Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 13. 30. mars 1928 - Forstadsbaneproblemet, av Bj. Haukelid - Litteratur - Anmeldelse: Kommunalteknisk kalender for 1928, av T. - Anmeldelse: Coenen, Max: Elemente des Werkzeugmaschinenbaues, ihre Berechnung und Konstruktion, av Sw.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FORSTADSBANEPROBLEMET
INNSTILLING FRA DEN AV NORDISK JÄRNVÄGS
. MANNASALLSKAPS NORSKE STYREAVDELING
NEDSATTE FORSTADSBANEKOMITÉ —
Ovenanførte innstilling er resultatet av det komité
arbeide som Nordisk. Järnvägsmannasällskaps norske
avdeling utfgrte til utredning av forstadsbanetrafikkens
avvikling og gkonomiske stilling i Norge. |
Komitéen, som blev nedsatt i november 1925, bestod
av følgende medlemmer: Direktørene H. /. Darre-Jenssen
(formann), Andr. Falkenberg (viceformann), Tob. Bern
hoft og H. A. Mørk, distriktschet D. Esmark, kontor
chefene L. Foss, N. H. Beichmann og O. Holtmon samt
overingenigr Hj. Schreiner. Cand. jur. A. Jahr og inge
nigr S. Gedde-Dahl har fungert som komitéens sekre
terer. ? eTr
Innstillingen som er avgitt i november 1927, forelig
ger -trykt i et hefte på 36 sider opdelt i 8 avsnitt med
4 plancher i teksten. :
Avsnittene behandler: Private statsdrevne forstads
baners utvikling. — Tabellarisk oversikt over folke
mengdens bevegelser i de distrikter banene trafikerer. —
Forstadsbanenes økonomiske stilling med en rekke tabel
ler visende inntekter og utgifter for flere år tilbake og
op til våre dager. Muligheter for en billigere avvikling
av forstadstrafikken. — Nødvendigheten av en takst
revisjon. "Konkurranse mellem biler og forstadsbaner,
godstrafikk, samt forstadstrafikkens adskillelse fra fjern
og sporveistrafikken.
En av planchene i boken er et oversiktskart over
forstadsbanene omkring Oslo. En planche viser lengde
profil av de 4 statsdrevne forstadsbaner: Oslo—Ljan,
Oslo—Lillestrøm, Oslo—Sandvika—Asker og Bergen—
Garnes. Den tredje planche gir profilene av de 3 private
baner: Holmenkolbanen, Ekebergbanen og Bærums
banen.
Efter en omhyggelig analyse av de forskjellige stats
og
- privatdrevne .forstadsbaners inntekter og utgifter
kommer komitéen til det resultat, at de faste reisende
som benytter sesongbilletter bringer banen et tap på
1,4—3 øre pr. personkilometer. Dette tap opveies ved
fortjenesten på salg av enkeltbilletter og klippekort.
Forholdene ligger altså således an, at det vilde være
fristende for forstadsbanene å sløife sesongbilletter, men
komitéen finner dog at der bør søkes truffet en ordning,
hvorved de lokalreisende kan sikres en billigbefordring
til sitt arbeidssted, uten at forstadsbanene blir tvungen
til å yde tilskudd til lokaltrafikken. Og for å nå dette
mål, foreslåes der en takstrevisjon. Mens det nu an
vendte system gir sesongtrafikantene et ubegrenset antall
reiser i den tid billetten er utstedt, foreslår komitéen,
at sesongbilletten -skal ’bestå av to deler. Den ene del
består i et fast årlig abonnement, mens den annen del
er et klippekort, Hvorav der taes et klipp for hver tur
trafikanten gjør. Systemet er allerede i bruk i Norge
ved Gråkallbanen og anvendes ved flere utenlandske
baner. Princippet er det samme som det rikstelefonen
har innført her i Norge: En fast årlig avgift for tele
fonen og dertil 5 øre pr. opringning.
’ :
- Det meget aktuelle tema: Biler kontra forstadsbaner
blir drøftet omhyggelig. Bilruter i forstadsbanedistrik
tene kan gjøre stor skade ved sin konkurranse, men da
bilene ikke har så stor transportevne som forstads
banene, så er det utelukket at disse kan erstattes av
rutebiler. Derfor bgr myndighetene gripe regulerende
inn og ved konsesjonen påse at disse 2 viktige trafikk
midler ikke ødelegger hverandre gkonomisk, men sup
plerer hinannen. — I flere land utenfor Norge har man
forlengst hatt sin opmerksomhet henvendt på dette for
hold og derved fått istand samarbeide mellem biler og
baner istedenfor konkurranse. Når rutebilene
-hittil har
konkurrert med banene, skyldes det den omstendighet,
at bilene ikke har betalt sin andel i veislitasjen, denne
ersåledes kommet inn i beskatningen istedenfor i billett
prisen. ;
Godstrafikken i forstadsbaneområdet foreslår komi
téen avviklet ved biler. Disse er istand til å hente varene
fra kjøbmann eller produsent og avlevere samme i huset
hos forbrukeren.
