Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 11. 16. mars 1928 - Grunnleggelsen av den norske glassindustri, av P. R. Sollied (slutning)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
tillatelse til å kjøpe 3 gårder med tilhørende skog til erstat
ning for de nevnte Lauerskoger. Dette blev dog avslått, da
Overbergamtet erklerte, at selv-verket ikke hadde nogen
overfledig skog og da anlegget av glassverket var stridende
mot kompaniets oktroi. ;
Da kompariet allikevel begynte å drive Aas glassverk
måtte man vente aåt det vilde møte sterk motstann. I
november 1755 forlangte Rertexammeret at glasshytten
skulde flyttes, men Stcrm svarte, at da hytten bare brukte
1200 lekter ved om året kunde den ikke ha stor betydning
for Kongsberg og sølvverket, men fastholdtes kravet om
flytning var han villig hertil mot et bidrag av 2000 rdl., da
flytningen vilde koste kompaniet 4000 rdl. Ved kgl. res. av
2. august 1756 blev det imidlertid bestemt at glasshytten
i Sandsvær skulde flyttes til et sted, som var overensstem
mende med kompaniets oktroi; spørsmålet om flytnings
godtgierelse blev utsatt til senere. Storm forslog da å flytte
glassverket til Falkensten, idet har ’oplyste at kompaniet
hadde kjøpt Qualls privilegium.
og at det nu var meningen
å bruke stenkull for ikke å være til hinder for saltverket på
Vallø. Han vedla et overslag, somviste at byggeomkost
ningene beregnedes til 4280 rdl. for glasshytten med inn
redning; videre forutsattes et bidrag på 2000 rdl. samt at
flytningen ikke skulde foregå før om 2 år, da den nye hytte
ikke kunde bli ferdig før. :
Rentekammeret bifallt ikke dette forslag, da Falkensten
ikke tilfredsstillet oktroiens 9. post, hvorfor Storm blev
anmodet om å fremkomme med et annet og bedre forslag.
Nu gikk det nesten fire år uten at der kommer noget nytt
forslag fra Storm, men i april 1760 meldte Overbergamtet
at Voldens glasshytté ennu ikke var flyttet og nu får Storm
en skarp skrivelse fra Rentekammeret med beskjed om at
denne glasshytte nu ikke lenger kan tåles, den må enten
innstilles eller flyttes på kompaniets bekostning.
Dette år og det følgende var i det hele en meget kritisk
tid for kompaniet. Det gjaldt nu ikke bare spørsmålet om
"Volden glasshytte,.men hele kompaniets eksistens og dertil
kom sterke personlige angrep på Storm fra en del av interes
sentene, så enhver annen hadde vel opgitt det hele. Men
Storm var ikke den som vek unna hverken for arbeide eller
kamp; takket være sin store energi, sin uegennyttighet
’og
gode forbindelser beseiret:han alle vanskeligheter og for
annen gang. lykkedes det ham å reorganisere Det norske
kompani. Da han nu skjønte, at Aas (Volden) glasshytte
måtte flyttes, blev en rekke steder undersøkt for å finne det
mest passende, således Hitterdal (Hjuksebø), Trysil, Kragerø
og Hurum (allerede i 1740-årene hadde Overbergamtet, hen
ledet v. Langens o’pmerksor»nhet på Trysil eller Sandviken).
