Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 22. 1. juni 1928 - Teknikk og teknisk høiskole, av A. Nägel
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
pende og kritisk å sammenknytte iakttagelser av fakta
med almene lover, — medmindre man har opøvet denne
evne, mens man ennu hadde ungdommens sterke mot
tagelighet, og dermed for bestandig dyktiggjort sig til
slikt tankearbeide. |
Jeg har hermed pekt på en vesentlig side av forhol
det mellem teknikk og høiskole. Hertil vil jeg knytte
nogen bemerkninger om et begrep, som forbinder begge,
nemlig
Opfinnelsen.
Denne er av så stor betydning, både for teknikken
og for dens læreanstalter, at det lønner sig å klarlegge
de vekselvirkninger mellem teknikk og høiskole, som
vedkommer opfinnelsen. Jeg vil-da peke på den meget
utbredte mening, at de tekniske høiskoler planmessig
bør undervise om opfinnelsen med dens lokkende resul
tater, — at de med andre bgr sette sig opfinnelsen
som mål. :
Jeg vil her med ordet opfinnelse kun betegne den
skapende menneskeånds store og banebrytende frembrin
gelser. Da Hermann von Helmholtz i året 1891 på sin
70. fødselsdag blev hyldet for sin løsning av matematisk
fysiske problemer, svarte han blandt annet følgende:
«Jeg må ligne mig selv med en fjellvandrer, som
klatrer langsomt og besverlig opover, ofte må gå et
stykke tilbake, fordi han ikke kan komme videre, så
igjen finner vei opover, enten ved et tilfelle eller ved å
bruke sin fornuft; og når han så endelig er nådd frem,
så opdager han til sin skam, at der fgrer en bred lande
vei helt til topps, og at han gjerne kunde ha kjørt derop,
om han bare hadde vert glggg nok til å finne veien
fra begynnelsen.>
Disse Helmholtz” ord inneholder en sannhet, som
slår oss ved betraktningen av alle store opfinnelser,
nemlig at for enhver som er fortrolig med det materiale,
hvofav opfinnelsen
er fremgått, bærer denne preg av
overraskende enkelhet eller selvfølgelighet. .
Denne enkelhet og selvfglgelighet, som kjennetegner
enhver opfinnelsens stordåd, viserat man ikke uteluk
kende kan betrakte opfinnelsen ’som resultat av solide
kunnskaper, inntrengende studier og målbevisst hjerne
arbeide. Der er en annen art av menneskelig åndsvirk
sömhet, som må være tilstede, for at den store opfin
nelse kan fremgå som resultat av de tre faktorer: inn
gående kjennskap til naturlovene, erfaring om kjenns
g”jerninger og klar opfattelse av praktiske behov. Ingen
utdannelse kan frembringe denne åndsvirksomhet, ingen
flid kan kjøpe den. Den er et medfødt anlegg som kun
blir forholdsvis få mennesker tildel, og som kan lignes
ved den inspirasjon, hvorav et kunstverk fremgår.
De sjeldne mennesker hvem naturen har forundt
denne gave, står i første rekke blandt de personlig
heter, som fører et folk fremad. Når man betenker
hvilke store verdier Ottos og Langens, Werner von
Siemens’, Rudolf Diesels og Carl von Lindes opfinnelser
har tilført det tyskefolk, da innser man ’at nogen få
mennesker av denne art i løpet av nogen årtier er istand
til-å skaffe arbeide og brød til hundnetusener. Denne
betraktning lærer oss tillike, at ingen møie. må spares
og ingen leilighet forsømmes, når det gjelder å opdage
de mennesker, som er født med disse geniale evner. Å
hjelpe dem fremad, på hvilken måte det nu kan skje,
det er ensbetydende med å arbeide for hele folket.
Det vilde imidlertid vere en forvoven og formastelig
fremgangsmåte å treffe forholdsregler som utelukkende
passer for undtagelsesmennesker. Men det har sin nytte
for dem, som skal lede utdannelsen, å gjøre sig rede
for de gunstigste betingelser for den geniale begavelses
utfoldelse. I våre elevers rekker finner vi jo fra tid til
annen en stor og sjelden begavelse. Vi må spørre oss
selv med hvilke midler vi som akademiske lerere best
kan opfylle vår plikt mot sådanne verdifulle mennesker.
