Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 26. 29. juni 1928 - Beskatning av motorvogner, av Carsten Søiland - Automobilnytt fra Amerika, av E. C. Melby
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Automobilbeskatningen bør ikke ensidig ta sikte på å
innbringe stgrst mulige avgifter men kanskje ennu mere
sgke å opmuntre de forhold som bidrar til å redusere
veivedlikeholdsutgiftene. Og det vil man i hgi grad
kunne opnå med gummibeskatning. Overbelastning av
dekkene,.hurtig kjørsel og uvøren bruk av bremsene,
som skader veibanen sterkt, straffer sig således meget
snart i form av forgket gummifonbruk. Vognens av
fjæring vil derved også komme
i betraktning, idet godt
avfjerede vogner har et gunstig gummiforbruk og for
årsaker betydelig mindre veislitasje enn dårlig avfjærede
vogner. Ved gummibeskatning har man videre anledning
til å opmuntre bruken av ballongdekk, mens ’bruken av
disse delvis vil bli motarbeidet ved bensinbeskatning. —
Gummibeskatningen vil således i motsetning til bensin
beskatningen trekke i den riktige retning og blandt an
net opmuntre bruken av rikelig dimensjonerte dekk,
hvilket i høi grad vil bidra til å redusere veivedlike
holdsutgiftene.
Ved gummibeskatning vil man videre opnå ens be
skatning for alle motorvogner hvad enten de drives med
bensin-, råolje- eller elektriske motoner og all den stund
automobilgummi kun har sin spesielle anvendelse er der
ingen praktiske vanskeligheter ved opkrevningen av
avgiften og man risikerer derfor ikke, som ved bensin
beskatning, å komme i konflikt med andres interesser.
Tendensen nu synes å gå i retning av
,at den private
biltrafikk skal opmuntres spesielt på bekostning av rute
biltrafikken. Således har en komité som er nedsatt av
Bondelaget fremsatt forslag om bensinskatt og at vog
ner med over 2 tonn akseltrykk i motsetning til de min
dre vogner skal beskattes ved en tilleggsavgift som be
regnes efter vognens vekt. Begrunnelsen for dette. for
slag har jeg ikke hatt anledning til å se, men jeg tinner
allikevel grunn til å peke på et par ting.
Hvorvidt de større og mere langsomtgående vogner
forårsaker særlig større veislitasje enn de mindre og
mere hurtigkjørende biler er formentlig et av de spørs
mål hvorom meningene er nokså delte. Man må videre
ta i betragtning at de private biler tilfører våre veier
en helt ny trafikk som det er riktig å beskatte fullt ut.
Rutebilene søker derimot i størst mulig utstrekning å
koncentrere trafikken og avlaster faktisk våre landeveier
for en stor trafikk som er unddratt beskatning. Man kan
heller ikke bortse fra det vinterveivedlikeholdsarbeide
som rutebilene utfgrer. Dette arbeide skjer som regel
på bekostning av et betydelig bensinforbruk og en sterk
påkjenning av materiellet, og rutebilene utfgrer på den
måte og uten godtgjgrelse et arbeide som ikke minst
kommer de gvrige veitrafikanter tilgode. |
Det kan ikke være tvil om at rutebilene i lang tid
fremover kommer til å bli den almene manns befor
dringsmiddel i mange distrikter av vårt land. De fleste
norske rutebilselskapers økonomiske stilling er ikke så
god at driften tåler å belastes med ytterligere utgifter,
iser når dette skal skje til fordel for den gvrige motor
vogntrafikk. Tvertimot skulde der vere sterke samfunds
messige grunner som taler for at rutebilene blir gitt
bedre vilkår enn de de nu arbeider under. j
Man kan ikke komme bort fra at rutebiltrafikken
i ikke liten utstrekning tilgodeser almene hensyn og man
bør av den grunn være forsiktig med å pålegge den
ekstraavgifter til fordel for den mere private biltrafikk
som innbefatter ikke så ganske lite av det man må ha
lov til å kalle «luksuskjgring>. e
Haugesund, 3. mai 1928. Carsten Søiland.
AUTOMOBILNYTT FRA AMERIKA
De første fire måneder av dette år har vært særdeles
tilfredsstillende for Amerikas yngste stor-industri; ja,
om vår ven onkel Henry kunde ha fått litt mere fart
i produksjonen av sine nye limousiner, vilde dette ha
blitt en rekordperiode i automobilindustriens historfie.
Men, alås for onkel Henry, så tar det nesten like så
330 PROFILAV BONE HILL ,OÖversikt over benzinforbruget |
&2 — FORSOKSSEMIE
l08 . foolingsshiling Hjökeretming| Lterprtovomnim.
: N HEAVYAVIATION TRUCK" do östover 20’559/75””/54.4
% trykket ov ;
> Ur e ves/over 2%5)| -: .
å 300 — : H /’nbyr’_y/r/re/’ östover 203,5,%9/’5”’/ 440
|V 290 |m— S :
$ 250 =—l
d 1. MS
et BENZINFORBRUKSKURVER kkninnrykker..
— > -40
/ ’_ Hastgher eln
sou-A/0NAm 9sat 00653
do . — e B F - Be/?/_nof’/—u , q g - ——
E. | Lremsning .
040 |S JYorereimng ostlover R
S 5 er å
N q — obling innrykket ”
v 035 +8 -l Jr FÖRKMm. /_’ygjisn//a,za_ss ä
’:)o,a _g% S å ä -100 g
. v p
S? SN AN O
S | SJ p
] S
I 020 N V Y 60 +
J U
3 0/8 Æ N N —0 — RR
Sa0 T S Ner0 &
20 ; é S
W oad :
v_s 00 s = Å ’h z NSe TT TT eenhass mmo 20 y
W 04 Hastigher A FU e
| __-_ ttt JT obling utrykker -20
00 N Bremsnming—o Bens örbruk pr ténkm. Igj.snil* Q 0246
Q S I_ l-l T. o Q -—g — >6
O - 300 600 - 200 200 1500 m.
Fig. 2. Eksempel på forsøksresultater. Kurvene viser veiprofilet, hastigheten og bensinforbruket for kjøring i begge retninger;,
både med koblingen innrykket og utrykket. Bemerk den voldsomme stigning i bensinforbruket når bilen kjøres på ,gear*,
258 TEKNISK UKEBLAD Nr. 26 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
