Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 20. 18. mai 1928 - Ødeleggelse av turbinskovler ved tæring, av Hallgrim Thoresen - Om forekomsten og fordelingen av jod i fisk og fiskeprodukter, av Gulbrand Lunde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
består av en plan skive som roterer mellem to membraner
av messingplate. Membranene presses mot skiven ved
vanntrykk. Skiven smgres med cirkulerende olje. — Der
er anbragt en lampe for glimtbelysning av løpehjulet
under -gang. Der anvendes en neonlampe, som får to
eller fire strømimpulser for hver omdreining. Derved
ser man løpehjulet stillestående og forholdene ved av
løpet kan studeres. ; .
Det sier sig selv, at man i et slikt laboratorium kan
studere.teringsfenomenene på en ganske annen måte
enn ved innsamling av oplysninger fra anlegg i drift.
Forsgkene har först og fremst vert utfört for å be
stemme hvilke sugehgider de forskjellige hjultyper kan
arbeide med uten at tering optrer og til å studere de
forskjellige materialers motstandsdyktighet mot tering.
Det er rimelig at firmaene ikke publiserer noget.videre
angående resultatene. — Av europeiske publikasjoner
kan nevnes ing. Schilhanst, Miinchen: «Kavitation und
Korrosion» og ing. Franz Staufer, «Die Hohlraumbildung
bei Francis-, Propeller- und Kaplanturbinen>, begge i
Die Wasserkraft 1925. I Wasserkraftjahrbuch 1924, som
kom ut i 1925, finnes to artikler om samme tema, nemlig
en av professor Dieter Thoma i Miinchen og en av pro- " de forskjellige har fremholdt, men jeg skal på grunnlag
fessor Viktor Kaplan i Briinn. Ing. Hadar Lind, Kristine- —av de publikasjoner som for tiden foreligger og med
hamn, beskriver i Teknisk Tidskrift for 1926 kavitasjons- . erfaringer jeg selv direkte har kunnet innhente, søke å
laboratoriet i Kristinehamn. "gi en noget nærmere forklaring på tæringens natur.
(Fortsettes).
OM FOREKOMSTEN OG FORDELINGEN AV JOD
I FISK OG FISKEPRODUKTER
Foredrag av dr. Gulbrand Lunde i P. F. og N. K. S., Oslo avdeling, plenumsmøte den 17. april 1928.
Når jeg iaften skal tale om forekomsten og fordelingen ’ skal her henvise til min artikkel i*,,Tidsskrift for kjemi og
av jod i fisk og fiskeprodukter, så er det nødvendig også å - bergvesen” nr. 5-—6, 1927, hvor jeg har referert en rekke
omtale jodets forekomst og fordeling i naturen i sin almin- ” tall som illustrerer strumaens hyppighet og forferdelige
delighet, og betydningen av jodets forekomst i våre nærings- tølger. Her i Norge optrer struma endemisk i traktene
midler som forebyggende middel mot struma. Undersøkel- omkring Mjøsa, på Toten, Ringerike og Modum, i Sandsvær
sene over jod i fisk må nemlig sees på bakgrunn av disse -og særlig i Telemark.
to ting for at man skal kunne forstå undersøkelsenes store Sykdommen ytrer sig i strumadistriktene først ved ’en
praktiske betydning. | forstørrelse av skjoldbruskkjertelen foran på halsen; kjer-
Jeg skal først innledningsvis nevne litt om struma og = telen svulmer op, og vi har for oss det såkalte hyperplastiske
.strumaens utbredelse. Struma er en skjoldbruskkjertel- struma. Vokser kjertelen ytterligere, så blir den synlig også
sykdom som ytrer sig ved patalogiske forandringer i thyreoi- , for den uøvede iakttager, og vi har det som i Tyskland og
dea eller skjoldbruskkjertelen. Der finnes forskjellige for- — Osterrike betegnes som ,, Blähhals”. Forverres tilstanden
mer av sykdommen, men den som interesserer oss her er = fremdeles, så dannes der knuter og cyster inne i kjertelen,
bare den almindelige endemiske struma, og der er derfor i - og patienten får et mer eller mindre heslig utseende, rent
det følgende utelukkende tale om denne form. —— bortsett fra at sykdommen leilighetsvis og under særlige
Struma optrer oftest endemisk, det vil si den optrer på - omstendigheter kan være meget farlig. Jeg skal imidlertid
de samme steder hvor den har optrådt i århundrer, og må’så- - ikke gå nærmere inn på disse rent medisinske spørsmål her.
ledes på en eller annen måte være knyttet til visse eiendom- En av årsakene til den endemiske strumas optreden er
meligheter ved de steder hvor den forekommer. uten tvil en relativ jodmangel i ernæringen. Skjoldbrusk-
Struma er en ualmindelig utbredt sykdom som særlig ’ kjertelen utskiller et jodholdig sekret, og man antar at syk
optrer i innlandet og i typiske fjelland, således serlig i Alpe- -dommen a priori skyldes kjertelens reaksjon på at der til
landene, Pyreneerne, Rocky Mountains, Himalaya, for å - feres den for lite jod med ernæringen til dannelse av sekretet.
nevne nogen av de viktigste strumadistrikter i den civili– : Denne kjertelens hypertrofi kan man i grunnen ikke be
serte verden. | | trakte som nogen patalogisk tilstand, det er bare hvis denne
Serlig i landene omkring Alpene er sykdommen så hyp- jbdmangel vedvarer, blir permanent, at der optrer virkelig
pig at det er en ren folkesykdom. I enkelte kantoner i - patalogiske forandringer i kjertelen.
