Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 12. 23. mars 1928 - Kullenes nye tidsalder, av Karl Bay
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
75; ÅRGANG
DEN POLYTEKNISKE FORENING
> REDAKTØR: THV. HOLMBOE, INGENIØR, M. N. I. F. 23. MARS 1928
nnnn INNHOLD:
Kullenes nye tidsalder. Om monteringskraften i skrue- og kilefo;bindelser. Trondhjems elektrisitetsverk. Rustfrie og syrefaste stållegeringer.
> Den tekniske voldgiftsrett, Litteratur. Foreningsefterretninger. Notiser,-
IlllIIllllliIllHlllllllllIl’llllllilllllllllllllIillllllillllllllllllllilllllllliilllllllllllllIlllllllllllillllllllIlllllllill’lllllllllllll|||l|||l||lllllllllllllllllllllllilllllilIlIII||IlIlIilIIHIIIHIIHIIIIHIIII|Ill|lliIIHIIIIIIIIHIIIIIIHIIIIlIIIlIIIHIIHIIIIIIIHIIIIIIIIIIIIIlIlIIllI
Foredrag av direktør Karl Bay i N. I
Det er vel 600 år siden at kullene begynte å få alminde
ligere anvendeise som brensel til opvarmning, og utnyttel
sen av kullene på denne aller enkleste måte varte vel i ca.
500 år. Det var nemlig først i begynnelsen av det 19. år
hundre at kullene fikk sin betydningsom energikilde
og der
ved kom til å spille sin dominerende rolle i verdenshushold
ningen. | :
’ Man visste altså i denne tid ikke noget bedre enn å brenne
kullene op, først i et forholdsvis langt tidsrum for å skårfe
varme og dernæst i forholdsvis nyere tid også for å skaffe
kraft. Omtrent samtidig med utnyttelsen av kullene som
kraftkilde ved direkte forbrenning lærte man ved omvand
ling til koks å anvende kullstoffet i kullene som reduksjons
middel for jernmalmen og samtidig å fremstille lysgassen og
utnytte denne som lys-, varme- og kraftkilde. Erindrer man
så for fullstendighets skyld kullenes biprodukter ved frem
stilling av gass og koks, så har man stort sett et billede av
hvordan kullene blev utnyttet i det 19. århundre og hvad
der gjorde dem til en verdensmakt. = -
Men så kom den tid da man lerte å kjenne og utnytte
jordoljen som energikilde samtidig som kullene fikk en sta
dig sterkere konkurrent i utnyttelsen av den naturlige vann
kraft som lys- og kraftkilde. Hermed mente man at kullene
store rolle var utspilt og at de i fremtiden måtte nøie sig
med en mere beskjeden stilling’/i verdenshusholdningen.
Kampen om oljen var begynt.
Det skulde imidlertid ikke vare lenge før kullene gjennem
"den påtrengende konkurranse viste nye sider og egenskaper
- som sikkerlig langt fremover vil komme til å vise at de vil
holde stillingen som den almindelige kilde for kraft, varme
og kunstig lys i verdens industrielle liv og i husholdningen.
I foredragets titel har jeg antydet hvad der vil skape denne
kullenes nye tidsalder, nemlig en bedre utnyttelse av ener
gien ved forbrenning som kullpulver og en anvendelse av
kullene som råstoff for fremstilling av oljer og bensin.
Innen jeg går over til å omtale disse utnyttelsesmulig
heter kan det være på sin plass å se litt på verdensforrådet
av kull sammenlignet med de antagelige forråd av naturlige
oljekilder. Men først skal vi stille oss det spørsmål, hvad er
egentlig kull? — Det vi almindeligvis kaller stenkull er en
blanding av tallrike faste, halvfaste og enkelte mer eller
mindre flyktige bestanddeler av organisk natur. Efter de
res sammensetning består disse kullenes bestanddeler over
veiende av kullstoff, vannstoff og surstoff, mens mengden
av svovel og kvelstoff spiller en underordnet rolle som ele
menter i stenkullenes opbygning. Man kjenner så godt som
intet til den -kjemiske könstitusjon av hver enkelt av de
t
KULLENES NYE TIDSALDER
KULLPULVERFYRING, OLJER OG BENSIN AV KULL
stoffer som bensin og oljer.
tabell viser:
F. Oslo avdeling den 23. mars 1928.
tallrike kullstofforbindelser som er presset sammen til de
faste, hårde stykker man kaller kull. Ved ekstraksjon har
det visstnok vert mulig at utskille nogen få prosent av den
samlede stoffmengde og herav igjen å isolere små mengder
av ensartede kjemiske forbindelser, men av disse brekdeler
i forhold til den samlede stoffmengde
å trekke slutninger
om kullene selv er ikke mulig, og det ikke minst på grunn
av at de ekstraherte produkter er flyktige eller halvfaste,
mens kullene selv som bekjent er en fast substans.
Er det kanskje dette ukjente eller næsten hemmelighets-
fulle ved kullenes’ kjemiske sammensetning som lenge har
skjult de muligheter kullene nu viser sig å ha? Det er ialle
fall bl. a. ved et nærmere studium av kullenes dannelses
måte i naturen at man har lært direkte å overføre kullenes
umettede kull-vannstoff-forbindelser til flytende kull-vann-
Verdens kjente kullforråd utgjør 7400 milliarder-tonn og
fordeler sig på de forskjellige verdensdeler ’som tøigende
Millioner tonn
— Med det nuværende forbruk vil verdens kjente kullforråd
strekke til for 550 år. For oljeforekomstenes vedkommende
har man naturligvis ikke så sikre data å holde sig til som
for kullforekomstene. Verdens oljeforråd blev i 1923 anslått
til ca. 7 milliarder m?, hvorav halvparten i Nord- og Syd-
Amerika. Med tillegg av hvad der siden 1923 er opdaget av
oljekilder regner man idag at de hittil kjente kilder vil vere
uttømti løpet av 40—50 år, såfremt forbruket skal fortsette
å stigesom det har gjort i de siste 10 år. En sammenligning
mellem verdensproduksjonen av kull og olje viser at olje
produksjonen for tiden utgjør ca. 10 % av verdens kull
produksjon, og at den har vært jevnt og sterkt stigende
i den siste menneskealder. Disse forhold ”er illustrert i
fig. I. !
Detkan i denne forbindelse også ha sin interesse å se på
kontinentenes produksjonsandeler av olje og kull i nogen
lunde det samme tidsrum. Det vil av fig. 1/ sees at for oljens
vedkommende var produksjonen i 1902 omtrent like stor
i Europa som i Amerika, mens produksjonen i Asia var for-
Europa ............ 785 000-(herav Spitsbergen 8750)
Amerika ........... 5 106 000 - - ;
AÅSid ............... 1 280 000 å
Afrika ............. 58 000 ;
Australia............ 171 000
Sum ............. 7400 000 > P
TEKNISK UKEBLAD
q
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
