Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 12. 23. mars 1928 - Kullenes nye tidsalder, av Karl Bay
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Transporten av det ferdige pulver gjennem rørledninger som
for det meste har en diameter av 5—15 cm, skjer ved trykk
pumper efterat pulveret er tilsatt endel luft, hvorved blan
dingen blir flytende. ’ Kullpulveret kan også gjøres flytende
ved ophetning. Rerledningstransporten er enkel og effektiv.
Fra rerledningen går pulveret i de tettsluttende beholdere.
Disse er bygget således at pulveret taes ut nedentil gjennem
en trakt, idet denne er forsynt med en dertil innrettet snekke
som reguleres av en ventil. Ved hjelp av en annen ventil
tilføres pulveret luft i snekken, den såkalte primærluft.
Blandingen av kullpulver og luft blir derefter blåst inn:i fyr
rummet gjennem en eller flere brennere. For det meste, og
serlig ved dampkjeler, blir på denne måte ikke all den nod
vendige luft tilført pulveret, men den manglende mengde
blir suget eller trykket inn i fyrrummet gjennem hensikts
-messige åpninger i veggene. Det er den såkalte sekundær
luft som blir innført, således at man får den best mulige
blanding mellem kullpulverforbrenningsgassene og luften.
Under fyrrummene blir slagg eller askekamrene som regel
utbygd traktformig, så det nedfallende slagg lett kan fjer
nes. Ved de fleste kjeler har det vist sig hensiktsmessig å
sørge for en avkjøling av de ennu flytende nedadsynkende
slaggpartikler ved hjelp av en vannavkjølet rist. Endel av
askepartiklene som er lettere enn kullene, går gjennem skor
stenen, men ikke i sådan mengde at det har vist sig å bli
til nogensomhelst plage. Gjennem den forøvrig fullstendige
forbrenning er man ved kullpulverfyringen kvitt røkplagen.
— Ved enkeltmølleanlegg fåes den primære luftstrøm direkte
fra møllen. å :
- Til fremstilling av kullpulver kan benyttes alle slags kull
fra brunkull til stenkull. Videre bestemte sorter koks og
halvkoks samt endelig torv. Hvad man skal bruke, beror
. naturligvis meget på den enkelte bedrifts adgang til de for-
skjellige brennstoffer og markedets stilling. I Tyskland er
80—90
% av det anvendte kullpulver fremstillet av sten
kull. Inneholder disse over 3 til 5 % vann, må de tørres før
formaling finner sted. Det samme er tilfelle for brunkuls
vedkommende for et vanninnhold av over 15 til 20 %.
Askeinnholdet kan ved kullpulverfyring være betraktelig
høiere enn ved almindelig fyring, især ved lett antendbare
kull. Kullpulverfyringen stiller også mindre krav til inn
- holdet av flyktige bestanddeler, idet en lav prosent herav til
en viss grad kan utlignes ved forvarmning av forbrennings
luften. Kull av forholdsvis heit askeinnhold og mindre inn
hold av flyktige bestanddeler må forøvrig males finere enn
de bedre kullsorter. Da såvel tørring som en ekstra fin
maling av råstoffet fordyrer fremstillingen av kullpulveret,
har det i flere tilfeller vist sig lønnsomt å anvende gode kull.
Man har endog gått til å knuse og pulverisere stykkullene.
— Det er altså ikke bare avfallet og de mindreverdige kull som
— benyttes til kullpulver. Hvilke kull det lønner sig å bruke,
— må nærmest sies å avhenge av hvilke temperaturer man øn-
Era o o
— osker å opnå, de lokale forhold og transportforholdene, men
— som $agt kan alle slags kull brukes. De beste har vist sig å
være gassflammekull med lite askeinnhold og et stort inn
hold av flyktige bestanddeler av den type som utvinnes av
Spitsbergens tertiærforekomster, hvis kull på ’grunn av sin
sprøhet dessuten er lette og billige å knuse.
p Da det er en fordel at kullene er småfallende når de skal
v — anvendes til kullpulver, har kullpulverfyringen også sin be
e tydning for den moderne kullgrubedrift, idet den økede
anvendelse av maskiner i grubene som må til for å bringe
f» produksjonsomkostningene ned, overalt i verden medfører
— at der produseres en større prosent småkull enn før. — Den
forestilling som enkelte ganger er kommet til orde, at kull
pulver formentlig skulde medføre en forhøiet brand- og
eksplosjonsfare, er ikke riktig. Et kullpulverlager er i så
henseende like så ufarlig som et lager av stykkull. Kun en
bestemt blanding av kullpulver og luft er eksplosjonsfarlig,
når blandingen kommer i forbindelse med en stor og intens
varmekilde. Kullpulver er mindre eksplosjonsfarlig enn
olje og gass.
