Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 16. 20. april 1928 - Oslo havn, av E. Roshauw, av C. V. - Arkitekt eller husingeniør? av T. K.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Gøteborg og Malmø. Gøteborgs frihavn koster 21 mil
lioner og frihavnen i Malmø 17 millioner. Våre nabo
land har således stillet sig lange mål, og at vi til dags
dato ingen frihavn har, har utvilsomt satt oss tilbake i
konkurranse .på våre omsetningsområder.
. Veichet O. Ihlen ”erklerte sig uenig med arkitekt
Sinding-Larsen i at det gjelder å føre trafikken hurtigst
mulig gjennem byen. Den trafikk som kun skal ledes
gjennem byen mellem distriktene bør heller ledes langs
periferien som tilfellet er med Londons trafikkplan. -
| C. V.
ARKITEKT ELLER HUSINGENIØR?
Arkitekt Edv. Heiberg, den norske medarbeider i det
kjente danske arkitekt-tidsskrift «Kritisk Revue> holdt
den -24. mars et foredrag med ovenstående titel i Stu
dentersamfundet i Trondhjem. Til mygtet var innbudt
N. IL. F., Trondhjems avdeling, og Trondhjems arkitekt
forening, som begge i stor utstrekning hadde latt sig
representere. A
Foredragsholderen innledet med å omtale de omvelt
ninger som hadde ført til vår tids kulturelle kaos og
som skyldtes en ny klasses opmarsj. Rom blev ikke
revet ned på en dag, og en slik prosess må nødvendigvis
ta tid. Og innen avklaringen og den nye form kommer
må vi tinne oss i å kjempe i individualismens og kapi
talismens kaos. Den nye moral som holder på å bryte
frem er ikke, som den gamle, bygget på kristendom og
forretningsprinsipper, men på samfølelse og ærlighet.
En ny moral vil alltid av den gamles tilhengere bli be
tegnet som umoral, men denne bebreidelse kunde vår
tids ungdom ta med et smil.
Virkelig kunst vil alltid avspeile sin tid, vi vil derfor
finne igjen de samme brytninger i moderne kunst som
i det moderne samfund;: De frie kunster er i full om
formning, idet tyngdepunktet beveger sig bort fra det
beskrivende hen mot det konstruktive — til slike som
arkitektur og ingenigrkunst. De er de byggende ten
denser som tar ledelsen. Spgrsmålet for arkitektene er
da: Skal de fortsette å vere frie kunstnere som før,
uansvarlige likeoverfor den konstruktive utformning,
eller skal de gå over til å bli teknikere, med ansvar
overfor opgaven og samfundet? Kun den kunst som har
sin rot og berettigelse i tiden varer evig.
Likeoverfor disse nye tidsstrømninger kunde man
reagere på tre forskjellige måter. Man kunde forsøke
å drømme sig vekk fra dem, reaksjonært samle på an
tikviteter og lancere bondekultur. Man kunde også som
den gjengse kontordame gi sig det nye i vold; gå på
kino og lese romaner, mensynes virkeligheten, den som
varer fra 9 til 3 på kontoret, er redselsfull. Begge disse
måter å reagere på betegnet foredragsholderen som
dgde. Men man skulde leve livet levende, selv om de
døde er i svimlende flertall. — Så er det biologistene,
hvis store litterere profet er Walt Whitman. Denne
retning anerkjenner alt som er «moderne> og vil støpe
alt om i nye former. Det skal bare anvendes moderne
materialer. En tilhenger av denne retning, Le Corbusier,
bruker jernbetong til skaper og senger i sine siste hus.
. Foredragsholderens eget standpunkt betegnet han
som det kritiske. Efter hans syn skulde man ikke
springe efter alt som er moderne, man skal ikke under
kaste sig utviklingen, men lede den. Denne retning har
intet slagord og intet program. Det er hensynet til sam
fundet som er det avgjørende. . Istedentor følelses
momentet, som før hadde vært det ledende, trær social
økonomien. Nye opgaver krever ny form. En kinomato
øraf er ikke et renessanseslott, men på den annen side
er en stol en innretning som forlengst er uteksperimen
tert og har fått sin konstruktive løsning for meget lenge
siden. Den egner sig derfor ikke for modernistisk om
skaperi. — ZErligheten likeovertfor: opgaven er det först
og fremst som må kreves i vår tid. Denne &rlighet har
vert preket lenge nok — helt fra 80-årene, men arkitek
tonisk uærlighet florerer fremdeles.
For den moderne byplan strekker det ikke til at
arkitekten lager en rekke pene billeder og en sirlig plan.