Endelig utreder komitéen i de to siste ’avsnitt for
holdet mellem. forstadsbaner og fjerntrafikk og mellem
forstadsbaner og sporveier. Og den kommer til det
resultat, at forstadsbanetrafikken helst ikke må sammen
blandes med disse.
Forstadsbanekomitéen burde i sin brosjyre også ha
gitt en utredning om. forstadsbanenes innflytelse på
verdistigningen i de distrikter, som bergres av nevnte
baner. Riktignok kan man få et begrep herom når man
leser avsnittet om folkemengdens bevegelse i forstads
baneområdene, men eksempler belyst med faktiske tall
hvorledes eiendommer har vokset i verdi langs de for
skjellige forstadslinjer, vilde nok åpnet ginene på tvi
lende individer for, at forstadsbaner er et ganske annet
effektivt middel til å bringe landområdene i ner tilknyt
ning til byen enn rutebilene er. Derfor vil landarealene
omkring en forstadsbane bli langt bedre utnyttet enn
langs landevéeier trafikert med biler, og herav følger
igjen at verdistigningen langs forstadsbanene blir meget
hgiere enn verdistigningen i de strgk hvor rutebiler be
sørger trafikken. Bj. Haukelid.
LITTERATUR
Den nedenfor anførte litteratur kan anskaffes gjen
nem «Teknisk ukeblad», telefon 20 701.
%
BOKANMELDELSER
Kommunalteknisk kalender for 1928.
Utarbeidet av ingeniør K. J. Beckman.
Norske kommunale ingeniørveseners forening har ved
sin sekretær i et lite hefte på 28 sider samlet en fortegnelse
over arkitekt- og ingeniørstillinger i kommunenes tekniske
administrasjon, med angivelse av stillingenes innehavere,
déres fødselsår og ansettelse
i stillingen, samt angivelse
av medlemskap i arkitekt- resp. ingeniørforeningen. For
tegnelsen omfatter alle de byer hvor der finnes én ordnet
teknisk administrasjon, samt en rekke av de større land
kommuner med sådan administrasjon. Man får av for
tegnelsen også et innblikk i den tekniske administrasjons
ordning i de forskjellige kommuner, idet hver etat er opført
for sig, eller det er angitt hvor alle kommunens tekniske
gjøremål er samlet under en chef. — å
> Man har savnet en sådan teknisk stillings- og personal
fortegnelse for kommunene.. Da dette hefte betegner sig
som ferste utgave, ter man vel håpe at det blir holdt a jour
og fra tid til annen vil utkomme påny. Heftet skulde
egne sig serlig godt for forretninger, agenter og forhandlere
av teknisk materiell, som onsker å komme i forbindelse
med kommunenes tekniske personale. Det koster kr. 0,80,
og ved innsendelse
-av kr. 1,00 i frimerker til foreningens
kontor, Drammensveien 4, Oslo, vil heftet bli tilsendt.
| ; T.
Coenén, Max: Elemente des Werkzeugmachinen
baues, ihre Berechnung und Konstruktion.
-* 146 sider med 297 illustrasjoner
i teksten. Berlin 1927,
Julius Springer. Pris heftet Rm. 10,00.
Foreliggende bok, omfattende verktøimaskinbyggingens
elementer er særlig skrevet for studerende; men også fag
mannen vil kunne finde trekk og vink av interesse og til
støtte for tidligere erfaringer. Beskrivelse av fullstendige
maskiner kommer forfatteren ikke inn på, tvertimot frem
hever han at her ikke er nogen mangel på litteratur og
henviser leseren til Hille, Preger, Meyer m. fl. — Men det
er de enkelte detaljer, maskinelementene som gjennemgåes,
det er en mangeårig konstruktørs erfaring, samlet ved første
klasses firmaer, det viser både innholdet og stoffets ordning.
Bokens 7 avdelinger omfatter: 1) Arbeitsgeschwindigkeiten
und Arbeitswiderstände, — 2) Leistungsbedarf der Werk-
;
vl—
1
|
i
j
d
|
132 TEKNISK UKEBLAD Nr. 13 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
