Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 16. 20. april 1928 - Cylinderstørrelsen ved lokomotiver, av J. A. Thorsen - Standardisering og typisering av hus, av T. K.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
7,6—16,3
% mere og ved 65,2 km/time 24,7—42,8
9
mere damp pr. arbeidsenhet enn de små cylindre.
Ved å gi denne kjel, som det her er tale om, 40 %
større cylindre vil økonomien efter dette være forspilt,
når hastigheten av lokomotivet kommer over c. 36 km
pr. time. At lokomotivene, som de er, har vist sig å
vere meget gkonomiske i forholdsvis hurtiggående tog,
har i denne forbindelse lite å si, hovedsaken er åfå
godtgjort hvorvidt komitéens foran citerte påstand er
riktig eller ei. :
äp > Hadde komitéen derimot antydet, at det muligens
— vilde være riktig under visse nærmete angitte forhold,
hvor disse lokomotiver benyttes, å gjøre bruk av høiere
— damptrykk, vilde der neppe kunne reises nogen berettiget
_ inniiending mot en sådan tanke fra noget sakkyndig
> Ved eksempelvis å løfte kjeltrykket vel 4,5 kg/cm?
vil man, endog ved litt mindre kjel kunne opnå ikke
alene samme største trekkraft som ved 40 % større cy
lindre, men også større økonomi (d. v. s. større trekk
kraft ved samme dampforbruk og hastighet) ved de
større hastigheter enn med det nuværende kjeltrykk,
eller hvis man nøier sig med mindre overhetning av
dampen, minst samme økonomi. Ved en sådan trykk
forøkelse vil hastighet i km/time pr. ekspansjonsgrad
ikke ligge lavere enn c. 9 mot nu efter forsøkene å
dømme 10,67 som foran anslått og 7,6 med 40 % større
cylindre og bibeholdt av det nuværende forholdsvis lave:
trykk. Man vil således samtidig også kunne nå op i
noget større hastighet (8,0:9 — 72,0 km/time), idet
dampen vil kunne tillates å ekspandere c. 8,0 ganger
mot med det lavere trykk c. 6,1 ganger. - M
. Det er ingenlunde min mening hermed å ville ha sagt,.
noget sådant bør gjøres eller burde være gjort. Jeg kjen
ner personlig ikke noget sådant forhold, hvor en sådan.
forføining vilde være hensiktsmessig eller nødvendig.
STANDARDISERING OG TYPISERING AV HUS
. Polyteknisk forening, Trondhjem, holdt møte den rum som skal vere i det.
. Endel av disse rum hører
— 23. mars. Aftenens foredragsholder var arkitekt Claus ’ til enhver almindelig leilighet, det er kjøkken, entré,
Hjelte som behandlet det interessante emne: «Typisering - trapperum, spiskammer, W. C., kott o.s.v. Disse rum:
— ”av hus og standardisering». måtte det være mulig å standardisere. Så kommer de
Selve begrepene standardisering og typisering tren- andre rum som bestemmer leilighetenes størrelse. Stør
. æer en definisjon når det gjelder husbygning, og fore- = relsen av disse rum måtte det vel også gå an å stan
’ dragsholderen vilde uttrykke det slik: Man standardiserer - dardisere. s
ga» de enkelte elementer og typiserer det sammensatte ar- Dette gjelder planen. Med hensyn til opbygningern:
’ beide. Det er ikke nok ved standardiseringens hjelp å *er det verre, hver har sin individuelle opfatning av hvad
få ophevet de små avvikelser som oftest er tilstede mel- som er pent. Denne vanskelighet er dog i avtagende,.
lem ellers temmelig like gjenstander eller arbeider. Det ’ idet utviklingen synes ågå i retning av at smaken sam
— kan gjøres ved at man skaffer sig en oversikt over de ler sig om det tradisjonsbundne igjen. Man skulde så
- i praksis forekommende former for gjenstanden og der- . ledes tro at de nødvendige forutsetninger for å gå til
efter lager en generalnevner for denne, som da altså ’ rasjonell typisering av disse hus forelå.
