Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 11. 16. mars 1928 - Teknikkens tidsalder - Teknisk terminologi: Spiralfjær — skruefjær, av Paul Sagberg og R. Lutz
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TEKNIKKENS TIDSALDER
l anledning innvielsen av et nytt radiolaboratorium
for amatgrer i Berlin holdt prof. dr. K. W. Wagner en
tale, hvor han kom inn på teknikkens stilling /til det
moderne samfund. Talen inneholder så meget treffende,
at vi nedenfor gjengir et utdrag i oversettelse:
«Vi lever i en tidsalder som er kalt teknikkens, der
ior må vi gnske velkommen og efter evne støtte en
institusjon som har satt sig som mål å utbrede teknisk
forståelse og teknisk sans i folket. Teknikken har gjen
nemtrengt hele vår livsførsel, den håndverksmessige
torm for fremstilling og fordeling av gods dør ut, og
såvel hver énkelt som hele samfundet
er blitt avhengig
av teknikkens frembringelser i en grad som vel de fer
reste idag riktig er klar over. Man behøver blott å
forestille sig at jordens skatter av kull og petroleum
en dag er uttgmt. Den tilstand som vi har oplevet i
verdenskrigens to siste år vilde vere å anse som rent
paradisiske, sammenlignet med den katastrofe som da
vilde ramme menneskeheten, 1 første rekke Europa.
Pleie av teknisk sans og teknisk forståelse er derfor
den nødvendige motvekt mot de farer som truer Ooss i
vår avhengighet av våre egne tekniske frembringelser.
Dog er det ikke bare dette rene nyttehensyn som
gjer oss det til plikt å pleie og utbre teknisk ånd, med
jernhård ngdvendighet fölger denne plikt av vår kulturs
behov.’ Det er kun få det er gått op for at blandt sam
tidens kulturfaktorer står teknikken i første rekke. Det
er en utbredt mening at teknikken, i motsetning til de
anerkjente, kulturfaktorer, religion, moral, rett, kunst og
videnskap, må henregnes til de for menneskehetens kul
turelle hgide likegyldige former for livsførsel. En sådan
tåpelighet kan naturligvis kun opstå i hjerner som ikke
kjenner teknikken og dens vesen. Som kjennemerke på
det vi kaller kultur regner vi dens skapende og opdra
gende verdi, dens evne til å fremme opbyggelse og
estetisk nydelse. Hvem tør hevde at teknikken for tiden
med hensyn til skapende kraft står tilbake for kunsten
på de fleste områder, eller for de fremskrittsvenlige
videnskaper? Den som kun har den minste sans for
tekniske ting vil. måtte fgle den store estetiske nydelse
somsynet. äv et av teknikkens storverker gir oss, det
være sig en dristig brohvelving, et fremadbrusende hur
tigtogslokomotiv, et gigantisk valseverk, en kjempe
damper eller et velbygget radioapparat som fremtryller
fjerne tildragelser for lytterens øre. Der gies få ting
som kan sette fantasien sterkere 1 bevegelse enn mangé
av disse teknikkens verker som beskyldes for å være
nøkterne. Er da ikke teknikkens verker: like så vel som
kunstens barn av fantasien, hvis dristige flukt nok ledes
av matematiske formlers logikk og av ubøielige natur
lovers tvang, men ikke hemmes herav. Det samme gjel
der jo f. eks. i høi grad musikken. Således erkjenner
vi at der i teknikerens virke råder en skaperkraft hvori
kunstnerens fantasi og den lærdes visdom åpenbarer
sig i samme grad. : - : å
TEKNISK TERMINOLOGI
: *8PIRALFJÆR — SKRUEFJÆR
” IT: U. nr. 4 taes der et par meget påkrevde spatak
i vår sproglige Augiasstall. Det vilde være meget ønske
lig, om vi ingenigrer mere mannjevnt passet på å holde
vårt hjørne av’dennestallen mere fri for de mest skjem
mende ting. Meget kan man jo uten betenkning skufle
ut uten videre; men når det gjelder forandring av den
tilvante terminologi, vil det dog være tilrådelig å tenke
sig godt om, før man skrider til aksjon. Således vilde
det være meget tvilsomt, om man gjør riktig i å ombytte
benevnelsen «spiralfjær» med «skruefjær» når det gjel
der en cylindrisk - spiralfjer. /Den i planet liggende
såkalte matematiske spiral er nemlig ikke nogen proto
typ for spirallinjen, likesålite som den plane spiralfjer
ikke har og ikke bgr ha noget monopol på benevnelsen
spiralfjer. Uttrykket spiral betyr egentlig en snegle-
linje, som selvfølgelig ikke behøver å ligge i et plan.