Men først
iaugust 1762 erklærer Storm at han endelig har
funnet et beleilig sted på gården Mo i Jevnaker på Hadeland
og samtidig søker han utsettelse med nedleggelsen av glass
verket på Aas til utgangen av 1764. Også denne utsettelse
blev innvilget og i løpet av 1763 og 1764 blev den nye glass
hytte bygget, men den kom først i drift i november 1765
efter at driften ved Aas kort før var innstillet og arbeiderne
og inventar overført til Hadelands glassverk. ’
Uten å gå nærmere inn på de årelange og vidtløftige
stridigheter mellem kompaniet og Kongsberg sølvverk
eller rettere Overbergamtet vedrørende Aas glassverk,
skal jeg bare kort omtale dens mest dramatiske episode
i 1761. Til tross for det av Overbergamtet utstedte for
bud lot glasshytten også i 1761 hugge den for driften
nødvendige ved i den omliggende skog. Da sølvverkets
holtzførster, Borup, i juli s. å støtte på denne ved lot
han den merke med sølvverkets «kronøks» og da glass
hyttens bestyrer (K. Branth) henvendte sig til Over
bergamtet for å få ophevet denne beslagleggelse, blev
han henvist til Rentekammeret. I stedet ’herfor anmodet
Storm en måneds tid senere vedk. foged (H. Flor) om
å få «relaksert» (9: frigjort) denne ved (det gjaldt
3494 favn) og dessuten sendte han klage til Overberg
amtet og gjorde det ansvarlig for: den forvoldte skade,
som han anslog til 20000 rdl.*). Der fulgte så protester
og kontraprotester o.s.v., men tilslutt fant fogden det
rådeligst å fglge en ordre fra Rentekammeret om å stille
saken i’ bero inntil videre, da den skulde forelegges kon
gen. Imidlertid vandret saken rundt mellem de hgiere
autoriteter og foranlediget en rekke uttalelser, som for
øvrig inneholder mange interessante oplysninger. Som
Kancelliet uttaler inneholder denne sak adskillige spørs
mål «tam juris qvam Tfacti> (d: såvel juridiske som fak
tiske) — bl. a. om vedk. skoger tilhørte Sølvverkets
«circumference», distriktets foged (Flor) hadde solgt ved
av sin egen skogtil glasshytten, bgnderne i Sandsvær
klaget over at de ikke fikk selge sin ved til glassverket
(som betalte bedre enn Sølvverket), Storm, som var
kompaniets direktør var tillike amtmann i Akershus amt
(Sandsvær var forøvrig nettop utskilt fra hans amt),
O.S.V. : i !
Av serlig interesse er den av Storm forfattede rede
gjørelse dat. Christiania 12. desember 1761 med titel
«Species Facti> med en rekke bilag samt en betenkning
over ’d.enne, uten underskrift men formodentlig avgitt av
vicestatholderen (Benzon). Foruten denne siste, som
uttaler en skarp dom ’over Storms og kompaniets frem
gangsmåte, skal også nevnes’ en erklæring fra general
prokureuren (H. Stampe), som foreslår at saken skal
avgjøres av en særskilt kommisjon og i overensstem
melse hermed blev Rentekammeret tilskrevet fra Kan
celliet. Dette var i slutningen av august 1762, men siden
hører man ikke mere til nogen kommisjon, da jo Storm
endelig bestemte.
sig-til å nedlegge Aas glasshytte. -
Stampes erklæring har lenge: foreligget trykt (Erklæ
ringer etc. III (1795), 499), men alle de øvrige foran
nevnfte dokumenter, som er av meget større interesse,
har hittil ikke vært kjent. : : |
I denne for Storm og kompaniet vanskelige tid blev
Storm utsatt for et angrep fra endel av sine medinteres
senter, som søkte å få ham fjernet som kompaniets di
rektør. .Det var familiekretsen Wern & Ancher (Karen
sl. Carsten Tanch og Christine sl. Peter Wærn samt
Ancher
& Wern), som i begynnelsen av februar 1761
"’sendte en klage til grev Moltke over Storms disposi
sjoner, ja de uttok endog en notarialbeskikkelse mot
ham. De blev dog skarpt tilbakevist av Storm, idet han
bl. a. gjør opmerksom på Morten Wærns kostbare og
for kompaniet lite heldige disposisjoner og Storm hadde
visstnok rett, når han hevdet at der ikke fantes nogen
annen i Christiania, som kunde overta direktørstillingen
(både hans svigerfar og statholderen hadde undslått sig)
og det var oéså Moltkes mening. — Imidlertid var Storm
sterkt optatt med å reorganisere kompaniet og fremfor
alt skaffe ny kapital. Av en redegjgrelse fra Storm til
Moltke av august 1760 fremgår, at der til da var gjort
1) I en senere erklæring endog til 26 000—30000 rdl.
110 TEKNISK UKEBLAD Nr. 11 = 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
