Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 26. 29. juni 1928 - Fiskerne og motorindustrien, av R. Lutz
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DEN POLYTEKNISKE FORENING
- REDAKTØR: THV. HOLMBOE, INGENIØR, M.N. I. F.
75. ARGANG 29. JUNI 1928
INNHOLD:
Fiskerne og motorindustrien. — Dødsfall. — Arapuni kraftanlegg, New Zeeland. — Beskatning av motorvogner. — Auto.nobilnytt fra Amerika
| Fagskoleutstilling og fagskoleuke. — Foreningsefterretninger. — Personalia. — Notiser.
ARR LTRLTREERLER A ARREET ARE EEEL uuÄ ÄÉÄÄÄÄ dun mmÄÄn on iÄÄn uuÄ ÄÄÄdun ÄÄÄnÄmu uu YRLIRHLNT
Ifglge Fiskeridirektgrens statistikk var der pr.
1. januar 1928 innregistrert ca. 16600 motorfarkoster
med en gjennemsnittsydelse av ca. 12 hestekrefter. Set
ter man ved denne ydelse maskinanleggets anleggssum
(alt tilbehør innbefattet) til ca. kr. 4500, så følger at
ca. 75 mill: kr. er innbygget i vår fiskerflåtes maskin
anlegg, en sum;, hvis gode administrasjon samfundet i
høieste grad er interessert i.
Det er imidlertid ikke bare til fiskerflåten, industrien
leverer sine motorer. Også maskiner til skyss-, frakt
og slepebåter kommer her i betraktning, likeså stasjo
nere motorer. — Statistikk på dette område mangler
såvidt mig bekjent. Imidlertid fikk jeg fra industrielt
hold nogen data, hvorav det fremgår, at man, hvad
motorer til skyss-, frakt- og slepebåter angår, må regne
med et tillegg av ca: 25 % av leveransen til fiskerflåten.
Dette skulde bety, at antallet av båtmotorer alt i alt blir
ca. 20000, den tilsvarende anleggssum altså ca. 100
mill. kr.
Beregningen er riktignok bare en overslagskalkula
sjon, men er dog tilstrekkelig forsiktig. Det er jo her,
hvad industriens leveransemuligheter angår, overhodet
ikke tatt hensyn til stasjonære maskiner, levering av
erstatningsdeler o.s.v. |
Setter man båtmotorens gjennemsnittlige levetid til
1213 år, så beløper den årlige nybestilling sig til 8 %,
svarende til ca. 1600 motorer, eller til ca. 8 mill. kr.
Som disse tall viser, foreligger der en god basis for
utviklingen av en livskraftig nasjonal motorindustri —
én industri, som da naturligvis ikke bare må tilgodese
rimelige lekniske hensyn, men også økonomiske krav,
altså sådanne, som blandt annet angår motorenes drifts
omkostninger. Vi må ikke glemme, at en besparelse på
dette område ikke bare angår den enkelte fiskers finan
ser, men også landets handelsbalanse.
Det gjelder her betraktelige summer: Antar man, at
de foran nevnte 20000 motorer går med en gjennemr
snittsydelse av 12 hestekrefter i 50 døgn pr. år, så med
fører dette med de nuværende forholdsvis lave oljepri
ser en årlig brennolje-utgift av ca. 12,5 mill. kr. og en
årlig smøreolje-utgift av ca. 7,5 mill. kr., alt i alt altså
ca. 20 mill. kr. Fiskerne skulde i høiere grad enn hittil
rette sin opmerksomhet på den økonomiske side av
motordriften, og ikke bare tenke på å få oljeprisen ned
satt nogen få øre. De kan ved å bruke en økonomisk
*) Foredrag ved Fiskernes landsmøte i Bergen den
25. juni 1928.
FISKERNE OG MOTORINDUSTRIEN
’)
Av professor dr. R. Lutz.
rier 1927>. Nr. VII.
arbeidende maskin innspare betraktelige beløp, mens de
med mange av de nuværende maskiner slett og rett
ødsler med oljen. : |
Til tross for at, som sagt, forutsetningen for en sund
nasjonal motorindustri er gitt ved det betydelige hjemme
marked for motorer, er de bestående industrielle forhold
ingenlunde tilfredsstillende — hverken for industrien -selv
eller for fiskerne, — og dette gjelder også selv når man
ser bort fra kriseårenes følger. Man vil derfor uvilkår.
lig stille sig to spgrsmål: Hvad er årsaken til de rådende
utilfredsstillende forhold? og: Hvad lar sig gjøre for
å rette på disse? — Jeg vil forsgke å levere materiale
til besvarelsen av disse spgrsmål. !
Hvad det siste spørsmål angår, må man være op
merksom på, at fiskerne under alle omstendigheter har
krav på å få de beste motorer til sine fartøier. Det er
selvsagt, at også industriens interesser i lengden er best
tjent med å opfylle dette krav. - | .
For å forstå den norske motorindustris eien
dommelige struktur, en struktur som der vel neppe
finnes make til i et annet land, må man huske, at fiskeri
næringen er fordelt langs hele den uhyre kyststrekning
fra Nordkap til Lindesnes. Som vist ved et arbeide,
publisert i 1927 ”), fordeles de innregistrerte fiskefartgier
temmelig jevnt på de enkelte fylker langs kysten, såvel
hvad antallet, som hvad maskinydelsen av fartøiene
angår. ; | .
Da nu fiskerne alltid vil. forsøke å kjøpe sin motor
fra et nærliggende verksted, noget som jo letter for
handlingen, transport, montasje, levering og erstatnings
deler,
-reparasjoner o.s.v., så er opkomsten av mange
små fabrikker langs hele kysten blitt begunstigetl
Fiskeridirektørens statistikk pr. 1. januar 1928 nevner
hele 125 fabrikker i Norge, som har levert den nuvæ
rende. fiskerflåtes maskiner, fabrikker, hvorav den over
veiende del representerer små foretagender. Sta
tistikken tilfgier riktignok, at flere av disse 125 fabrik
ker har sluttet, men angir samtidig, at ikke alle fore
kommende motornavn (altså heller ikke alle verksteder)
er blitt opført. Der eksisterer altså ennu idag et over
veldende stort antall små bedrifter med: tilsvarende små
kapitaler. .
9) Lutz: Oprinnelse og fordeling av den norske fisker
- flåtes maskiner, «Teknisk ukeblad» nr. 1 og 2 for
1927 og «Arsberetning vedkommende Norges fiske-
ep l
|
Øa
p
B
BARR
a r"’-."iw- X
Pr
otn
TEKnNISk UKEBLAD
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