(Fransk: Spire og spirale — sneglevinning og snegle
linje. Hélice — både skruelinje og sneglevinning. Det
italienske ord spira benyttes både om:skruegjenge og
snegleformig gang o.s.v.). - Betegnelsen spiral har da
også i uminnelige- tider vært anvendt for spirallinjer i
en hvilkensomhelst flate og uanset om spiralen har hatt
konstant stigning eller ikke. Skruelinjen er derfor egent
lig en cylindrisk spiral med konstant stigning.
De almindelig anvendte spiralfjerer deles logisk og
riktig i 3 grupper: plane, koniske og cylindriske spiral
fjerer. Tyskerne og tildels danskerne bruker beteg
nelsen «skruefjer» om de cylindriske fjærer; men det
forekommer mig ikke å vere grunn nok til, at vi skal,
adoptere denne benevnelse. Strengt tatt kan en sådan
cylindrisk fjer ikke engang utfgres efter en skruelinje.
Ved begge ender, hvor kratten angriper, må fjeren efter
hånden "avvike. helt fra skruelinjen, enten det er en
trykkfjer eller en strekkfjer. Dertil kommer at en over
gang til benevnelsen skruefjer vilde medigre både mis
torståelser og andre kjedelige konsekvenser. Et spiral
hor måtte man således par conséquence kalle et «skrue
bor». Reflektionerna gjöra sig sjelva.
I sin iver for å forbedre sproget kan man jo lett
durnpe op i enkelte forvirrende uttrykk. I verdenskrigens
förste år kom der således en sprogmann og lerte oss
at det var uriktig å si «ukampdyktig». «Det er nemlig
ikke noget som heter «ukamp». og det bør derfor hete
«kampudyktig». Dette hoppet vi naturligvis på med en
gang og begynte å sette motsetningspartikkelen «u» midt
inne 1i adjektivet for enkelte sammensatte adjektivers
vedkommende. Den greie regel, at motsetningspartikkelen
når den da benyttes skal settes i spissen av ad
jektivet, hvor sammensatt dette enn er, hvilket såvidt
jeg vet er en fast regel i -alle civiliserte sprog, slog vi
simpelthen
en strek over, og sprogets forenklingsprocess
tikk et skubb i «den retning høna sparker». Snart be
gynner vi vel også å skrive «elskuverdig», for det er jo
ikke noget som heter «uelsk»! Resonnementets ensidig
het bringer uvilkårlig tanken hen på Erasmus Montanus.
sk
Paul Sagberg.
Da der må legges stor vekt på Den tekniske hgiskoles
praksis i den tekniske terminologi, har redaksjonen tillatt
sig å forelegge ovenstående innlegg for hr. professor
R. Lutz, som velvilligst har tilstillet oss følgende ut
talelse:
I det mig forelagte innlegg fra hr. ingenigr Sagberg
angående Deres’ notis i «Teknisk ukeblad> nr. 4/1928
om fjerbetegnelser går hr. Sagberg ut fra sprogbruket
i det ene eller det annet land. Sådant kan være påkrevet
i tilfeller, hvor en annen bedgmmelsesmålestokk for den
tekniske terminologi ikke eksisterer. Men det fgrer
undertiden ut på skråplanet. Ingenigrer vil lett adoptere
det lands tekniske uttrykk, de har arbeidet i, og følgen
vilda bli et visst kaos i et land som Norge, hvis inge
nigrer frekventerer en god del av verden. Dertil kom
mer den sedvanlige. definisjonsvanskelighet som optrer,
når et i’ almindelig sprogbruk anvendt ord skal få en
pointert teknisk betydning, altså så å si skal tilspisses
t teknisk retning. : |
Har man derfor et kriterium for et eller annet ut-,
trykks’ berettigelse, som internasjonalt er anerkjent, så
skulde man også benytte sig av det. ’Et sådant kriterium
foreligger i matematiske betegnelser. I matematikken
har en spirailinje såvel som en skruelinje en ganske
bestemt karakter; ergo skulde man også betegne fjerer
som viser den ene eller den annen karakter, på en til
svarende måte. — Jeg er således helt enig i hr. redak
tørens foran citerte notis. |
Det er naturligvis riktig, hvad hr. Sagberg anfører,
at under sådanne forutsetninger betegnelsen «spiralbor»
blir misvisende. Men anvender man i dette tilfelle en
misvisende betegnelse, så er dette dog ingen grunn for
nu å gjøre også det samme for fjær.
R. Lutz.
112 TEKNISK UKEBLAD Nr. 11 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
