Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 16. 20. april 1928 - De tekniske mellemskoler, av N. de L. Kobberstad - Britannias tunge industrier, av Gilbert C. Layton
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DE TEKNISKE MELLEMSKOLER
- I anledning av direktørene Arne Høeg og Jacob Moes
bemerkninger i T. U. nr. 4 og 5 må jeg dessverre be
om å få legge beslag på endel av bladets knappe spalte
rum. ; .
Paragraf 1 i de tekniske mellemskolers plan har
følgende ordlyd: «Den tekniske mellemskoles opgave
er å meddele en teknisk utdannelse, som kan gjøre
elevene skikket til å beklæde tekniske mellemstillinger
f. eks. stillinger som bygg- og murmestre, stillinger som
tekniske assistenter i offentlig og kommunal administra
sjon, som byggeledere, tegnere, kontraktgrer, verks- og
fabrikkmestre, ledere av mindre lysverker, skibsverfter,
fabrikker og andre industrielle anlegg o.s.v.>
. Tekniske mellemstillinger er således hovedbetegnelsen
og de stillinger som er nevnt er kun eksempler som kan
forfleres, idet opregningen slutter med o.s.v. Det
vet dog hr. Høeg også.
Men ikke destomindre plukker han ut enkelte stil
linger, som passer ham, for å vise at det utelukkende
er skolens mål å utdanne: det: han- kaller «driftsfolk».
Det er vel nettop «å gjøre saken uklar for det store
publikum som ikke kan ventes å ha satt sig særlig
grundig inn i den.> >-
Betegnelsen tekniske mellemskoler er visstnok op
rinnelig hentet fra Tyskland, hvor den er fellesbetegnelse
ior alle tekniske skoler som ligger mellem høiskolene
og aften- og elementærskolene. Altså en mangfoldighet
av skoler med kurser på 14 op til 4 år og med meget
forskjellige optagelseskrav. Til disse hører også de
114-årige «Werksmeisterschulen» som de laveste i rek
ken. Det er nærmest en sådan verksmesterskole Trond
hjemsplanen tar sikte på, og da må det være mig tillatt
åsi at kravet på den lavest mulige tekniske mellem
skole kommer fra det trondhjemske. Grunnen til at jeg
sa det er den, at jeg mener det er berettiget å dele
op de tekniske mellemskoler i høiere og lavere og at
det da vilde vere naturlig å prøve en sådan lavere skole
i Trondhjem. Man vilde ialfall høste erfaring. ”
Jeg var opmerksom på hvad der står om optagelses
kravene på side 10 i Trondhjems polytekniske forenings
forslag, men på side 5 i samme forslag står der at det
ansees «maktpåliggende at undervisningen og avgangs
prøvene ved landets tekniske aftenskoler blir ordnet
sådan at aftenskolene kan virke forberedende for mel
lemskolene.» S
Der er imidlertid intet anført om. hvilke krav der i
så henseende skal stilles til aftenskolene, og da må det
også være mig tillatt å mene at der intet bestemt er
anført i planen om kunnskapskravene ved optagelsen
i verksmesterskolens 1. klasse. S
Såvidt jeg forstår mener både hr. Moe og hr. Høeg
at de tekniske mellemskolers opgave bør begrenses til
kun å utdanne driftsfolk og derfor må de legges på det
lavest mulige nivå både hvad almendannelse og teknisk
viden angår. . ; :
Efter min mening er dette et feilsyn. Ledelsen av
arbeidet i en bedrift eller på et anlegg krever og vil
i fremtiden nok:ennu mer kreve en god almendannelse
og en vel utviklet og trenet evne til å tenke selvstendig;
teknisk og gkonomisk. Det er disse hjelpemidler skolene
efter evne kan og må gi. Det er feil å tro at der skal
mindre almendannelse til å lede arbeidet i bedriften enn
til å arbeide på et kontor.
Hr. Moe skriver: «Den tekniske mellemskole skal først
og fremst bygge sin undervisning på det syn og den
erfaring, og den kunnskap, som aspirantene har erhver
vet sig i det praktiske bedriftsliv, og korrigere, utdype
og supplere denne kunnskap». Dette høres jo meget
bestikkende. Men hvorledes skal dette gjøres? F. eks
i en maskinteknisk klasse hvor endel elever har stått
sine 5 år ved dreierbenken, andre ved høvelmaskiner,
andre ved filbenken, andre igjen i støperi eller smie, atter
andre har sine 5 år i cellulosefabrikk eller tekstilfabrikk
0.s.v. Selvsagt vil hver iser ha nytte av sine kunnskaper
på de enkelte felter av undervisningen i den tekniske
æ
skole. Men det blir et så heterogent elevmateriale at
ialfall jeg ikke forstår hvordan man skal kunne
«bygge på og korrigere, utdype og supplere» den kunn
skap disse har fra sin praksis. -
Kravet om høiere tekniske mellemskoler kommer nok
ikke til å..forsvinne, selv om man truer med det gamle
spøkelse:
De lavere ingeniørskoler.
