Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 30. 27. juli 1928 - Ingeniørens klage, av Anton Tsjekhov - Personalia - Ingeniør Sjur Borgen - Ingeniør R. L. Samojlovitsj, av K. - Notiser - „Nasjonalgaven til Chr. Michelsen“ - Ingeniører fra Bergens tekniske skole
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
min person. Endelig — her har vi det! Hurra! Jeg
begynner å lese; «Igår i fint ver og under stor folke
tilstrømning og under nærvær av guvernøren og andre
myndigheter foregikk innvielsen av den nye bro o.s.v.
Lengst nede: «Ved innvielsen var også tilstede byens
kjelebarn, vår talentfulle skuespillerinne, fru X. som
brillierte med sin skjønhet. Hennes nærvær vakte selv
følgelig sensasjon. Hun var kledt i o.s.v.> Om min
person ikke en stavelse! ; ;
Jeg beroliget mig dog med at provinsen er dum, man
kan ikke vente mer av den, berømmelse må man søke
i åndelige centrer, i hovedstædene. — På denne tid hadde
jeg et konkurransearbeide liggende i Petersburg. Den
dag nærmet sig da juryen skulde avsi sin kjendelse. Jeg
tok avskjed med byen K. og reiste til Petersburg. Det
var en lang’ reise og for at jeg ikke skulde kjede mig
tok jeg min lille sangerinne med.
- Jeg kom til det åndelige centrum den dag da pre
miene skulde utdeles og hadde forngielsen å vere den
seirende: mitt arbeide blev belønnet med første premie.
Næste dag gikk jeg på Nevskiprospekt og kjøpte aviser
for et par kroner. Skyndte mig op på hotellet, kastet
mig på sofaen og ilet med å lese,. Lgper gjennem den
ene avis efter den annen ingenting! Endelig i den
fjerde støter jeg på følgende: «Igår ankom til Peters
burg den kjente provinsskuespillerinne fru X. Med glede
bemerket vi at det sydlige klima har hatt en heldig
virkning på hennes fortreffelige sceniske ydre —» 0.5.v..
På en beskjednere plass fant jeg med petit: «Første
premie ved konkurransen om blev tildelt ingeniør
N. N» Ikke mere. Mitt navn var også forvansket.
Det var det åndelige centrum!
Da jeg om en måned forlot hovedstaden, så skrev
alle aviser om min elskerinne som blev benevnt «vår
senestående gudbenådete> osv. Nogen år efter var jeg
i Moskva. Jeg blev kalt dit ved borgermesterens egen
hendige skrivelse i anledning av en sak som Moskva
avisene hadde drøftet i hundre år. I ledige stunder
holdt jeg der i veldedighetsgiemed nogen offentlige fore
lesninger i Teknisk museum. Ikke en eneste avis nevnte
mine foredrag. Der stod om ildebrand, ’om operetter,
om sovende rådmenn, om berusede kjøbmenn etc., men
ommitt arbeide, mitt projekt og mine foredrag ikke
et ord. ;
En dag i trikken sier jeg til min sidemann: «Der sies
at magistraten har innkalt en ingeniør angående den og
den sak, — De kjenner ikke hans navn? — Jeg sa det
så høit at alle i vognen burde høre det. Min nabo ristet
imidlertid benektende på hodet, det øvrige publikum ka
stet et flyktig blikk på mig, og i alles ansikter leste jeg
-«vet ikke>. — Jeg har hgrt at der holdes foredrag i det
-og det museum — henvender jeg mig til mine medpassa
sjerer, — det skal være interessant! Ingen snudde på
hodet. Sannsynligvis hadde neppe nogen hørt om disse
foredrag og damene visste vel ikke engang at der eksi
sterte et teknisk museum. — Plutseligser alle passa
’sjerene ut av vinduene. Se der! puffet min nabo til mig.
’Ser De den mørke mann som stiger op i drosjen der?
Det er den kjente løper King! — Og alle i vognen talte
i munnen på hverandre om hurtigløperne som nettop be
skjeftiget hele Moskva. .