Den virksomhet der venter dem som ingenigrer, er
sammensatt av mere eller mindre betydningsfulle op
gaver, som bærer opfinnelsens karakter. Selve opfinner
begavelsen er, som vi har set, et naturanlegg og ikke
noget resultat av utdannelse. Men denne begavelse vil
utfolde sig så meget rikere og beskyttes så meget sikrere
mot å komme på avveier, jo fastere ingeniørens viden
skapelige kritikk er grunnet på solide, omfattende kunn
skaper og forskningsresultater.
Her åpner sig arbeidsfeltet for den akademiske under
visning. Den må grundig fordype sig i teknikkens hoved
problemer og legge an på å knytte dem fastere til den
naturvidenskapelige forskning. Den forvirrende mang
foldighet som kan utmerke mangt et teknisk arbeide, er
ikke den svenneprøve en ingeniør bør sette sig som mål.
Hans opgave er å nå tilbunds i forutsetningene for hvert
enkelt ledd i dette arbeide, så han kan vinne forståelse
for helhetsvirkningen. ; : :
Forskningen.
Det blir altså den akademiske undervisnings opgave
å undersgke teknikkens fremskritt, — som til syvende
og sist består av en uhyre rekke opfinnelser, — idet
den sammenholder dem med de store og elementære
mønstre, og således klargjør sig deres lovmessighet,
for at de derved innvunne kunnskaper kan nyttiggjøres
og føre videre til nye opfinnelser. I det store og hele
vil undervisningen da alltid følge den utøvende teknikks
fremskritt, og søke å kaste lys over det forskerarbeide,
som betinger enhver opfinnelses resultat og optrekker
grensen for dens anvendelse.
Det er forbausende hvor mangelfullt vårt kjennskap
til de enkleste og mest dagligdagse tekniske fenomener
viser sig å- være, såsnart vi vil holde dem nærmere sam
men med de fysiske og kjemiske grunnforestillinger, enn
den vanlige, halv tekniske, halv naturvidenskapelige for
klaring tillater. Jeg behøver bare å minne om hvor
ufullkomment man ennu kjenner både friksjonens og for
brenningens vesen. Dette viser at teknikken gjennem
århundrer har betjent sig av eller bekjempet fenomener,
hvis innerste vesen den ennu ikke er kommet på spor
efter. Ethvert skritt, som forskningen gjør til dypere
inntrengen i disse fenomener, kan føre til uanede op
finnelser, idet den nye videnskapelige innsikt blir det
sikre stade, hvorfra opfinnergeniet tar sprang mot det
hgiere trinn. .
: Det er påfallende hvor lite de fleste mennesker tenker
på vekselvirkningen mellem det arbeidende liv på hgiden
av sin kraft og den omhyggelige pleie av de unge spirer,
som skal utfoldes for fremtiden. Det må innrgmmes,
at teknikkens fremskritt ved nye opfinnelsers optreden
foregår støtvis og derfor faller almenheten sterkt i
ginene, mens derimot den videnskapelige forskning som
regel kommer senere og beveger sig langsomt og regel
messig fremover. i
Nettop derfor kan det være på sin plass å peke på
denne vekselvirkning og betone dens betydning for tek
nikkens utvikling. Det skjer ikke for å fremtvinge en
anerkjennelse for disse høiskoler, det er ikke en tilfreds
stillelse for forfengeligheten det dreier sig om, når jeg
vier dette spørsmål en så utførlig omtale. Min hensikt
er å vise, at om vi lot den videnskapelige forskning hvile
en rekke av år, så vilde visstnok ikke straks virkningene
derav komme tilsyne i vår industri og handel. Forsk
ningen går jo ifølge sin natur forsiktig og varsomt
fremad og følger derfor alltid i en viss avstand efter
den praktiske livsvirksomhet med dens raskere og dri
stigere tempo. I det tidsrum som normalt skulde: hengå,
innen denne virksomhet innhentes av forskningen, vilde
ingen forskjell merkes, idet livet. da vilde: leves videre
på de gitte videnskapelige impulser. Men når dette tids
rum var tilende, og forskningen så vedblev å ligge nede,
da vilde der inntre en skjebnesvanger stagnasjon. Og.
det vilde vere overordentlig vanskelig, sannsynligvis
umulig, nogensinne å komme ut av denne tilstand igjen,
fordi utlandet umiddelbart vilde ha vunnet et altfor stort
forsprang. o - A
Den stilstand som krigen måtte bevirke i vår forsk
ning, var felles for de fleste folkeslag på jorden. Mange
av disse folk har dog nettop efter krigen sterkere enn
nogensinne følt sig ansport til videnskapelig fremgang
1. juni 1928 TEKNISK UKEBLAD 223
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