Det vilde. også være beklagelig om den opfatning
skulde feste sig at man hos oss i motsetning til alle
andre kulturland skulde være nødt til å skaffe sig den
høieste og kostbareste tekniske utdannelse for å kunne
opnå ansettelse i selv meget beskedne tekniske stillinger
i offentlig og privat arbeidsdrift og administrasjon. Et
sådant sløseri med penger og ungdommens arbeidskraft
vil vårt fattige land ikke i lengden kunne bære, helt
bortset fra at det vilde skape en mengde misngide
høiskoleingeniører, som aldri vilde få nytte av sine kunn
skaper og glede i sitt arbeide, og at de tekniske mel
lemstillinger vilde bli dårlig betjent. : :
Der tales og skrives i vår tid så meget om rasjonell
arbeidsordning, men der fins
, vel neppe noget mere
urasjonelt enn å utdanne en-overflod ’av høiskoleinge
nigrer for å anvende dem til teknisk rutinearbeide og
til fortrengsel for en for dette arbeide bedre og meget
billigere utdannelse. - N. de L: Kobberstad.
BRITANNIAS TUNGE INDUSTRIER
EN NY UNDERSØKELSE
Av Gilbert C. Layton, ass, Editor, ~Economist’".
I tidligere notiser har vi behandlet Britannias ~tunge”
industriers vanskeligheter og de forskjellige botemidler som
er foreslått. Disse industriers stilling levner, som vi har vist,
meget å ønske, og ethvert alvorlig forsøk på å løse disse
problemer er velkomment. Særlig kan dette sies om de
industrielle undersøkelser særlig den del som omhandler
de tunge industrier som drives av det liberale parti, hvis
undersøkelseskomité teller fremtredende økonomer og for
retningsmenn. Denne komités utredning ligger adskillig
over det almindelige nivå for denslags redegjørelser og kan
karakteriseres som kyndig og objektiv.
Under diskusjonen om årsakene til den nuværende depre
sjon i landets jern- og stålbransjer uttales det i redegjørelsen:
» Det er i fremtredende grad en skjevhet ved den pro
’duktivekapasitet at dens potensielle ydeevne i hei grad har
overskredet behovet. Resultatet av den kunstige stimulus
som disse industrier fikk ved behovet for krigsmateriell, er
at verdens produksjonskapasitet er større enn nogensinne
før, mens den stadige vekst i konsumet som kjennetegnet
førkrigsperioden, ikke har fortsatt —.” Kapitalknapp
heten efter krigen og den meget tunge depresjon i landets
skibsbygningsindustri har vært særlig tunge hindringer.
- I redegjørelsen fremheves den britiske industris fortrin,
men det tilføies at landet kan kun opretholde en stor stål
industri på basis av eksport, idet omtrent halvparten av
den nuværende produksjon blir direkte eksportert og halv
parten av resten brukes som råmaterialer for produkter som
eksporteres. Videre sies det at landets jernverk ikke, i det
store hele tatt, er så moderne som Tysklands og Lotringens.
De utvidelser som blev gjort under krigen var ikke anlagt
på å gjøre det best mulige ut av de foreliggende ressurser.
En mere rasjonell utnyttelse av de disponible anlegg for
fremstilling av råjern og stål er derfor påkrevd. Det er nu
også almindelig erkjent at såfremt landet skal utnytte sine
nasjonale ressurser med fortsatt held, så må industrien ta
skritt til å konsentrere ydelsen i de anlegg som er best skik
ket for produksjonen.
Kull-industrien.
Med hensyn til kullindustrien er komitéens redegjørelse
— omenn kanskje mere omstridt — ikke mindre bemerkel
sesverdig. Det fremholdes at kullindustriens nuværende
vanskeligheter skyldes den kapitalekspansjon som foregår
over hele verden i kullproduksjonen, stagnasjonen i verdens
forbruket av kull og innsnevringen av markedet for de bri-
162 TEKNISK UKEBLAD Nr. 16 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
