Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 30. 27. juli 1928 - Sorpedammen, av N. Haavardsholm - Stockholms Centralstasjon 1927 — og litt om Oslo Østbanestasjon, av Adolf Kielland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
til disposisjon stående materialer, grus, stenavfall som
tippes i lag og valses kraftig for å opnå så stor egen
vekt som mulig. Da fyllingen på luftsiden ikke tje
ner til tettning fjernes kun matjordlaget fgr dammen
fylles.
Befestigelsen av damskråningen utføres på vannsiden
med stensetning på betongunderlag støpt mellem jern
betongribber. Under betongen ligger et minst 0,5 m
tykt gruslag, som skal hindre den innenfor liggende ler
fylling i å vaskes’ut. For at det vann som trenger inn i
dammen skal få fritt avløp er der i- underkant i hvert
felt anbragt drensrør. Luftsiden gresslegges og ved
foten av avsatsen opta’r stensatte grøfter regnvannet fra
damskråningene. (Fortsettes)
30750 m. |
| - /44 £0 70 /53,0 åk
! Å p - d +285,00
. t2820 ,ÅA ]kp | | |
; | ST 7 o i ; fr
: el Å. orom E :
! T aa5 e L oronmet.. l22 a
år - — ve ØY stanfylling 5 g |
:-T” . N ” :
o em -.:/’”_”;’Byff’l å Vallset av stens o )
- 2 madteria 3e ; m
+226,0v A e | å 09 9rus . ; & £:3 +22350
KWMNE’—TL” l l ’Zä Nm — S
r — ; ——— | ; — — — VJ p
€ / +2’|6’5°
F/a/åel faelnmyulri/r"l ar ;
lere 09 forur’fre/ lerskifer eko”/_(’/erne
Fig. 4. Tversnitt av dammen.
I «Meddelelser fra Norges statsbaner» har av
delingsingenigr Adolf Kielland skrevet nedenstå
ende artikkel, som vi med redaksjonens tillatelse
gjengir her, idet vi antar at emnet vil leses med
interesse langt utenfor jernbaneingenigrenes krets.
Kungliga Jårnvågsstyrelsen har nylig utgitt en meget
interessant og rikt utstyrt bok om Centralstasjonens ut
viklingshistorie og dens ombygning i årene 1924—1927
av hvilken jeg i det fglgende skal forsgke å gi et kort
resymé. .
Stockholms centralstasjon samt den såkalte sammen
bindingsbane åpnedes i 1871 og selve C’entralstasjons—
huset i Vasagatan blev ferdig i 1872. Det var ikke uten
kamp at det lykkedes daværende chef for statens jern
banebygning, den fremsynte oberst Nils Ericson, å få
gjennemført at.alle Stockholms hovedlinjer skulde sam
les i en sammenbindingsbane og ved et centralstasjons
hus. Det er jo også en almindelig regel å forene alle
de linjer som kommer inn til en større by i en hoved
eller centralbanegård, hvor ikke uoverkommelige økono
miske
-vanskeligheter hindrer en sådan, særlig for per
sontrafikken heldig løsning av stasjonsspørsmål. Alle
rede i 1856 fremholdt oberst Ericson at der ikke måtte
spares hverken på møie eller penger for å opnå de
store fordeler som en centralstasjon byr. Han tok ad
varsel av de store opofrelser som dengang viste sig
nødvendig i mange land på grunn av at man hadde
overset at dette viktige hovedhensyn måtte taes ved
løsningen av større byers stasjonsspørsmål. —
Herhjemme var man allerede ved Drammen
banens bygning i slutten av 60-årene opmerksom
på dette forhold, og Stortinget vedtok også i 1869
STOCKHOLMS CENTRALSTASIJON 1927 OG LITT OM
OSLO ØSTBANESTASJON
som tillegg til beslutningen om Kristiania—Drammen
banens anlegg at banens endestasjon i Kristiania skulde
bli å sette i forbindelse med Østbanestasjonen, men tok
samtidig det uttrykkelige forbehold at de hermed for
bundne utgifter ikke måtte forøke overslagssummen for
Drammenbanen. | |
Dette forbehold kunde selvsagt ikke fyldestgjøres og
dermed var en gunstig anledning til den gode tankes
realisasjon forspilt. Senere er nok spørsmålet oftere
kommet op igjen, men vi har dessverre ennu ingen cen
tralbanegård i Oslo. :
Man har vel lov til å anta at et efter tidsforholdene
vel utviklet kommunikasjonsnett med forbindelsesbane
gst-vest, en hgist påkrevet frihavn, ringbane for gods,
elektriserte dobbeltspor Oslo—Ski, Oslo—Eidsvoll, vel
ordnede forstadsbaneinnfgringer i forbindelse med jern
banestasjoner i Oslo, rangerstasjon på Alnabru og Gref
sen m. v. vil kunne gjenvinde og skape ny trafikk. —
Efter en historisk oversikt over de forskjellige stats
banelinjers fremføring til og gjennem Stockholm i 1860—
70-årene, hvorav det tydelig fremgår at trafikkforholdene
omkring Stockholms centralstasjon er ulike vanskeligere
å løse enn her i Oslo, særlig på gmunn av den store
sjøtrafikk til og fra Målaren, gies der en utredning om
Centralstasjonens utviklingshistorie ledsaget av planteg
ninger, utmerket utført ved Satens reproduksjonsanstalt.
Særlig omkring århundreskiftet begynte trafikken å
stige sterkt og man har således som hos oss måttet
utvide og ombygge stasjonen gjennem flere bygge
stadier for å møte de stigende trafikkrav.
27. juli 1928 TEKNISK UKEBLAD 291
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
