Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 29. 20. juli 1928 - Ny metode for bestemmelse av vannføringen i naturlige og kunstige vannløp, av J. Aastad og R. Søgnen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DEN RELATIVE FORTYNNINGSMETODE
Av ingeniørene /. Aastad og R. Søgnen.
Ved bestemmelse av vannføringer har man hittil for en
vesentlig grad anvendt den mekaniske målemetode, som
er basert på hastighetsmåling ved hjelp av det hydro
metriske flygel. Denne metode gir meget gode resultater
på steder, hvor man har et regelmessig måleprofil med
jevne og passende store strømhastigheter. Da det imid
lertid ofte kan være vanskelig å finne målesteder, som
opfyller disse betingelser, er metodens anvendelse forsåvidt
begrenset som den ikke alltid med fordel kan benyttes
uten ekstra foranstaltninger som bygning av måledammer,
oprenskning av elveleiet m. v., hvilket kan falle kostbart.
Denne ulempe har medført behov for en ny metode, som
kan utfylle den mekaniske. Noget i den retning har man
fått
iden kjemiske saltmetode, som i de senere år tildels
har vært anvendt i enkelte andre land.
- Høsten 1927 iverksatte vi forsøk efter denne metode.
Det viste sig dog snart, at metoden ikke alene medfører
et omstendelig arbeide i marken, men også forøvrig er
upraktisk som følge av at vannføringen ikke kan bestemmes
med tilstrekkelig nøiaktighet- utenom laboratoriet. Imid
lertid førte disse forsøk inn på et annet spor, som har resul
tert i en helt ny, fysikalsk målemetode, somvihar benevnt
Den relative fortynningsmetode.
Denne er basert på de gjeldende fysikalske lover for
saltoplesningers ledningsevne, (Arrhenius dissociasjonsteori)
og en bestemt fremgangsmåte for anvendelse av relative
verdier. Som bekjent øker en saltopløsnings molekylære
ledningsevne med fortynningen, idet saltets dissociasjon
tiltar med fortynningen inntil denne blir så stor, at alt
salt er dissociert, hvorefter ledningsevnen ikke økes. Denne
grense skal efter utførte målinger ligge omtrent ved en
fortynningsgrad av 1 mol. natriumklorid = 58,46 gr NaCl
i 5000 liter rent vann motsvarende en fortynningsgrad =
0,0000117 eller et saltinnhold av 0,0117 %/9.
Det naturlige vann er ikke rent, men inneholder mere
eller mindre opløste stoffer. Således inneholder det ferske
vann en opløsning av salter (elektrolyter) utover den grense
ved hvilken ledningsevnen ikke forandrer sig. Man skulde
derfor være absolutt sikker på, at en mindre tilsetning av
salt til elvevann — forutsatt homogen blanding — må
bevirke sådan forandring av ledningsevnen, at vannføringen
kan bestemmes. Dette har man også konstatert ved flere
forsøk.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
