgrensens dgd forestod ingenigr Pedersen den resterende
del av baneanlegget frem til Fagernes. I en årrekke
var han medlem av jernbanekomitéen av 1906, og han
var forgvrig en meget benyttet mann i det offentlige.
Han var også en interessert foreningsmann og deltok
i dannelsen av Veiingeniørenes avdeling av N. I. F.
hvis formann han var i flere år. |
Av ingeniør P
. R. Sollied.
(Avslutning fra nr. 9, side 95.)
I desember 1759 blev bokholderen ved Aas Kay Branth
sendt til Nord-Tyskland, hvor han i Pommern engagerte
nye arbeidere, idet Storm så sig nødt til også å opta fabrika
sjonen av det simplere s. k. pommerske eller lybske vindus
glass. De nye arbeidere kom i mai 1760og efter at der blev
bygget en ny glassovn lykkedes det efterhånden å opnå de
av Storm forlangte 18 smeltninger pr. måned. —
Men efterhånden som driften ved Aas glasshytte blev
mere jevn og utvidet blev striden om skogene med Kongsberg
sølvverk mere tilspisset. Allerede i 1741 hadde overbergamtet
protestert mot anlegget av tjæreovner og vitriolverket i
Sandsvær som stridende mot kompaniets oktroi, men uten
resultat. Da så Aas glasshytte i 1748 blev anlagt på gården
GRUNNLEGGELSEN AV DEN NORSKE GLASSINDUSTRI
Volden i Sandsvær protesterte Overbergamtet som før nevnt
på ny, under henvisning til oktroiens 9. og 12. post (som ikke
engang tillot anlegg av kalk- eller teglverk i Sandsvær). —
Men kort tid efter måtte jo det første interessentskap inn
stille sin virksomhet og før det nye blev dannet hadde sølv
verket på auksjon kjøpt de omstridte ,, Løver’’skoge (9: Lauer
skogene), da de skulde være så uthugget at de trengte
forstlig behandling for at verket med tiden kunde få nytte
av dem. .
- Da det nye interessentskap tenkte på å gjenopta driften
ved Aas glassverk, søkte Storm i 1752 bl. a. om at Qualls
privilegium av 1736 måtte bli annulert, så det ikke skulde
kunne anvendes mot kompaniet, videre at det måtte få
(17)
hvor i almindelig praksis 1, kan settes lik t—1,, mensden
nøiaktige verdi — på grunn av at lengden av den del av
skruen, som trer i virksomhet, ikke på forhånd er kjent,
smlgøn.
I i fig. I B — vilde bli
å utregne av:
aa-Vo)
tev
—L > !
O.b.vD D
(*—FT, —
t. I+F;
=
R (18)
(Fortsettes.)
16, mars 1928 TEKNISK U.KEBLAD 109
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
