Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 16. 20. april 1928 - Standardisering og typisering av hus, av T. K. - Oslo havn, av E. Roshauw, av C. V.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
det nuværende kaos vil der komme noget ordnet igjen,
men man må være med så godt man formår og bevisst
årbeide i den retning selv også. |
Det interessante foredrag, som blev ledsaget av in
struktive lysbilleder, høstet varmt bifall. ”Formannen,
herredsingeniør Ystgaard, takket.
Diskusjonen blev åpnet av journalist Røsoch, som
erklærte sig uenig i visse punkter angående typiserin
gen. Det vilde ikke passe å gå ut fra de forøvrig prek
tige og vakre trønderhus når man skulde lage typer
for boligbygning i byer. — Ingeniør /. E. Jørgensen
fryktet for at typiseringen av hus vilde overflødiggjøre
arkitektene. Det kunde komme til det at en hvilken
somhelst ingeniør kunde påta sig å tegne et hus efter
normer, og det vilde ikke være bra. — Foøredragshol
deren kunde tildels være enig med Røsoch, men delte
ikke ing. Jørgensens frykt. Det bygges nu mange hus
som ikke bare ér stygge men også uhensiktsmessige.
Ny Jord, som forøvrig hadde øvet så meget godt, hadde
ansvaret for mange hus som passet dårlig for behovet.
Da var det bedre at folk hadde typehusene å ty til. —
Driftsbestyrer Vo/d kunde ikke innse at de typer som
var utarbeidet og utgitt for å være østlandske hadde
mange forbilleder på de kanter av landet. Østlands
husene hadde store likhetspunkter med de trønderske. —
Forstander Hall gikk i rette med Statens stygge og
uhensiktsmessige embedsmannsboliger, som han mente
skyldtes landbruksingeniørene. Og hvem har i grunnen
ansvar for den stygge boligbygning på landet? — Fore
dragsholderen bemerket tilslutt at med Statens kontorer
kunde det være så forskjellig, det éne kontor hadde jo
odfte ikke rede på hvad det annet foretok sig. T.K.
OSLO HAVN
Sammentrengt referat av overingenigr E. Roshauws
foredrag i P
. F. den 27. mars.
Foredragsholderén gjorde innledningsvis rede for den
utvikling som har funnet. sted fra Håkon den V.s tid
omkringår 1300til nu, idet han med lysbilleder illustrerte
de forskjellige planer som
i årenes løp har vært oppe,
likesom havnens utstyr, kaiprofiler, kraner m. v. nær
mere blev demonstrert. Taleren nevnte at havnens sam
lede kailengde idag var noget over 11 000 meter. Videre
uttalte foredragsholderen at linjene for havnens utvikling
flere ganger har vært opstukket for en lengere fremtid
fremover, således bl. a. ved de senere konkurranse
planer med inndragning av gene i havneområdet. Der
foreligger dog ingen bestemt vedtat plan, idet myndig
hetene efter tidens krav vil ta standpunkt til de for
skjellige avsnitt i havneområdet eftersom dette viser sig
påkrevet, således som fortiden ved Piperviken og
Filipstadavsnittet. I Piperviken begynner arbeidet like
over påske og kaien vil her bli utfgrt med et noget
annet profil enn oprinnelig planlagt. — Om dette av
snitt uttalte foredragsholderen forgvrig at utformningen
var gitt i buktens naturlige linjer og vilde derfor passe
inn i enhver regulering av gater og bebyggelse i Piper
viken. Ved Pipervikens utstikkere vil fjördbåtene bli
anvist plass og fordelt slik ved bryggene at de ikke
får kryssende kurser. I de oprinnelige planer er også
gjort en liten forandring som følge av at Dokveien skal
utlegges med 30 m bredde istedetfor som tidligere forut
satt med 20 m. -
Ved Filipstadkaien var det overingeniørens tanke at
den ytre del skal anvendes til stykkgods og den indre
til kulltomter, idet store skur tenkes anlagt herute.
Der arbeides .nu med det mål for øie efterhvert å
ordne de forskjellige grupper av trafikken hver for sig
pådertil- egnede havneområder. Retningen har således
vært å søke å samle importen, stykkgodset i en tollhavn
i Bjørviken og massegodset i østhavnen og tildels iFilip
stad, mens kystfarten- henlegges til Akershussiden og
Piperviken, som efterhvert befries for fart med byg
ningsmaterialer som cement og sand. |
Under arbeidet hermed har flere ganger spørsmålet
om frihavn vært fremme. En frihavn er som bekjent et
havneanlegg, som i tollmessig henseende betraktes som
utland. De i konkurransen fremkomne idéer til frihavn
med industriterreng er bearbeidet av direktør Darre-
Jenssen i en av ham fremlagt plan for et sådant anlegg
på Lindøen og Nakholmen. Dette krever naturligvis
store summer, og da det dessuten var sterkt delte
meninger, om det overhodet var riktig hos oss å anlegge
frihavn med industriterreng, dukket i de senere år op
tanken om en provisorisk frihavn i Bjørviken, kun for
transitt. Der blev nedsatt en komité og dens tekniske
konsulent, overingeniør Steensgaard, fremla et utkast.
