Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 15. 13. april 1928 - „Bulletin Nohab“
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
En overordentlig interessant banedel er linjen fra Filias
over grubebyen Zongouldak (km 437), langs Sortehavets
kyst frem til banens endepunkt Eregli, 4850 km fra Ir
mak. |
Terrenget er her gjennemgående voldsomt, der blir såle
des bruk for 30—40 tunler, derav en på 970 m og en annen
på 1130 m lengde, samt flere tildels betydelige via
dukter. | ; ,
Sidelinjen utgår som nevnt fra Karabuk stasjon, følger
Aratch-Tchay et par mil, hvorfra den med 20 %/0 stiger
op gjennem en vill fjelldal til heidepunktet ved Fasillar,
ca. 80 km fra Karabuk (1100 m o. h.). Herfra går linjen
ned med 15 9/co til Teharchamba Pazare (760 m o. h.),
for atter derfra å stige op over et mindre pass (850 m o. h.),
hvorfra den fortsetter med fall ned gjennem rimeligere
terreng til Seuyud-Euzu (660 m o. h.), ca. 140 km fra Kara
buk, hvor stasjonen skal bygges i en trang fjellkløft ved
kullfeltene. : .
Nordre banedistrikt har en samlet lengde av 620 km.
Naturen langs banen er rik på kontraster. Treløse distrik
ter langs Kizil-Irmak, delvis sumpegne sonnenfor Tchangri,
dog med fjell i vakre farver som sidekulisser. Dyrkede
marker fra Tchangri og nordover, landskaper av stor skjønn
het forbi Tcherkech, voldsomt terreng ved Hamamli- og
Karabuk-passet med stor skog og smilende landskaper
med smukke landsbyer langs Filiasfloden. - . :
. Langs Sortehavet er hele-strekningen meget vakker.
En reise med banen gjennem dette skogterreng, særlig 1I
Rhododendrontiden i mai måned, med vid utsikt over
havet, vil være av uforlignelig skjønnhet. Banens ende
punkt Eregli er en interessant by med tildels fornem bebyg
gelse og en malerisk beliggenhet.
Sidelinjen fra Karabuk til Seuyud-Euzu går i sin stør
ste lengde gjennem skog, hvor bjørn og villsvin holder
til: - Linjen passerer en rekke landsbyer. Hele distriktet
er bebodd.
Disse baners opgaver er av forskjellig art. De store
landområder med de hundreder av større og mindre lands
byer, som gjennemkrysses og hvor der ialt skal bygges ca
43 nye stasjoner, skal settes i forbindelse med det øvrige
land. Banen skal bringe skogprodukter og malm fra Devrek
og Seuyd-Euzu egnene frem til havet og til Angora-distrik
tet. Den skal bringe kull fra Seuyd-Euzu til de anatoliske
jernbaner og formidle kulltransporten fra Zongouldak
distriktene hvor 28 gruber er i drift, frem til Eregli havn.
Der tales om en eksport av 3 millioner tonn pr. år. Projek
teringen av havneanlegget i Eregli er under utvikling.
Under disse forhold var det ikke å undres over, at
regjeringen tok spørsmålet om banens sporvidde op til
fornyet behandling i sommeren 1927. Banen var beslutte
bygget med 1 m sporvidde, men denne beslutning blev
enstemmig endret av den store nasjonalforsamling, således
at banen nu blir bygget med normalt spor. .Da man regner
med en meget sterk trafikk på linjen Zongouldak-—Eregli,
har spersmålet om bygning av dobbeltspor på denne strek
ning vært under overveielse, men det er dog foreløbig opgitt.
Det er dessuten bestemt, at det frie profil skal gjøres med
eventuell elektriskdrift for øie. .
Forarbeidene på den 480 km lange strekning Irmak—
Eregli har i årets løp (1927) vært utført av 4 seksjoner:
Nr. 1 Irmak—Tcehangri, nr. 2 Tehangri—Tcherkech, nr. 3
Tcherkech—Tefen og nr. 4 Tefen—Filias—Eregli. Tilbake
står dog ennu pr. 1. januar 1928 ca. 30 km kartlegning
langs Sortehavet. På sidelinjen til Seuyd-Euzu foretas
der kun forundersøkelser av et par ingeniører.