Schweiz hadde således over 60% av de vernepliktige i Det var den tyske kjemiker E. Baumann som i 1896
1924—25 struma, i flere kantoner 50—60 %, og bare i et — for første gang påviste jod i den normale skjoldbruskkjertel.
par distrikter var antallet under 10 %. Også i Syd-Tyskland, —Det blev ham imidlertid ikke forundt å få arbeide videre
Nord-Italien og Østerrike er strumå meget almindelig. Jeg med dette spersmål; han dede straks efter uten åha fått
RRSRG nen T IR T T T DEE RTT srESIA EE TLSD TTS RSe : g D ESS
T Y
1 ee TT E L
T LE U et eee nen e + E
:0 LR T DT e 2 Å
A ETT RER Ae DM MØST
T T ELS RTÅV u BT A LRS SR
Vr MUTTU Se,0210 00 ERR
Mr LU Ø em A R ReelRRR TnVLEØv G SPLLELE
kn a2l e)
HD DTSD EE.A3 RES iä»’« ØTn
l 0 SRPIR EE Ø RReE A *%y"åo;.:(?;/)(;;-/";(*v’ TIV L:;gf.’.»;»jg
KE ERESf »—"’Z(—*«c aJØ RE
LPRR4 ØØ T tnl redlldetLV TPT A26A RKRS LER
M
eT LEED RE I V D VRLEE T eenee dr ln OVRa 4E E S
ERR OTP DT E R
ML
AU EU E en . i LAERR
Ka UAR ALÅRrtå ÅAP R KMnVRP nen m å SAE a
enn ern Nf, gsT ä Serr e 0 00 w,..,::;gmkm RRR rden ia
ED
A 4 LLE 7 a enn 0E E E AND
HK aABSa A na H i. I ER - j Hå?s%; 0
| E i z 004000 so rrnn s Na
k *.Wn,h, 2 i | * å p K
å e AE R H * TR 10 T LR
’Zå 5 1D 2RRSOa RG. mmn
E ERRr r TT L LRER
% LL t 3 | |–-irf t E RRR
E e g
F p LK: E, ;EIPLRr EP RRR Ga tada teer t
te BA E
L FA AM ER 005LR SAS
$E - ’ØÅ DSTDETT E
L mr EE Aan r å SSA .1 117 / t R e
t ä M% ER ne åEAAL
V A EE E
F ESE S SRR e ER 0a RA A AR A
S EAP e S A R AAAI ea E
åEr % dd F & RUREr RT t gy??-;v’r..’:?..;u:.-—_:.x:,..’»v:xk:;;’_ SRR e S RRR ge g o
- Po +; E 45 5 LEEE e.eREet
å MENGOME T r ØT V K 0 )
| S Rn e eé% ;-,,v:.:j_::..w:.:.Y*;.":.,’E—?..;g..f:, RR Rprd SR RRR ASRG e ldr
F E RBE n E esra len . 5 d AIR E E
7 Sr Ea S S r a
0 ØM] V L L LEEDD RE ar aa
L Ø] E ABtE r Å Ø—*g« %- Å A
É SØ LA RA
T : DUP»«3’s**3;7 PE ;.’géggå æ A oa
- E T SSSSS RRRSAS GI 6 0EDE 4laa V A ARR NP tEPÅeRE t. 74 0 E R E ter
A A : een
e E L A
A 2820 %g’*zv SR ET II s sra ED
le e S b ä;.’:;;i-fgtt;g;s.f:;z;*t’zs. *:—z«;ågv L V
AASn D ra t
Rrr a E Et A R teKOA
H Å t.A 7 T T RE Nr ” R VR A LES RE
nå 04 E f*å?fA
Ø E E
e Å A RE RE a
EM g Vå V
E 0 * in rn ?OÅr E en
[I E .L a Ea Å OLE TR E c
FØS eER Il g a. BRpru
mSI R emm eT Å. et —2E A A a btra
RMD KR DT I R e A
EE M %Såeia E BR sdb EEt
a SEE
LE AREL D Å FEr ATed aa SD SEE IN LIRRRRE A t v AN
TT
Å R A !»i»-v R W’V
. RESENER SS A ER b - ’u;;":,’;’”" :: > A "-r’—”i’—»’l’:» pFP AEE k
kT eE M LEE
A M t A
PP DE TR LR TR a ’?%i?r.*.?”f ET RR
57S SE sp TM E V VDI E
TETE E oa ö %w&i Hr —,Wø e f;—*(::v*fx/ å aLL A ea A
Ngrlß R tar sn S SR r AI SeNA Rr RRr A e
p SR r SSR SE T R R *
PEE raa adb ARR S o DEE ESER Isra sDT SA SNr r g AN ga
gar M ERoså 3 ] .r«gg..’ A eTDU Er ar
e eE 5 s
eset EI E R öed X%ä & v./;’:_”: TG ;äå g»:’?? A A ;
ar E L |L E SSU LA 00 A
Fee i VE SRR rptTTTVID a R LI tRI R R
R E E
lda LUNG : SS - RRR TLRER > pr E V t
Pr ET R PE Ea SAS SeA na S
Fig. 6. Kavitasjonslaboratoriets prøveturbin.
Det vilde føre for langt i et foredrag å nevne hvad
18. mai 1928 TEKNISK UKEBLAD 201
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
