Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 11. 16. mars 1928 - Grunnleggelsen av den norske glassindustri, av P. R. Sollied (slutning)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
jalt 32 innskudd så hver aksje med renter var kommen
op ica 15 800 rdl. I overensstemmelse med Moltkes
forslag var interessentene enig i, at hver gammel aksje
skulde deles i 16 nye å 1000 rdl. Av det nye kompanis
160 aksjer vilde de norske participanter få 96, hvorav
man besluttet å overlate lysthavende halvdelen — 48
aksjer å 1000 rdl. -
- Av en redegigrelse fra Storm (dat. 6. septbr. 1760)
får man rede på aksjonærenes kapitalinnskudd samt
renter (5% p. a) fra 11. juni 1751 til 11. juni 1760.
1 1751 blev foruten kjgpesummen 10000 rdl. betalt i
innskudd å 200 rdl., som med 2 års renter blev tilsam
men 12300 rdl. I 1752 blev innbetalt 3 innskudd å
200 rdl. for hvert samt et 7de innskudd på 400. rdl., til
sammen 8000 rdl. mens rentene var 1360 rdl. 72 sk.
I de fölgende år 1754—-60 blev der ialt gjort 25 inn
skudd å 400 rdl; for hver aksje (2—4 innskudd hvert
år) nemlig ialt for hvert år: 12000 rdl, 12000 rdl.,
16000 rdl., 20000 rdl, 8000 rdl., 16000.: rdl. og
16000 rdl. (Lindemans opgave over innskuddene er
altså ikke ganske riktig). De samlete innskudd for
alle aksjer i disse 10 år var altså 116000 rdl.
foruten kjgpesummen 10000 rdl.; hertil legger Storm
renter (5% p. a.) = 31 759 rdl. 15 sk. og kommer så
ledes til at fabrikken har kostet participantene ialt:
157 759 rdl. 15 sk.
I begynnelsen av august 1760 sender Storm sin «Invi
tationsplan til flere Medinteressenters Antagelse udi det
allernaadigst octrojerede Norske Companie» til Moltke
og får kgl. approbasjon på den 10. oktbr. s. å. Planen
er på 55 fol. side og det heter her bl. a. om kom
paniet, at helt fra 1751 «have vi endskiøndt vel og de
øvrige Fabriker ere satte udi Drift, dog vendet vores
Øjemærke derhen, at Glasværkerne kunde sættes i saa
dan Stand, at begge Riger med alle optænkelige Sorter
Glasvarer kunde forsynes.» Efter store omkostninger
og anstrengelser hadde man nu bragt det saavidt at
«alle forlangende Gtasvarer, hvad Navn haves kan,
støbte Speile undtagne, kan forfærdiges af lige, om ikke
bedre Bonitet, end de udenlandske». Der henvises så til
den «allermildeste Regierings Understøttelse», særlig til
innførselsforbudet av 25. mars 1760, hvorefter følger en
spesifikasjon over fabrikkenes daværende tilstand.
: «For at give de høie og respektive Lysthavende
nogenledes Idee om Værkernes Beskaffenhed og nær
værende Tilstand> følger en «specifikation med hos
fgiede annotata> ang. de oprettede verker, nemlig:
a) Hurdalens nyanlagte Skive- og Taffelglassfabrikk,
b) Nøstetangens krystallfabrikk, c) Aas grgnne glass
hytte, d) Minde potaske- og teglfabrikk alle forsynt
med habile og nødvendige arbeidere. De på fabrikkene
og de mange oplagssteder i Norge og Danmark lagrete
glassfabrikata blev anslått til henimot 78 000 rdl. verdi.
Ved full drift skulde de årlige driftsutgifter belgpe sig
til ca. 24000 rdl., mens produksjonsverdien skulde være
ca. 34000 rdl. Videre nevnes: e) Det i Sandsvær an
lagte vitriolverk (med beholdninger til over 2000 rdl.
verdi), men om dette verk anfgres, at man ikke kan
vente sig nogen anseelig fordel av det. f) Ikke å melde
om tjæreverkene, som er under forpaktning såvelsom
den i Trondhjems og Bergens stifter innrettede tang
brenning, der alt med tiden kan bli av importance. —
Endelig oplyses at en ny «taffelhytte» til det s. k. pom
merske glass, må næste år anlegges*) samt at Aas
glasshytte
må flyttes til et beleiligere sted. — Dog kan
«uryggelig fastsettes», at en ny aksjes fulle innkjøps
og innskuddssum ikke må overstige 1250 rdl.
Når der har vært fremsatt tvil om (Lindeman), hvor
vidt denne nyordning virkelig foregikk i 1761, så er det
uten grunn. Storms plan (som er trykt hos Thaarup)
blev vedtatt på en interimssamling, 31. desember 1760
og på den endelige generalforsamling
27. mars 1761.
Grunnen til bgkernes avslutning pr. 31. desbr. 1766 var
at da fratrådte Storm’ som:selskapets direktgr.
Hermed skal jeg avslutte. denne oversikt over de
förste grunnleggende år av den norske glassindustris
historie. Det har her-kun vert hensikten å gi en frem
stilling i store trekk av den ytre ramme uten å komme
nærmere inn på de mange interessante detaljer vedr.
produksjonsforhold, personalia m. v.
Allerede det første kompanis direksjon kom tilslutt
til det resultat, at det var glassfabrikasjonen, som gav
de beste forhåpninger, men det var først stiftamtmann
Storm, som med sin veldige energi overvandt alle van
skeligheter. Til tross for sitt store embede og forskjel
lige private ”afferer, ngiet han sig ikke med den over
ordnete administrasjon av kompaniets mangesidige virk
somhet. Han tok sig så å si personlig av alle saker
både store og små, han førte selv all korrespondanse,
kopibøker og kassabøker (men hver fabrikk hadde sin
«bokholder» 2: bestyrer), innkalte fagarbeidere fra ut
landet, avsluttet kontrakter med funksjonærer, arbeidere
og kommissærer (hvorav der var 17 i 1760), forfattet
vidtløftige instrukser og «hyttereglementer» o.s.v. De
utenlandske arbeidere (tyske, engelske og franske) skaf
iet ham mange vanskeligheter av forskjellig slags —
gjeldssaker, ekteskapelige tvistigheter etc.; da en del av
arbeiderne, som var katoliker, forlangte egen geistlig
betjening, opnådde Storm kongens tillatelse til å skaffe
en sådan (Casparus Deutzmann) fra Kjøbenhavn. —
Med varene — såvel med fabrikasjonen som forsendelsen
var der også mange vanskeligheter — man grøsser jo
når man leser en ordre fra Storm om å sende en kasse
«nøgne jomfruer» ’eller endog at der skal slipes «navn
og trone» på 200 stkr. «nggne jomfruer>, — men det
var bare en av de mest gangbare typer av vinglass.
Der var forgvrig en broget mangfoldighet av varer iser
av drikkeglass, flasker og fater som Dantziger Kelchen
eller Trondhjemske brennevins spitsglass o.s.v., lyse
kroner og lyseformer, sylteglass, lavendelflasker, tobakks
dåser, blekkhus — og nattpotter; der var også «hauge
klokker»>, apotekerglass, elektriserkuler og en ’sjelden
gang nogen «chymiske piecer». |
?) Anlegget av dette Biri glassverk kom p. gr. av for
- skjellige vanskeligheter (elvebrudd, flere arbeideres
utkommandering til Holstein) først i full drift 1766.
16. mars 1928 TEKNISK UKEBLAD 111
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
