Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 21. 25. mai 1928 - Ødeleggelse av turbinskovler ved tæring, av Hallgrim Thoresen (slutning)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Det er tæringen av løpehjulsskovlene ved turbiner
med sugerør som særlig har vært behandlet i den tek
niske litteratur. Først og fremst er det herunder spørs
målet om hvor høit turbinhjulet kan - anbringes over
undervannet som har vært behandlet. Professor Thoma
behandler grundlagene for sådan beregning i sin opsats
om kavitasjon i Wasserkraftjahrbuch og ing. Franz
Staufer har satt op beregninger i en artikkel i Die
Wasserkraft 1. juli 1925. s |
Jeg vil ikke trette tilhørerne med å sette op en sådan
beregning, jeg skal bare referere hvilke faktorer man
må ta med. Man går ut fra at det, absolutte-trykk på
intet sted i løpehjulet eller sugerøret må bli mindre enn
trykket for mettet vanndamp ved den høieste vann
temperatur som kan forutsettes. i
Trykket av løpehjulet eller i det tilgrensende sugerør
parti vil vere avhengig av: 1) Det minste atmosfære
trykk, som kan forutsettes på vedkommende opstillings
sted. Ved bedgmmelsen av dette må man ta hensyn fil
om turbinen ligger hgit over havet. Som bekjent synker
atmost’æretrykket med omtrent 0,12 m vannsøile på hver
100 m høide over havet. — 2) Den statiske sugehøide. —
3) Den største hastighet gjennem løpehjulet og den del
av samme, som gjenvinnes i sugergret.. :
Det er den siste faktor som er den avgjørende ved
turbiner med høit spesifikt omløpstall og det er den som
det er mest besværlig å bestemme. Ingenigr Staufer har
satt op en beregning i forhold til det spesifike omløps
tall og har grafisk satt op en oversikt over hvilke suge
høider man kunde anvende ved forskjellige spesifike
| ’l / ’ xxxxx ’
å.,
d !
Fig. 13.
omløpstall ved varierende fallhøider (se fig. 14). De
absolutte verdier han her kommer til er uten tvil gale
(de tillatte sugehøider er for store) men den tanke å
la sugehøiden være avhengig av både spesifikt omløps
tall og fallhøide er uten tvil riktig. Utregningen av
riktige absolutte verdier må komme litt efterhvert, efter
som man får mere oversikt over hastighetsfordelingen i
et løpehjul. Selve grunnlaget for konstruksjonen av
løpehjulet vil naturligvis også ha betydning. De firmaer
som har bygget kavitasjonslaboratorier vil lettene kunde
bestemme de absolutte verdier for de forskjellige hjul
typer.
Det vil forståes, at man nu er kommet et godt stykke
påvei mot å kunne fremstille og anbringe turbiner så
ledes at de ikke tæres. Francisturbiner med rimelig
spesifikt omløpstall anvendt for midlere fall kan nu
konstrueres så man ikke risikerer tæring. .
På et område rnå der ennu vinnes erfaring og vises
stor forsiktighet, nemlig ved Francisturbiner for meget
høie fall. Det blir jo mere og mere almindelig å bruke
Francisturbiner ved fall på 200—300 m. I slike tilfelle
kan det dreie sig om store enheter, 20–50000 HK, og
selv en kortere driftsstans vil vere forbundet med store
økonomiske tap. Risikoen ved den slags turbiner er der
for stor. Hvor det var tale om forholdsvis små enheter
gikk det an å eksperimentere med de ferdige maskiner
og foreta reparasjoner og ombygninger senere. Dette
går ikke ved store enheter og man må sgke å komme
til klarhet over teringsfenomenene i hele deres omfang,
slik at man uten risiko kan bygge de store enheter for
de hgie fall. En klarleggelse av den fysikalske side av
teringsfenomenene synes mig hgist påkrevet og jeg tror
verkstedene vilde stå sig på å fremme en slik under
søkelse. . p
Før jeg slutter.vil jeg gjerne nevne hvad man har
gjort for å utbedre hjul, som var ødelagt av: tering.
Hvor tæringen blev konstatert før den haddevoldt altfor
stor ødeleggelse var det i almindelighet mulig å utbedre
skaden ved elektrisk sveisning. Når skovlene er utført
av støpestål eller stålplate, er det rimelig at en påbyg
ning av materiale ved elektrisk sveisning er lett å utføre,
men også ved skovler av støpejern har det vært utført
med godt resultat. Blir sveisningen utført forsiktig og
av øvete folk, kan skovlflaten bli likeså tett som ved
nye hjul. Erfaringen har endog vist at sveisede skovler
i almindelighet står lenger enn nye skovler. Det er vel
knapt noget felt hvor elektrisk sveisning har lykkes så
A
Å läk!—! OP -= ;
l
SD eR
8 .IHNE!-E!––-EE!–I ;
2. –’NNII,II!–’-EI-E!! ;
3 s IIIIRH-!–WQII LILT
.
é, l.lllgl&ll.!!-lll-’ ;
5TS KE
A
—l Å L =
Pnn LD
0 : : 50 : 100 150 200
: FALDHÖIDE Ö METER. A -
| — Fig14 : A
25. mai 1928 TEKNISK UKEBLAD 213
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
