Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 21. 25. mai 1928 - Ødeleggelse av turbinskovler ved tæring, av Hallgrim Thoresen (slutning)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den blev tæret på det sted som figuren viser, og fineste
bronseskovler blev ødelagt på kort tid. Man forsøkte
da å forandre skovlformen. Først blev all parallellføring
fjernet, dernæst blev undersiden av skovlen forandret.
Det er mig bekjent at skovlen har vært forandret flere
ganger
:i den retning som her er nevnt, og levetiden
blev gket fra et halvt år til to år. Turbinen er ikke
lenger i drift. :
Ved moderne fristråleturbiner (peltonturbiner) er man
av og til utsatt for tæringer. Nålemunnstykket voldte
tidligere mange vanskeligheter, men ved omhyggelig
konstruksjon og riktig valg av materialer er man nu
sjelden utsatt for alvorligere overraskelser. Et ganske
typisk eksempel på tæring ved pelton-turbiner fikk jeg
rede på nylig. Den ene side av skovleggen var helt
borttæret. Forklaringen er nok ganske enkel (se fig. 12).
Munnstykket har stått skjevt i forhold til hjulet og strå
len har truffet eggen slik som .underste figur viser.
Resultatet har vert ejektorvirkning på den ene side av
eggen og derav følgende vakuumdannelse og tæring.
Det er ikke bare /øpehjulet i en Francisturbin som
er utsatt for tæring. Ledeapparatene blir ofte ille med
fart, særlig hvor turbinene arbeider for hgie trykk. Fig. 13
viser en skjematisk fremstilling av to ledeskovler i åpen
og i lukket stilling. Trykket på skovlene er avhengig
av hastigheten forbi skovlflatene. Når vannet går mel
lem de to øverste skovler, vil det først gå med forholds
vis liten hastighet. Denne øker innover og er størst ved
utløpet. Trykket vil da være størst ytterst og minst
innerst. Ser vi nu på de to sider av skovlene, så vil
trykket bli nokså forskjellig. Henimot midten av skovlen
vil trykket på undersiden være betydelig lavere enn på
oversiden. Det er lett å se at en betydelig strekning
av skovlen kan ha stor trykkforskjell mellem begge
sider. Står skovlene lukket vil der på et bestemt stykke
av hver skovl være en trykkforskjell mellem begge sider
lik den hele fallhøide. For enden av skovlene hvor disse
tetter mot ledeapparatets ringformige deler, må der
alltid være nogen spalt. Skovlen skal jo vrides. Gjen
nem denne spalt vil derfor strømme vann på tvers av
skovlretningen. Jo større trykkforskjell mellem begge
sider, desto større hastighet gjennem spalten.
Nederst på figuren er vist i meget stor skala hvor
dan vannet strømmer gjennem spalten mellem skovl
enden og de ringformede sider i ledeapparatet. Idet
vannet strømmer inn i spalten får det en sterk kontrak
sjon. Arealet av vannstrålen blir sterkt forminsket for
så igjen å utvides. Der opstår et strømningstilfelle helt
overensstemmende med det glassrørforsøk som tidligere
er nevnt og ved tilstrekkelig stor fallhgide er betin
gelser tilstede for dampdannelse og tæring. Tæringen
vil finne sted innenfor innløpskanten. Selve innløps
kanten blir stående igjen uskadt. Det er også en kjent
sak at der ved hgitrykksfrancisturbiner forekommer
sterke tæringer både for enden av ledeskovlene og på
de tilstøtende flater i ledeapparatet.
%%
V
LID
/////// -
E ’ -
///// — ///
|
Z 4
Å Ø W
D/ r.
F:m
4
Fig. 11.
X »
"
- k
W
&XX 1
f
’
|
xt
K 4
KM
V
4
N
,
212 TEKNISK UKEBLAD Nr. 21 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