— blir en standard. En slik standardisering foregikk også . 2. Landsens skolehus ligger allerede nu helt tilrette
—— o1 gamle dager, den var dog av en helt annen art enn — for typisering. De forskjellige deler som huset består
: den som foregår i moderne tid med dens oprivning av - av er igrunnen fastlagt gjennem skoleloven og andre
. alle tilvante forhold og ødeleggelse av tradisjoner. lignende bestemmelser. Klasseværelsene og sløidrum er
å Nu må det hele foregå efter en på forhånd lagt plan, - normalisert, leilighetene bestemt til så og så mange
— omen frivillig, så livets krav også tilfredsstilles. Der må " værelser og kjøkken o.s.v. Det er da også gjort forsøk
Æ skaffes orden i det kaos som nu hersker. Når man skal "på å typisere disse bygninger men forsøket falt ikke
’ lage sig en standard skaffer man sig rede på hvilke heldig ut fordi det kom for tidlig. Det bør nu tas op
— typer det er som brukes i det daglige liv, hvilke krav | igjen, både arkitektonisk og teknisk har vi- nu et godt
— det er som skal opfylles, hvilke materialer det kan være — grunnlag å årbeide på. ;
— spørsmål om og hvilke økonomiske faktorer som spiller Man må også ta hensyn til de forskjellige landsdeler,.
= . Inn. Alle disse data må settes op systematisk og på idet man knytter forbindelser med den avbrutte tradi
— gSrunnlag av dette kan man så utarbeide grupper av — sjon. Men foredragsholderen var av den opfatning at
— typer. Ög når så disse typer er forelagt den interesserte — denne tradisjon har så mange fellestrekk, serlig hvad.
;&å”i. almenhet tll uttalelse blir de til standarder. Ellers blir bygningenes kropp angår, at det måtte kunne gå an å
— det typisering. mygtes i felles typer og bare la husets klededrakt vere
p» Det gjelder åhaså få standarder som mulig og så - Jokal. :
—— mange typer som mulig. De få standarder betyr øko- Foredragsholderen omtalte de forskjellige måter man
— nomi, tidsbesparelse og orden. De mange typer kan bety - kunde gå frem på ved typiseringen, måter som bl. a.
öor
. tilfredsstillelse av berettigede behov, praktiske og este- — er blitt brukt ved Statens boligkontor. Man kan spørre:
öör tiske, nødvendig variasjon og stedlig tilpasningsevne. = hvorfor holder man på med dette arbeide? Hvad opnår
.. Et vindus enkelte deler er standarder i forhold til typen — man ved det? Man kan svare: Fordi man derved er i
— vinduet, men vindueter atter standard i forhold til hele — pakt med tiden og samtidig knytter forbindelsen med
— huset Begrepet typisering av hus må vere basert på = det beste i fortiden. De gode tider i vår bygningskunst
T standardisering av de enkelte deler. Hvis man nu fører — hadde tradisjon og dermed både standardisering og
å dette videre kan man tale om typisering av kvartaler typisering. Reis gjennem en bygd i Trgndelag, helst en
&ir 08 bydeler. - | som ikke har jernbane, og De vil finne både hiusene og
. . Med typisering av hus i moderne forstand er man ’ deres enkelte deler standardisert. En sund utvikling
— Ikke kommet langt hos oss enda, og linjene er ikke blitt — fgrer det med sig. På den annen side går den moderne
. klare. Vil vi ta for oss de hus som lettest lar sig typi- — utvikling ut på utviskning av grenser, industrialisering,
a - Sere blir det de frittliggende boliger og landsens skole- — maskinmessig fremstilling, en til det ytterste dreven
% . bygninger. økonomisering og rasjonalisering. ’ Resultatet blir om
*) 1. De frittliggende boliger. Foruten av de bygnings-. trent det samme. Det hgrer ialfall hverken fortiden eller
a; messige detaljer som dører og vinduer, trapper, beslag, - fremtiden til å sitte hver for sig og gjøre noget som
g listverk o.s.v., kan man si at huset bestemmes av de er mest mulig forskjellig fra de andres arbeide. Ut av
A
E
20. april 1928 TEKNISK A UK EB LA D 150
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
