Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 26. 29. juni 1928 - Fiskerne og motorindustrien, av R. Lutz
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Disse verksteders gjennemsnittsandel i den årlige
totale motorleveranse er liten, men de påtar sig på den
annen side fremstillingen av flest mulige forlangte
maskinstørrelser. På grunn av dette og den lille kapital
de som sagt disponerer over, fremkommer selvfølgelig
ugunstige forutsetninger for selve fabrikasjonen: En
rasjonell fremstilling, d. v. s. en fremstilling av mange
like maskintyper i serie og på lager blir på forhånd
umuliggjort. De fabrikerte maskiner blir tvert imot
behandlet som enkeltprodukter, så at driften blir av
mere håndverksmessig natur. Den ringe og ofte usikre
avkastning og den ubetydelige kapital forhindrer dess
uten anskaffelse av moderne verkstedsutstyr og uteluk
ker, at fremragende tekniske og merkantile ledere kan
lønnes. En krise kan lett kullkaste et sådant for—etagende,
noget som virker socialpolitisk sett ugunstig: Der op
står da arbeidslgshet, så arbeiderne må forsgke å finne
annen beskjeftigelse, ofte i andre brancher, og dette
virker igjen uheldig på selve driften, idet en fast og
øvet arbeiderstamme ikke kan dannes. -— En sådan er
imidlertid en vesentlig betingelse for en god drift.
Det er innlysende, at slike små bedrifters produkter
bare kan tilfredsstille beskjedne krav til maskinene.- De
var derfor eksistensberettiget kun så lenge, fiskernes
fordringer ikke gikk stort lengere enn til å forlange,
at motoren i det minste skulde gå.
Hvad det mest går utover under de omtalte forhold
er selvfølgelig maskinenes konstruktive utvikling. —
Meget ofte er jo de små verksteders produkter over
hodet ikke resultatet av eget konstruksjonsarbeide av
større omfang. Man kopierer f. eks. på grunn av for
bindelser med et større verksted, dettes motortyper og
betrakter da i almindelighet arbeidet som i det vesent
ligste avsluttet på et tidspunkt, da en viktig del av
arbeidet nettop skal ta sin begynnelse. — Et levende
inntrykk av denne konstruksjonsmetode fikk jeg engang
ved besøk i en mindre fabrikk. Man viste mig en ny
maskintype og vilde forklare den. Jeg anmodet om å
kunne få se tegningene, fordi det da vilde være lettere
å forstå forklaringen. Fabrikkens eier erklærte imidler
tid til min forbauselse, at tegninger ikke eksisterte;
dog hadde han tenkt å la dem lave efterpå. — Dette
er jo den omvendte verden; ti ellers pleier man å ha
sine tegninger iorden før fabrikasjonen begynner.
Jeg vil her nødig bli misforstått. Det ligger mig
aldeles fjernt å ville uttale mig om de små fabrikkers
ledere på en nedsetteride måte. Tvert imot har jeg den
største respekt for en mann, som formår å utvikle et
fileverksted eller en liten smie til en motorfabrikk, selv
om den er liten. Men det er jo på den annen side klart;
at en sådan utvikling må finne sin grense i lederens
tekniske utdannelse, og grensen viser sig i det forelig
gende tilfelle meget hurtig. Fiskerimotorer er jo olje
maskiner, d. v. s. de vanskeligste varmekraftmaskiner,
som finnes. Mange av de dyktigste hoder verden over
arbeider nettop med disse maskiners utforskning og for
bedring, en forbedring som for tiden foregår i et ser
deles hurtig tempo. I en fabrikk kreves derfor et varig
og systematisk ingeniørarbeide av rang for å følge
denne utvikling. |
Nu er de små verksteders chef i almindelighet ikke
utdannet til-et sådant ingeniørarbeide og har heller ikke
tid dertil. Han må jo som oftest beskjeftige sig med
en masse helt forskjellige ting, som krever hans fulle
kraft,, som f. eks. verkstedets ledelse i almindelighet,
fabrikasjon, salg, inkasso, o.s.v. Heller ikke kan han
betale den nødvendige lønn for å få en førstekalsses
konstruktgr, som er i stand til på grunnlag av teoriens,
forskningens og erfaringens nyeste resultater å skape
nye konstruksjoner. — Det er jo for såvidt ganske be
tegnende, at der i vår motorindustri, som egentlig skulde
beskjeftige mange av de ingeniører som nu må utvandre
til Amerika, kun finnes et ganske forsvindende antall av
ingeniørutdannede folk og et enda mindre antall inge
nigrer med høiskoleutdannelse, skjønt vi blandt Høis
skolens folk hvert eneste år kan utpeke særdeles dyktige
menn, som har drevet spesialstudier på ’oljemaskin
området og herunder vist sin begavelse. ,
o Av de mange små motorfabrikker har et fåtall
større foretagender utkrystallisert sig der, hvor
der forelå gunstige forutsetninger for en utvikling av
mere industriell karakter, der altså, hvor andre indu
striers nærvær skaffet visse lettelser (f. eks. på støperi
området) og samtidig sikret arbeidernes eksistens under
kriser, idet disse da kunde gå over til andre industrier
og således bedre bli holdt i øvelse. De større fabrik
ker ligger i Syd-Norge svarende til hele den norske
industris koncentrasjon og således langt fra fiskeri
næringens centrum. Dette medfører dessverre lange
transportveier, altså hgie transportutgifter ved motor
leveranser. Ved stgrre xbgdrifter går således den midlere
transportvei pr. maskin op til ca. 1000 km.
De større fabrikkers opkomst har forbedret forhol
dene på motormarkedet, så at brukbare maskiner innen
visse ydelsesgrenser kan fåes. En eller annen av disse
fabrikker har også visse grener av driften i god orden,
f. eks. selve fabrikasjonsprosessen, verkstedets organi
sasjon i almindelighet, salgets organisasjon eller levering
av erstatningsdeler o.s.v. — Men helt tilfredsstillende
er forholdene allikevel ikke. -
Dette skyldes først og fremst, at også de større verk
steders kapital er altfor liten i forhold til antallet av de
fabrikerte typer. Derfra skriver sig naturligvis en viss
ømfintlighet like overfor konstruksjonsforbedringer; ti
sådanne forutsetter eventuelt nye modeller, bedre verk
tgimaskiner etc., kort sagt, tilsvarende utgifter. Av denne
svakhet — og vel også av det faktum,
at mangen en
leder av større verksteder kommer fra de små foreta
gender og bringer disses anskuelser med sig — utvikler
sig en instinktiv fiendtlig holdning like overfor for
bedringstorslag angående konstruksjonen, og likeså ut
vikler den uvane sig å betegne de egne produkter som
absolutt de beste. Med andre ord: Den indre svakhet
fører som oftest til en direkte reaksjonær selvtilfredshet.
Det er forklarlig, at konstruktøren under sådanne
forhold må nøie sig med en ganske beskjeden rolle, og
at en virkelig førsteklasses konstruktør som oftest helt
mangler. Men hvor langt motviljen mot et fullkomnere
konstruksjonsarbeide kan drives, viste en samtale mig,
jeg engang hadde med en større fabrikks leder angående
den konstruktive utdannelse, Høiskolen gir. Han sa
nemlig i samtalens løp, at han ikke hadde noget til
overs for denne utdannelse. Det, det kom an på ved
motorfabrikasjon, var efter hans opfatning dog bare de
enkelte fabrikkers <små hemmeligheter», og disse lerte
man ikke å kjenne på Høiskolen. — All mulig respekt
250 TEKNISK UKEBLAD Nr. 26 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