Byen skal være hensiktsmessig for den som bor i den,
den skal ha greie transport- og trafikkveier, den skal ha
lys og luft og den skal økonomisere med plassen.- Man
måtte komme vekk fra de moderne løsninger av by
planen som falskelig basertes på eneveldebyens cen
tralisering omkring kongemaktens arkitektoniske sym
boler. Den amerikanske boligbygning kunde gi et finger
pek for utviklingsretningen i boligbygningen. Bolig
arkitekturen herhjemme led under efterapningen. Først
apet borgerklassen efter adelens paléer, siden forsøkte
småborgerne og arbeiderne å ape efter bourgeoisiet.
Villaen er ingen løsning av boligen idag, det er en op
gave vidt forskjellig fra boligen for hundre år siden.
Den lavere middelstand gjør sig latterlig
i sin efter
apning av bourgeoisiet, men det vilde foredragsholderen
ikke bebreide den, derimot vilde han bebreide arbeider
nes politiske partier at de har latt disse kulturspørsmål
ligge og ikke forsøkt å danne en ekte arbeiderkultur.
Her har arkitekten en stor opgave. Han skal skape en
billigbygning som svarer til kravene både praktisk og
estetisk efter prinsippet: Den mest overlegne disposi
sjon, det klareste uttrykk for tanken i det hele. Sky
den enkelhet som; gjør opgaven fattigere, elsk den enkel
het somgjør. den rikere!
Til studentene vilde foredragsholderen si at de ikke
skulde være redde for å være dilettanter, for å bryte
med dem som satte sin &re i å tegne smagfullt i en
eller annen stilart. Det er vanskeligere for en «smag
full» arkitekt å slippe inn i kunstens rike enn det er for
en kamel å krype gjennem et nåløie. Ved en rekke lys
billeder demonstrertes bygg hvor formen var gått foran
selve den naturlige løsning av opgavens innhold. Til
slutt bekjente foredragsholderen sin tro på en ny, klasse
løs arkitektur hvor tingene ikke vurderes efter hvad de
ligner, men efter hvad de er.
Foredraget blev lønnet mer sterkt bifall og forman
nen, billedhugger Nic. Schiøll, takket. Den følgende
diskusjon blev både lång og interessant. Professor
Sverre Pedersen imøtegikk foredragsholderen på en
rékke punkter. De gamle institusjoner kristendom og
kirke var ikke avskaffet i Norge, men hadde stor inn
flytelse. I en by som Trondhjem var det riktig at byg
ningskunsten blev påvirket av den rike skatt av arkitek
toniske tradisjoner som er overlevert oss i domkirken
og andre bygg. Foredragsholderen hadde kritisert pro
fessorens reguleringsplan for Stjørdalen uten å ha satt
sig inn i den og dens forutsetninger. Tidens smag,
moteretningen, ligger.
vi alle under for. Men moten
skifter hurtig, og her ligger en av de store vanskelig
heter i å være lærer for arkitekter. Det har vært tider
da smagen har vært enerådende, men taleren håpet at
det vilde komme. tider da fornuften hadde mer å si.
For all god arkitektur var knyttet til fornuften. Vårt
lands opgave var å hevde individualiteten og holde igjen
mot den importerte — tildels uniformerte byggeskikk.
Og her har Norge den fordel at vi ikke har de for
store byer å kjempe med. Det lot sig ialfall ikke gjøre
ä sette op noget «Kritisk Revue>»-skjema
og arbeide efter
det overalt.
Arkitekt Holmgren bebreidet arkitektene at de var
optatt med å lage stil, men det skyldtes meget den
kunsthistoriske utdannelse arkitektene får, den gir en
”tilbgielighet til å sette en stilarts etikett på alt mulig.
Stil er og skal være noget übevisst, den skal skapes av
selve tiden. Fornuften -blir da av sig selv satt i for
grunnen. Men fornuften er ikke alene tilstrekkelig. Vi
må også ta hensyn til det tilvante skal vi opnå hjemlig
hygge og hellig preg.
Journalist Rgsoch hevdet at den vakre form gav sig
selv, når man behandlet materialet med ærlighet og
hadde logisk- planlgsning. . Professor Sverre -Pedersen
hadde også ordet i et senere innlegg, hvor han nermere
presiserte hvilke praktiske og saklige hensyn som stillet
sig i veien for et altfor revolusjonært grep på arkitek
tens opgaver. Dette innlegg høstet meget sterkt bifall.
Ellers leverte, foruten foredragsholderen, professor /. H.
L. Vogt, arkitekt Rode ogbilledhugger Nic. Schiøll og
stud. arch. Boysen, innlegg
i debatten. T. K.
20. apr’l 1928 TEKNISK UKEBLAD 161
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
