Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 26. 29. juni 1928 - Beskatning av motorvogner, av Carsten Søiland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
imidlertid bensinbeskatningen i så måte ikke føre frem,
idet forslaget bygger på helt sviktende forutsetninger.
Bensinforbruket er høist forskjellig for de forskjellige
automobiler. En gammel vogn bruker således betydelig
mer bensyn enn en tilsvarende ny vogn og selv vogner
av samme alder, type og størrelse kan under ellers like
trafikkforhold ha et høist forskjellig bensinforbruk. Ennu
større er forskjellen i bensinforbruket for vogner av
samme størrelse men av forskjellige typer. Jeg har så
ledes personlig erfaring for at forskjellen i bensinfor
bruket for to ensartede vogner endog kan utgjøre 25 %.
Videre har jeg hatt anledning til å konstatere at bensin
forbruket for en mindre og lettere vogntype ligger 40 %
over forbruket for en større vogn. Jeg vil ikke undlate
å bemerke at disse eksempler refererer sig til vogntyper
som er almindelig brukt her tillands. Det er videre en
kjensgjerning at bensinforbruket innen visse grenser av
tar med stigende hastighet. For den nye Fordvogns ved
kommende reklameres der således med et bensinforbruk
av 1 liter pr. 8—13 km for henholdsvis liten og stor
hastighet. En god lyddempning skjer videre på bekost
ning av bensinforbruket. Dette viser at man ved bensin
beskatning vil komme til å premiere forhold som det er
i samfundets interesse å bekjempe.
Bensinforbruket beror videre i høi grad på veienes
art og beskaffenhet. Den rullende motstand og derved
bensinforbruket er således betydelig større ved myke
enn ved faste veibaner og bensinforbruket er overordent
lig meget større på bakkede enn på flate veier.
De grafiske fremstillinger
i fig. 1 og
2som er utarbeidet
"av- professor T. R. Agg belyser på en utmerket måte
dette forhold. Hans forsøksresultater er forøvrig nær
mere beskrevet i «Meddelelser fra veidirektøren» for
januar 1927. Bensinbeskatningen vil således medføre at
motorvogntrafikken i distrikter hvor veiforholdene er
dårlige blir pålagt uforholdsmessig store avgifter i for
hold til motorvogntrafikken i distrikter hvor veiforhol
dene er gode; mens beskatningen selvfølgelig burde
virke omvendt hvis den skal virke rettferdig.
Man kan heller ikke bortse fra de rent praktiske
vanskeligheter ved bensinbeskatningen, idet dette fluidum
ikke alene benyttes til automobiler, men finner anven
delse på en rekke andre områder. Hertil kommer så
vanskeligheten med å beskatte de motorvogner som i det
hele tatt ikke benytter bensin. Innen autonrobilindustrien
arbeides der energisk for å finne automobilmotorer som
er uavhengig av bensin og skal man dømme efter de
resultater som man er nådd til på dette område er det
all grunn til. å tro at den slags motorer innen en over
skuelig fremtid vil finne en utstrakt anvendelse. |
Selv om man stiller sig mest mulig velvillig overfor
forslaget om bensinbeskatning er det overmåte vanskelig
å finne nogen reelle eller motiverte begrunnelser for
denne beskatningsform. Forslaget om. bensinbeskatning
tilsikter i første rekke å rette på manglene eller uretfer
dighetene ved den nugjeldende beskatning; men det er
innlysende at forholdet ikke blir bedre ved å begå nye
og kanskje større urettferdigheter.
I motsetning til bensinforbruket fremstiller gummi
forbruket sig som et ganske anderledes pålitelig mål for
den veislitasje som en motorvogn forårsaker og det
naturlige vil derfor være ågå over til en sterkere gummi
beskatning. Til en viss grad vil veidekkets godhet også
her bringe forstyrrelser i billedet, men ikke på langt nær
i den utstrekning som ved bensinbeskatning, idet gummi
forbruket er nogenlunde ens enten veien er flat eller
bakket. "Automobilgummi fremstilles nu på en såvidt
teknisk fullkommen måte at eksplosjoner og ødeleggelser
av dekkene praktisk talt ikke forekommer før dekkene
har gjort sine tjenester. Rent akutte skader som for
årsakes av glasskår o. I. læges forholdsvis lett ved de
utmerkede vulkaniseringsapparater som man nu råder
over. :
35 RROFILAVJOHNSON HUL - 77 £
S’ 30 N qj_,o_o/l FORSOHSSERIJE
19 MWversikt overbenzinforbruket
N BU/C// PERS. BIL
L å ; Hob). stilt. |Kjöreretn.| Literpr/000/onkm.
2 T Tn
0 20 %q*_ do ; Oydover /24)JS
| Utrykker i/VZ)rn’oa/er- 1458) s enr128
| do | Sydover| /3/ /]_9/.5/7/ 43
rr S ; |
od se 60
- 015 % el L A
å0 o e r
_ |> Cernfe : obling innrykket -20
% 0,05 —= TLa åer)zåfarb;:yITQ/’..S/)/’/: 101290
L te Æ
S 015 d ARD ’ Å
U 7 & ar 40 Q
SÖr a E 18 LLS å
- 005 06//’o_9 innrykke/ —2_o Q>
X 00—_ Benzinlorbr. igjsmt=Ol24o so &
, ——— =6O
R 015 HMHaskoher s 4 S
Q 005 L| |- er KHobling utrykket ____l—.?O 3
J : Benzinforörigj.snif Ä1256 -%s
N P STE =6O
N o E_Q— 408
L os A :
Q R k. Rebling utrykhker -20
0,06_ orb 9 å/ I2ER a
oL J Benzinforbri g snPit:-Als
o . 300 600 - 900 /200 /500 /800m.
Fig. 1. Eksempel på forsøksresultater. Kurvene viser veiprofilet, hastigheten og bensinforbruket for
kjøring i begge retninger, både med koblingen innrykket og utrykket, |
29. juni 1928 TEKNISK UKEBLAD 257
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
