Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 16. 20. april 1928 - Richard Birkeland in memoriam
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIORFORENING OG
75. ÅRGANG
DEN POLYTEKNISKE FORENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE, INGENIØR, M. N. I. F. 20. APRIL 1928
Abn nan nnnn nnERnn nn KRR nERR KRRn An An kE INNHOLD : HKRn nKR nn N nEKn tnERn ERR EKR ERn EKRn nKR An nKRn nE nENt!
Richard Birkeland in memoriam. — Ingeniør Arthur Motzfeldt. — Cylinderstørrelsen ved lokomotiver, — Standardisering og typisering av hus. —
Oslo havn. — Arkitekt eller husbygningsingeniør
? — De tekniske mellemskoler, — Britannias tunge industrier. — Litteratur. — Foreningsefterretninger.
AMnÄ nnnn nÄÄÄn AuÄmmuiu ÄÄÄ AÄAÄÄÄÄduÄÄ ERDRLE ANARI EENAHEEEEDLLDRLE TOHERAU ERLETA LEL MLE
RICHARD BIRKELAND
IN MEMORIAM
Et uventet og meget sørgelig dødsfall inntraff for
leden, idet professor, tidligere rektor ved Norges tek
niske høiskole, dr. Richard Birkeland efter nogen tids
ä . sykeleie efter en operasjon plutselig avgikk ved døden
s den 10. april. Han var fgdt i Farsund i 1879, således
/ bare 49 år gammel.
Richard Birkelands oprinnelige fremtidsmål var det
praktiske ingeniørvirke. Han gjennemgikk derfor Kri-
stiania tekniske skole hvor han tok avgangseksamen
v i 1899 på bygningslinjen. På denne skole kom Birke
— land imidlertid under innflytelse av dr. Elling Holst’s
Ve - inspirerende undervisning i matematikk. Han følte at
han hadde særlige evner på dette område, og han gikk
— derfor inn i gymnasiet og tok artium i 1901, hvorefter
f__r han studerte ved universitetet hvor han i 1903 tok den
— matematisk-naturvidenskapelige lærereksamen.
Birkeland opgav dog ikke teknikken; efter avsluttet
— universitetsstudium var han i 5 år ansatt som ingeniør
- i Statens veivesen, hvor han dels arbeidet ute på anleg
gene dels ved brokontoret. Han var også en tid assistent
og lærer i mekanikk ved Kristiania tekniske skole.
— Derefter studerte Birkeland en tid matematikk i Paris
og i Gøttingen og blev i 1909 stipendiat ved universi-
— tetet. Fra nu av blev den matematiske videnskap hans
— årbeidsfelt. Han tok doktorgraden i 1909 på sin avhand
ling «Sur certaines singularités des équations différentiel-
les». Da professoratet i matematikk ved Norges tekniske
enn
on
p
F e I
L E
p ”*”*”;*Wx*w ”ääf& 0
S i&;m»x»w&w**å 0
eg
- a E 0
c—wä*?&o«* 0 0000
åw’*"h nn *vå*v?&:&
; nw&-%%% ggg,&c’:e::::i—’i:’:iåiä”:1’5 Na A eee
. H_?**xå* ?%u’* e N
. —.S
Am E R
S X&&.——C*’*. PF A F
lS S å 0
B p - 3&5’
000 -E
EF
A —:._—-.:s"i;-’;—;::.i::;:å:;,!g-;:.-;..;*._-_-:;::_:»’__" EE SRS EE S
R p :W&° SE ea RR :.—*.–:g:—:::——:-;—»g—’:
0 RS R J
*:%Mo S Kg&;’&""*åå**"*& T ,.,.-—.,—..;..:;.;,..;.*3.9.—;—:-;&%
R eS a i FSEE SSSSAS R
ås;:x*"; o ’?öå T ö 4»,"**S
RS T0 0
D R 0
. å)D e æ ’»..:-::.;;s-:–5._:.:;:;.å;.—;;;-.:z.x’gg:äf&o".: —
00 %%ä;«l*&x
s M R &WX*
R w”å*;m’**» 0
— EE ea T R
— N =’—-=:_—.:.»;:.-Z’a—::-%::5:5:;:’—:%:%;;&:.55:*?:5:5,g G
N w* S
A *ä*&å*å&å A
k o F
SA E < ’%*xå&?&xxx
; : e a L p SSS
sSS R -
S G in A PR : N
høiskole skulde besettes i 1910 meldte Birkeland sig
som ansøker. Ved sitt matematiske forfatterskap hadde
han da allerede lagt for dagen ualmindelige anlegg for
den matematiske videnskap og fremtredende evner som
lærer. Dertil hadde han-:som.: tidligere praktiserende
ingeniør og som lærer ved Kristiania tekniske skole
erhvervet sig en forståelse av matematikkens betydning
som fundamental videnskap for den tekniske utdannelse,
der gjorde ham særlig skikket for å grunnlegge denne
lærestol ved Høiskolen. e
Ved den nystiftede tekniske høiskole gjorde da også
Birkeland fremragende fyldest for sig. Hans under
visning var preget av hans sterke interesse for emnet.
Han opnådde 1i sjelden grad å vekke studentenes in
teresse for matematikkens abstrakte tankeverden, og
han blev en meget avholdt lærer. Han fortsatte også
ved Høiskolen sitt videnskapelige forfatterskap således
utarbeidet han sin store, utmerkede «Lærebok i mate
matisk analyse» som i første rekke tok sikte på under
visningen ved Høiskolen, men som nok har fått utbre
delse langt utover dennes krets. Det er visstnok den
eneste moderne norske lærebok på dette område. Hans
videnskapelige arbeider har forøvrig spent over tem
melig vide felter; blandt hans avhandlinger finner man
betydningsfulle bidrag om integralligninger, hvirvelteori,
elastisitetslære, Abelske integraler m. m. Og særlig på
de algebraiske ligningers område leverte han fra 1920
utover en rekke avhandlinger hvori han behandlet løs
ningen av n-tegrads ligninger ved hjelp av hyper
geometriske funksjoner, et arbeide som var av stor be
tydning for den teoretiske matematikk, og som har vakt
megen opmerksomhet i den videnskapelige verden.
Dette betydelige videnskapelige og pedagogiske ar
beide formådde professor Birkeland å yde ved siden
av det administrative arbeide som i og. for sig natur
ligvis må legge sterkt beslag på en ny hgiskoles pro
fessorer, og som for Birkelands vedkommende blev enn
mere krevende, da han i mai 1920 blev valgt til Hgi
skolens rektor. Også dette tillitshverv skjøttet Birke
land på fortreffelig måte, inntil han i 1923 overtok pro
fessoratet i anvendt matematikk ved Universitetet.
Ved Universitetet fikk Birkeland den arbeidsro til
videnskapelig fordypelse som hans administrative funk
sjoner ved Høiskolen ikke fullt ut kunde levne ham. Da
han i de forannevnte avhandlinger var trengt inn på
matematiske felter hvor der var stort nylende for den
videnskapelige forskning, har hans altfor tidlige død
avbrutt en videnskapelig produksjon som lovet store
resultater i fremtiden. — Men det han nådde var allike
vel tilstrekkelig til å sikre ham en fremtredende plass
i den matematiske videnskap.
u
TEKNISK UKEBLAD
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
