Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 12. 23. mars 1928 - Kullenes nye tidsalder, av Karl Bay
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
$
: holdsvis liten. I 1906 produserer Amerika den overveiende
: del av oljer, mens såvel Europas som Asias produksjons
. . andeler begge er brøkdeler i forhold til den hele produksjon.
; . For kullproduksjonens vedkommende stiller forholdet sig i
r den samme periode anderledes, idet som det vil sees, pro-
F — duksjonsfordelingen av kull i 1926 er omtrent den samme
235 som i 1902.
»L | : Av de her nevnte data vil det fremgå at varigheten av
’ de naturlige oljekilder er forholdsvis ringe og at der skal op-
& .dages ganske betraktelige nye kilder for å tilfredsstille det
- stadig stigende behov. Det skal meget til at ikke oljekildene
v ebber ut med vårt århundre. — Tilgangen på nye store olie
å kildermå nemlig sies å være usikker, mens man allerede har
p6 konstatert veldige kulleier, som vil strekke til for mange
Sa hundre år fremover.
å Æ Det har i vår tid medrette vært erkjent å være av stor
, - betydning både politisk og økonomisk for en nasjon å be-
sidde egne oljekilder. Dette forhold i forbindelse med den
/.. knappe tilgang på naturlige oljekilder førte til kampen om
p oljen. Man har fryktet hvad denne kamp vil føre til, men
’*"* nu, da man bevislig kan gjøre sig uavhengig av jordolje ved
e å overføre det faste stoff vi kaller kull til alle slags flytende
x brennstoffer, vil kampen om oljen miste noget av sin far
lige karakter. - | Z :
T Foredling eller en bedre nyttiggjorelse av kullene har i
E. o de siste 10—15 år vert gjenstand for en stor og stadig sti
æ gende opmerksomhet i alle civiliserte land. Spørsmålet har
W— vært behandlet på en rekke kongresser og konferenser, hvor
A de efterhvert opnådde resultater har vært fremlagt og disku-
tert. Jeg nevner bare ~The World Power Conference” i
t4OO -
S MARG
AAM
ELLEM
1100 "Å
m
WI!ØIIIIIIIII
A
ET n Pnr er
3s 100
LEL LER
ä ;
LEL
200 !lllilllllå
| R
100 .l––i..
1900 04 08 2 16 20 24
Fig. 1.
Å,
London i 1924, og spesielt ~ International. Conference on
Bituminous Coal” som holdtes i Pittsburgh i november
1926. Selvfølgelig har fagbladene hyppig inneholdt artikler
som viser med hvilken betydelig intéresse utviklingen føl
ges og drøftes. At de herhen hørende spørsmål er kommet
oss nærmere inn på livet, kan man slutte derav at de alle
rede har funnet vei til dagspressen. Diskusjonen har natur
ligvis vist at meningene er delte om den beste eller kanskie.
bedre sagt den mest økonomiske måte å foredle kullene på.
Dette gjelder dog ikke så meget overføringen til og bruken
av kullpulver som forVandlingen av kull til oljer og bensin.
Problemet kullpulverfyring er helt løst, såvel økonomisk
som teknisk og store moderne dampkjelanlegg utstyres nu
kurant med kullpulverfyring. Men også til jernbaner og
dampskib har denne fyringsmetode allerede funnet veien og
blandt annet vist at den kan -konkurrere med oljefyring.
Man lover sig også meget av kullpulver som erstatning for
olje til forbrenningsmotorer, og det var jo også dr. Diesels
oprinnelige tanke å anvende kull til sin motor istedenfor
den nu benyttede olje. — Ved kullpulverfyring blir kull
pulver av en melaktig finhet sammen med luft blåst inn i et
fyrrum uten rister, hvor det i svevende tilstand antendes
omtrent momentant. Dens prinsipp beror på at det finmalte’
pulver forbrenner hurtigere og bedre enn de faste kullstyk
ker. Dette kommer av at de finpulveriserte partikler som
kan ha et gjennemsnittlig tverrmål av 1/,, mm, byr en for
holdsvis betydelig sterre overflate for luftens angrep enn
det tilsvarende kvantum i større stykker. .Jo finere kull
pulveret males og jo bedre det blandes med forbrennings
luften, desto gunstigere blir fyringen, idet dentil forbren
ningen nødvendige luftmengde nermer sig den teoretisk rik
tige størrelse. | |
En annen forutsetning for den kjemiske forbindelse mel
lem kull og surstoff er forbrenningstemperaturen. På grunn
av kullenes slette varmeledningsevne tar det minutter, selv
i fyrrum med høi temperatur, før varmen trenger gjennem
nøttestore kull, mens en tilsvarende ophetning av kullpulver
partiklene skjer i en liten brekdel av et sekund.. På grunn
herav; og fremforalt pågrunn ’av den intime blanding av
kullpulver og den nødvendige luft, skjer forbrenningen av
kullpulveret som det benyttes i de vanlige industrielle anlegg
gjennemsnittlig i løpet av 1 til 3 sekunder. — Der hvor det
gjelder å utnytte de ved kullpulverfyring opnåelige høie
temperaturer, som er en av dens vesentligste fordeler, viser
kullpulverfyringen de samme egenskaper som olj’efy’ringen,
men denne er økonomisk overlegen på grunn av de lavere
driftsomkostninger.
Den største tekniske fordel ved kullpulverfyring består
deri at strålevarmen som ved andre fyringsmetoder ikke blir
tilfredsstillende utnyttet, her kan nyttiggjøres i en meget
høi grad. De nyeste bestrebelser går derfor særlig ut på å
konstruere fyrrummene således at strålevarmen blir best
mulig utnyttet og samtidig å avlaste murverket for de heie
temperaturer. o
Kullpulveret kan efter ønske enten fremstilles i særskilte
opberedningsanlegg, de såkalte centralmølleanlegg, eller i
forbindelse med hvert enkelt fyrsted, i enkeltmølleanlegg.
Erholdes pulveret fra et centralanlegg, anvendes der foran
hvert enkelt fyrsted en beholder hvortil pulveret kan føres
gjennem rørledninger over avständer inntil et par kilometer,
mens man over lengere avstander må betjene sig av f. eks.
jernbanetransport-i dertil innrettede vogner. — - |
I opberedningsånlegget blir kullene knust og malt. Inne
holder kullene over en viss fuktighet, må de dessuten tørres.
116 TEKNISK UKEBLAD Nr. I2 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
