Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 21. 25. mai 1928 - Ødeleggelse av turbinskovler ved tæring, av Hallgrim Thoresen (slutning) - Om forekomsten og fordelingen av jod i fisk og fiskeprodukter, av Gulbrand Lunde (slutning)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
vel som ved reparasjon av turbindeler ødelagt ved
tering. -
Det forekommer imidlertid ofte at tæringsskaden før
den opdages har utviklet sig så sterkt at den ikke lar
sig reparere. En hel utskiftning av de tærede deler er
da nødvendig, men i mange tilfelle har det lykkes å
konstruere hjulet om, således at tæringen er blitt min-
Foredrag av dr. Gulbrand Lunde i P. F. og N. K. S.,
(Avslutning fra nr
Sammen med Karl Closs undersoktes så en storre prove
phytoplankton fra Arendal som bestyrer Alf Dannevig ved
Flødevigens utklekkningsanstalt hadde vert så elskverdig å
oversende oss. Det fuktige centrifugerte planteplankton inne
holdt 38,09 mg jod pr. kg eller 230,91 mg pr. kg tørrstoff,
altså ikke alene en større mengde ennalle andre hittil under
søkte organismer, men også av en annen størrelsesorden,
hvad man vil kunne overbevise sig om ved å sammenligne
de funne tall med tallene i tabellene 1—1V.4) Det funne jod
innhold er av lignende størrelsesorden som jodinnholdet i
de forskjellige tangarter (Fucus; Laminaria). Fig. 1 viser
grafisk forholdet mellem jodinnholdet i mg pr: kg tørrstoff
hos planktonet, sjøstjerne og de undersøkte teleostier.
2 Prot. H. H. Gran har vert så elskverdig å bestemme
artene i den av oss undersøkte planktonprøve, som
efter hans uttalelse overveiende består av diatoméer
av det selskap som man finner i Oslofjorden i mars
måned.
OM FOREKOMSTEN OG FORDELINGEN AV JOD
I FISK OG FISKEPRODUKTER
Oslo avdeling, plenumsmøte den 17. april 1928
20, side 230.)
Planktonet formår altså a konsentrere jodet i havet.
Havets jodinnhold er omkring 0,02 mg pr. liter. De forskjel
lige forskere har funnet forskjellige verdier, mengden synes
også å variere sterkt med lokaliteten, men sterrelsesordenen
er alltid den samme. Av dette jod er efter von Fellenbergs
undersøkelser optil 25 % bundet til uoploselige bestand
deler (plankton). Det er klart at disse tall må variere sterkt,
da planktonsproduksjonen jo er meget varierende. Imid
lertid ser vi at jodet er omtrent 10 000 ganger så konsentrert
tilstede i planktonets tørrstoff som i havvannet. Det gir
et godt billede av i hvilken grad planktonet formår å anrike
jodet.5) .
Efter de foreliggende undersøkelser kan vi nu forestille
oss jodets kretsløp i havet eller om man vil havets jodstoff
skifte i store trekk på følgende måte: Det jod som frigjøres
fra de forvitrende bergarter føres med elvene ut i havet.
Her optas det, sammen med de andre næringsstoffer fra
land (særlig fosfor og kalsium), av planktonet. Plankton
produksjonen er periodisk, og avhenger særlig av tilførselen
av næringsstoffer fra land.$) : ,
Den er især rik under sneløsningen om våren. Da føres
altså de store jodmengder som er blitt frigjort ved berg
artenes. erosjon i løpet av vinteren temmelig plutselig ut i
havet. Bare en liten mengde av planktonet tjener som føde
for lavere og høiere dyrearter under og umiddelbart efter
opblomstringen i de høiere vannlag.- Den store mengde syn
ker tilbunns, og en del av planktonet tjener der som føde
for bunnfaunaens evertebrater. Bunnfiskene henter så, som
vi foran har sett, sitt jod for en stor del fra disse dyr igjen.
Ved de forskjellige planters og dyrs forråtnelse frigjøres atter
en del av jodet igjen, og kan så pånytt optas av plantene.
Men store jodmengder trekkes ut av kretsløpet i havet der
ved at de med plante- og dyretester synker tilbunns
og inn
går
isedimentene. Når disse sedimenter i senere geologiske
perioder atter heves over havets overflate, kan de forvitre
hvorved jodet igjen frigjøres, og fores ut i havet, og vi har
vårt kretslop fullstendig (se fig. 2). Vi har her bare kuanet
skissere havets jodstoffskifte i grove trekk. Våre undersø
kelser hittil tillater ikke ytterligere slutninger, men de vi-
) Om forholdet mellem jodinnholdet i ferskvann og
havvann, og hvorledes ferskvannets jod også efter
strebes av organismene, vil jeg henvise til min ar
» tikkel i «Naturen»>, mars 1927. Jeg vil også henvise
til 2 artikler om jodets geokjemi i Gerlands Beiträge
zur Geophysik Bd. 76 (1927), side 413 og Bd. 19
(1928), side 99, ”
4) Jeg henviser her særlig til viktige arbeider av
H. H. Gran og medarbeidere.’
V
2 E |
220 4:; ’
-
Æ eee
N- ; ;
å
& .
30
60
F E
. H E mMR R -
-
Fig. 1. Jodinnhold i mg pr. kg tørrstoff.
dre. — Hvor det gjelder eldre anlegg, hvis beliggenhet
og arrangement gjør at turbinen tæres, vil det selv ved
omfattende ombygning ofte være vanskelig å bli helt
kvitt-tæringsfaren, men selv i de ugunstigere tilfelle har
det lykkes å forlenge turbindelenes levetid, så tidsrum
met mellem ’hver reparasjon blir rimelig. .
214 TEKNISK UKEBLAD Nr. 21 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