Man kom imidlertid til det resultat at saken ’burde hen
legges. Foredragsholderen trodde dette var heldig, idet
utkastet viser, at man her neppe kan få et frihavns
anlegg som holder internasjonalt teknisk mål. Anlegget
vilde dessuten i sterk grad vanskeliggjøre den videre
utvikling av Østhavnen, som efter foredragsholderens
mening vil komme til å trenge sig i forgrunnen. Her
har man némlig fremdeles den viktigste del av fastlands
linjen igjen, som ennu kan gi plass for minst tre ganger
så kraftig utbygning som f. eks. vårt nuværende hoved
avsnitt Utstikkerne I, II og III på Vippetangen.
En utbygning i den retning som antydet på en med
innkjøp belønnet plan av ingeniør Møen, vilde ligge ut
merket tilrette i forhold til byens centrum og jernbaner,
men blev selvfølgelig av hensyn til jernbanen, eiendoms
forholdene og reguleringen meget vanskelig å utforme.
Man vil imidlertid i tilfelle undgå i vår tid å behøve å ta
standpunkt til spørsmålet om å måtte dele havnen i to
ved en kostbar bro til Hovedøen. — Under utbygning av
Østhavnen vil selvfølgelig ferdiggjørelsen av Sjursøen
spille en stor rolle. Denne g vil gi oss ca. 1600 m. kai.
Diskusjon.
Direktgr Berg-Hansen var stort sett enig i de utvik
lingslinjer foredragsholderen hadde pekt på. Angående
frihavn fremholdt ham, at da dens betydning overveiende
var av tollteknisk art, burde den henlegges dit hvor de
nuværende stykkgodsbåter holder til. Forøvrig frem
holdt taleren at man burde søke å bygge så mange skur
som mulig. Særlig var dette nødvendig i Oslo av hen
syn til regnmengden her. Man var p. g. a. manglende
vareskur sterkt handikappet i forhold til jernbanen som
er adskillig bedre utstyrt i så henseende. -
Arkitekt H. Sinding-Larsen kritiserte tildels meget
sterkt raseringen av øene med tanke om å legge fri
havnen ut på disse. Hvad disposisjonen i havnens nær
het angikk, uttalte han, at man lenge skal lete efter en
by som i den grad som Oslo har snudd ryggen til hav
nen. Begge byens jernbanestasjoner er «klasket» ned
like ved bryggene med den følge at de hemmer disses
trafikkavvikling, og nu vil man ytterligere «klaske> råd
huset ned ved Filipstad. - Man har en redsel for de
store linjer som er rent uhyggelig. Taleren fremholdt
at promenaden langs Frognerkilen vilde vise sig umulig
som en trafikkåre p. g. a. de mange planoverganger for
jernbanens rangerspor. Man skulde heller søke å få en
virkelig trafikklinje for øst-vestgående trafikk og denne
vilde best kunne gå giennem Bygdg Allé Observa
toriegaten Engens gate Rådhusgaten, over den
gjenfyllte del av Bjørviken og videre over til den annen
side mot St. Halvards plass.
Direktgr H. J. Darre-Jenssen: Nå det hevdes at havnen
har utviklet sig naturlig og at den har tilfredsstillet de
behov der til enhver tid har meldt sig, er jeg ikke enig
i at dette er riktig, idet den i 2 perioder ihvertfall har
sviktet, nemlig i slutten -av forrige århundrede og’i årene
like efter verdenskrigen. Hvad dette har skadet vårt
land kan vanskelig omgjøres i penger; en havn bør
vere forut for sin tid, så den kan ta enhver tafikktop
som måtte melde sig. Hos oss har Staten ikke maktet
denne opgave, idet det har vert vanskelig å få de
nødvendige bevilgninger i lavkonjunkturtiden. M. h. t.
frihavnsanlegg har man i Danmark og Sverige ofret
millioner på sådanne. Man har således i Danmark for
lengst frihavn i Kjgbenhavn og i Sverige i Stockholm,
160 TEKNISK UKEBLAD Nr. 16 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