Overgangen fra smalt til normalt spor har medført
en betydelig forøkelse av kartlegningen, særlig på 2. og
3. seksjon, da den normalsporede tracé krevde helt nye
linjeforføringer. Da der over disse banedeler, som tildels
går gjennem sterkt kupert terreng, ikke var foretatt for
undersøkelser, har seksjonene måttet ofre meget arbeide
herpå. Særlig har stigningene gitt anledning til mange
undersøkelser og overveielser. Det ledende prinsipp har
vært å søke gjennemført 15%/% stigningen i den ,,tunge”
trafikks retning. Dette er også lykkes, stort sett. Dog har
20 %0. stigning måttet anvendes for å komme over de
største høider, men disse partier er lokalisert til strekningen
Absary—Karadjé—Viran (61 km) og Karabuk—Tasla—
Teppe (58 km). Her vil der altså muligens bli anvendelse
for hjelpemaskiner. — På sidelinjen forutsettes 20
%
anvendt kun østpå i den lette trafikks retning; i den annen
retning 15 9/00. - |
Arbeidsdriften åpnedes på 1. og 2. parsell ved Irmak
den 19. og 21. juli 1927. Ved Sortehavet påbegyntes byg
ningen den 22. oktober på 1. parsell. Foruten dette er to
nye parseller, en ved Irmak og en ved Filias; utbudt til
LE Y
e : T
BULGARBIE As oAndrinople F FÆRDIGE BANER |
-ME - ;
lÅ BS tra eARGE E) ]
”’a E g 0 F et PROJEKTERTE LINJER . |
äw > ;—T__E_ D Sinoper 2n =melK E]2L/NJER UTENFOR. TYRKIET
ar — år
—Z0ungouldak 0 Seugud-Euzu S eee
VdA /r— Ao/ftaidanfarha
—Ø| ÆT LTT 050 m — 200 — 300 — GODKT
STTn A EARE
A T=frack Å ofastamoun; Bafraf, - Kr an e )d E teeB S
FS Samalhrgee A PP Nea Ismid $ns T m = : —
D Hun = &I N G Q Safranboulou o JT = : 50 — TFNSY
L2 l Æ Moudania > Qå_ L Å ø Thermesg = | N
I/ / rousse dBiledjik Y N u N / 7 s ? :
B e Ådiledji > | i ’ ANAmassia Trétizonde ” . Sso k H
ER — Ö / SÖ | A Aexar
%—7 Å — Tehavandi N EskiCheir I. ANGQORA Æ ö*ä&æ Tnkat. mehorok ars , Ale. andropo/
eA YS / AA o RR f TOa H X / ; Ø
*%tå = | O , *v— Irmak N Erivan*
1 -Mytileres
. Yö B P N N : p =
Koutahia % A A Q N bbad eE
s=0 ; | N » NP ; ;’”"’ pt [E Å os
HidetE(eglssa — a | . Yer-/rem A m l - Erzeroum Ne
FX ASmyrne? =SC 4g AMMioun-Karahiss ; H l pt Occi? ”NS
pK%ads O u ’ F Nå
F
A Vdemich Sm vT |. KS Ori : J
% . Tehivril V4 r E , . Priuniat o N
FhlSamosy 4 Öfireh X SÅ L Å Cesartée. Buphrate 3 Å |
t A ;*—’-f’:"x Å N Z £— £ - ! = H
ENikaria== /Öeaké nna VAgheprdin j Æ / C n OM m
Er A D Å. : - — L FA ——
Ls - Bur — V Koma ; fMalatisr, rga/la [_/Öäit//ls— >m oa
F
a . G 4 i N
NV OMougla ; . a I Å å A å R
mom — 7 N åuu-Keuchl %3** F N Wpiarbékir ES T
pt:S&; S B : 6 e
RJS Adalia ’ ÉEregh N J / ,/’ rd*i - AN Oirmiah, E
ess D F LÅ AdanaY V Mardln * bØezireh-ibi-Omar h N
RSP E ss x)’en/e N ” 5keller h NeM + P
F Rhödes N G - !_—._Nl |) .|Zerablous HJr V T es N
Fe Å MBZ0 es _-——_x A 1 S0 Å |
=rlmxm LS a njerandrette V S / 2 X
=;,J
,..— b Alep’ . ; A MossGul N
p
O 47 £ E
pFSSå% å ; e SN
A A S S $ , o d v
=:=—=5-——_’_——— — å ; R £ p D v
.
A V ÖWÅQCG N ’C’*S.O /Kalaat-Chergat & 0-).
F 4 e åHama >" - ; - SVa 9,
— S : æ A ; =%;
Sn
— V.Dämeas. a : ! M
Det svensk-danske selskap bygger baneanleggene Irmak—Seuyud-Euzu—Eregli (via Zongouldak)
og Keller—Malatia—Diarbékir.
150 TEKNISK UKEBLAD Nr. 15 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
