Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 27. 6. juli 1928 - En enkel proporsjonsmetode, av Olav Berge - Fiskerne og motorindustrien, av R. Lutz (slutning)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
påkjenningene. Hvis disse ikke skulde tilfredsstille de fore- — leddene kun er delvis dreibare eller fast forbundne til feste
liggende krav kan man ved et eller to forsøk forandre tverr- — punktene vil dette imidlertid forårsake liten forandring i
nittene og derved utjevne påkjenningene efter behag. defleksjonslinjens retning, spesielt for større lengder og ikke
De forskjellige ledd antas å kunne dreie sig om sine = altfor stor tverrsnittsforskjell. Efterat defleksjonen er
festepunkter. Dette er den almindelige antagelse ved deflek- * bestemt er det ofte nødvendig for fast innspendte ledd å
sjonsberegning av denne slags jernkonstruksjoner. Hvis ’ beregne de sekundære påkjenninger fra beining. |
Det foran anførte er i korte trekk stillingen innenfor
vår motorindustri og de årsaker, som har medført denne
stilling. — La oss nu undersøke om fiskernes
forhold har bidradd til å forverre’ situasjonen for
industrien eller for fiskerne selv.
Her må først og fremst pekes på de betalings
vilkår, fiskerne kan by ved motorkjøp. — Deres inn
tekter inngår med betydelig uregelmessighet, mens indu
strien i høi grad er interessert i å få regelmessige
betalinger. Denne viktige interesse blir altså ikke til
godeset; motorfabrikkene må derfor samtidig optre som
kredittinstitutter.
På denne måte blir en betraktelig del av deres på
forhånd utilstrekkelige kapital bundet, og adskillig tid
medgår til inkassasjon. Dertil kommer at verkstedene
må regne med mange usikre faktorer, ikke bare sådanne
som angår force majeure, men også sådanne som ved
rører kjøperens pålite;lighet. Kyststrekningen er altfor
lang til at verkstedene kan overse den, og så mange
lokale tillitsmenn med tilstrekkelig personkjennskap som
måtte til for
å avhjelpe mangelen, lar sig kun vanskelig
finne og lønne. Følgen €r, at der fra industrielt hold
klages over tap ved kredittgivning. — Alt dette med
fører usunde tilstander. !
Men særlig uheldig blir det under sådanne forhold,
at en fisker, som trenger vidtgående kreditt, ikke mere
står helt fritt ved valg av motoren. Fabrikker, som
leverer gode motorer, vil jo i almindelighet være mere
søkt, og derfor mindre tilbøielig til å strekke sig langt
med hensyn til kredittgivning. Mindre gode verksteder
derimot vil nettop ved langvarig kreditt tillokke kjøpere.
Virkningen herav er altså, at kvaliteten av fiskerflåtens
motorbestand lider. ; )
Fiskerne klandrer industriens leiekontrakter, ifølge
hvilke maskinene blir verkstedenes eiendom, inntil de er
fullt betalt. De føler sig ved sådanne kontrakter stemp
let som tvilsomme kjøpere. Men efter min opfatning lar
slike kontrakter sig i industriens vitaleste interesser ikke
erstatte med kjøpekontrakter, sålenge ikke fiskerne for
mår å gi en annen sikkerhet for den forlangte kreditt
enn selve den kjøpte motor.
- Et annet moment, som her og der skaffer vanskelig
heter i forholdet miellem industrien og fiskerne, er sist
nevntes- . mangelfulle motortekniske utdan
nelse. Man ser i et hvert fall av motorprosesser, at
’der fremkommer sterke klager dessangående fra fabrik
kenes side, Hvorvidt disse klager erberettiget eller ei,
vil jeg herikke:uttale mig om; de blir nu i et hvert fall
fremført og gjør da ofte inntrykk på retten. — Fra en
) Foredrag ved Fiskernes landsmøte i Bergen den
25 juni 1998 - .
FISKERNE OG MOTORINDUSTRIEN
”
Av professor dr. R. Lutz.
(Avslutning fra nr. 20, side 251.)
dårlig motorteknisk undervisning skriver sannsynligvis
også det krav sig, at maskinen skal bygges således, at
selv den mest hårdhendte behandling ikke skal kunne
skade den, — selvfølgelig et urimelig krav.
Statens undervisning i motorspørsmål er dessverre
likeså kostbar som den er lite effektiv*). Menn med
mere eller mindre inngående kjennskap til motorer, som
tilfeldigvis opholder sig på vedkommende sted, overtar
denne undervisning, kanskje bare i forbigående, og leder
den da mangen gang på en rett eiendommelig måte:
Den såkalte «teoretiske» undervisning blir da basert på
ofte kompliserte og uforståelige tegninger, og undervis
ningen ved maskinen, for såvidt den overhodet blir gitt,
mangler det vesentlige, nemlig diskusjon om, hvordan
maskinen virker under forskjellige driftsforhold, noget
som måtte anskueliggjgres ved måleapparater. — Jeg
kjenner et tilfelle, hvor den foran nevnte undervisning
ved hjelp av tegninger blev gitt på den måte, at teg
ningene blev ophengt ved undervisningens begynnelse.
Elevene fikk så ordre om å kopiere dem, og læreren
forsvandt. Ved timens slutt dukket han op igjen, inn
samlet elevenes produkter og gikk så sin vei. — En
mere åndsforlatt undervisningsmetode kan vel neppe
tenkes.
Et tredje moment, som angår såvel fiskerne som
motorindustrien og som særlig berører fiskernes interes
ser, er de nuværende forhold ved motorsalg.
Ved maskinens kjøp
’optrer fiskeren alene, uten tek
nisk eller juridisk bistand. — Vel har han samlet sig
en del praktiske erfaringer med motorer og har vel også
forhørt sig hos sine kamerater. Men teknisk grundige
kan sådanne erfaringer jo ikke være, og allerminst for
mår fiskeren å uttrykke dem i tall og dermed komme
med tallmessige krav ved kontraktavslutning.. Han blir
dessuten ofte sterkt påvirket av agentene, som forteller
ham de mest storartede ting omden tilbudte maskins
fortrinn, viser ham optimistiske kataloger, ja er kanskje
endog så heldig å kunne påpeke en eller annen utstil
lingsmedalje, som vedkommende firma har fått. —Av
disse forhold og av de skuffelser, de undertiden med
fører for kjøperne, kan disses mistro også like overfor
verdifulle nye produkter på motorområdet forklares.
Den således til en viss grad vergeløse fisker kommer
nu ved motorkjøp i forbindelse med en industri, som i
det vesentlige står enig om sine salgsbetingelser, og
som har opstilet sine normalkontrakter. Det er jo rime
lig, at industrien ved sådanne kontrakter forsøker å
beskytte sig mot kjøpere av tvilsom karakter. Men det
er også forståelig, at en kontraktformulering fra bare en
3) Denne bemerkning gjelder” ikke Statens motor
kurser for fiskere underlagt Fiskeridirektøren.
b
Ør
g V
Fr
S0
er
; 5, ,
SEI
B&n
LL
ee
-
-
Rr
-
pn
ir s
R
a
.’,’: Å
a
Ææ
E-.;.»;_
pr
Fr
p a
;5’
s
-.
l
S-
B
a
6 juli 1928 TEKNISK UKEBLAD 267
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