Kullpulverfyring har vist sig særlig lønnende ved store an
legg, men også ved middels store anlegg og endog små eldre
anlegg har det svart regning å gå over til kullpulverfyring.
I de gunstigste tilfelle har man opnådd en besparelse av
40 94 ogmere i fremstilling av damp ved hjelp av kullpulver
fyring sammenlignet med almindelig fyring. ’ | :
Kullpulverfyringens spesielle fordeler kan sammenfattes
således: 1. Muligheten av å anvende alle slags kullsorter.
2. Lett tilførsel og regulering av brennstoffet. 3. God utnyt
telse av strålevarmen. 4. Høi belastningsmulighet. 5. Stor
élastisitet likeoverfor sterkt varierende damp og kraftforbruk
uten synderlig tap av brennstoff. 6. Lett opnåelse av høie
temperaturer. 7. Røkfri forbrenning. Føies hertil at kjel
anlegget kan settes såvel hurtig i drift som hurtig ut av drift
uten nevneverdig tap av brennstoff, har man stort sett et
billede av kullpulverfyringens fornemste fordeler. — På
grunn av kullpulverfyringens spesielle egenskaper anser man
den som den gitte fyringsmetode ved overgangen til høi
trykks damp. å
Imidlertid går kullpulverfyringen sin seiersgang. Ame
rika går foran. Amerika anvendte for 6 år siden 20 millioner
tonn pulverisert brensel og bruker allerede idag det dob
belte. I Tyskland var i 1927 over 700 kullpulverfyrings
anlegg i drift med et årlig forbruk av 3% mill. tonn kull
pulver. Særlig kan nevnes Klingenberg kraftstasjon nær
Berlin, som utelukkende fyres med pulver av stenkull og
kan levere 240 000 HK.
Betegnende for kullpulverfyringens fremgang er også de
resultater som allerede er opnådd ved metodens anvendelse
på damplokomotiver. De første forsøk hermed i Tyskland
begynte A. E: G. i 1924. Så sent som i januar 1927 blev disse
forsøk av en spesiell fagmann på kullpulverfyringens om
råde betegnet som forfeilet på grunn av opgavens vanske
lighet, men de siste forsøk har vist at et kullpulverfyrt loko
motiv som blev satt inn i ordinær godstrafikk gjennemførte
togruten uten vanskelighet og forstyrrelse i driften. Det
kullpulverfyrte lokomotiv viste sig å trekke ca. 30 % mere
enn et lokomotiv av samme type fyrt på almindelig måte.
Da kullpulverfyring på dampkjeler viste sig så fordel
aktig ved anlegg på land, begynte man å overveie anven
delsen også til sjøs. Man var straks opmerksom på at den
vesentligste forskjell mellem installasjon på land og på et
fartøi er at den begrensede plass ombord nødvendiggjør en
reduksjon av de dimensjoner som brukes på land. Av den
grunn måtte flammestørrelsen reduseres. Dette kan skje
ved endret arrangement av brenneren og ved ytterligere å
finpulverisere kullene. En større finhetsgrad for kullpulve
ret medfører nemlig hurtigere forbrenning og høiere tempe
ratur i ildstedet, hvorved kjelen kan gjøres mindre. Det sy
nes foreløbig å være det beste å pulverisere kullene ombord
efterhvert som pulveret skal brukes, men den raske utvik
ling som foregår på alle områder i forbindelse med kull
pulverfyring, kan snart vise det hensiktsmessig å bunkre
skibene med ferdig pulver. Kullpulverfyring ombord i skib
har sikkert en stor fremtid for sig. Det vises allerede av de
23, mars 1928 TEKNISK UKEBLAD 117
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