Mange flere eksempler kunde jeg komme med, men
det kan vere nok med disse. La vere at jeg tar feil
hvad mig selv angår, at jeg er en evnelgs skrytenstrup;
men jeg kan peke på mange av mine samtidige, folk som
har utmerket sig ved talenter og flid, men som dgde helt
ukjent. Alle disse opfinnere, kjemikere, fysikere, inge
nigrer, landbrukere er de kjent av vår dannede almen
het? Den førsteklasses passasjer mistet under talens
strøm sin sigar. Ja, fortsatte han opbragt: til sam
menligning med disse mennesker kan jeg nevne Dem hun
dreder av alle slags syngende damer, akrobater og klov
ner som er kjent endog av pattebarn!
En dør blev åpnet, og der blev gjennemtrekk i vognen.
En person av dystert utseende, med kappe over skuldrene,
flosshatt og blå briller kom inn, beså plassene, gjorde en
grimase og gikk videre. — Vet De, hvem det var? hør
tes en hviske i et hjørne. Det var N. N. den kjente
| NOTISER
AAS & WAHLS BOKTRYKKERI — OSLO
falskspiller fra Tula som var anklaget for historien med
banken Y. !
— Der kan De se! lo den første klasses passasjer. Han
kjente falskspilleren fra Tula, men spgr ham om filo
sofen Solovjev så skal han ryste. på hodet. Er det ikke
latterlig. ’ |
Der forlgp et par minutter i taushet.’ .
— Tillater De at jeg spør Dem, — fremstammet vis
å-vis’en forsiktig, — kjenner De navnet Pusjkov?
— Pusjkov, Hm... Pusjkov... Nei, det husker jeg
ikke at jeg har hørt!
— Det er mitt navn... sa vis-å-vis’en beskjedent. De
kjenner det altså ikke? Jeg har i 35 år vert professor
ved universitetet i P
., jeg er medlem av Videnskapsaka
demiet (som maks. kan ha 42 medlemmer). Jeg har og
så skrevet nokså meget.
Førsteklasses-passasjeren og hans vis-å-vis så på hin
annen — og begge begynte å le.
PERSONALIA
INGENIØR SJUR BORGEN er
i disse dager ansatt
som chefingeniør ved A/S Elektrisk Bureau i Oslo.
Ingenigr Borgen er fgdt:i Oslo i 1893. Efter å ha
tatt artium ved Aars og Voss skole var han i et år i
lere ved den bedrift, hvis chefingenigr han nu er blitt.
Han opholdt sig så et års tid ved Duquesne Light Co.s
fabrikk i Pittsburg. Efter avlagt Vorpräfung ved den
tekniske høiskole i Karlsruhe studerte Borgen elektro
teknikk ved Kjøbenhavns Polytekniske læreanstalt, hvor
han blev cand. polyt. i 1920. Derefter var han inntil
1924 ansatt som avdelingsingeniør ved Telegrafstyrets
radioavdeling. Siden 1924 har ingeniør Borgen vært
avdelingschef ved N. Jacobsens elektriske Verksted A/S,
Oslo. .
INGENIØR R. L. SAMOJLOVITSJ, den nu så me
get omtalte leder av undsetningsekspedisjonen i Nord
ishavet med isbryteren «Krassin», er født i året 1880
i Rostov ved Don og gjennemgikk bergakademiet i
Freiberg. Efter å være kommet tilbake til Russland ar
beidet han som bergingenigr og geolog. I 1906 blev
han for en tid deportert til Arkangelsk guvernement.
Her påbegynte han sine studier over det nordlige Russ
land. Det første verk han offentliggjorde, — om grot
tene i Pinega, — vakte opmerksomhet. Efterhvert ut
videt han sine studier og foretok en rekke reiser til
Spitsbergen og Novaja Semlja. På Spitsbergen fant
Samojlovitsj kullforekomster og startet et aksjeselskap
for deres utnyttelse. Under verdenskrigen forsynte han
ammunisjonsverkene i Petrograd med kull derfra. Ef
ter revolusjonen i 1917 stod han i spissen far flere po
larekspedisjoner utrustet av «<Den geologiske komité> og
Videriskapsakademiet. Samojlovitsj er for tiden profes
sor og direktgr for «Forskningsinstituttet for studium av
det russiske nord> som sorterer under «Hygieste råd for
folkehusholdningen». Instituttets opgave er utforskning
og utnyttelse av mineralrikdommer, sjøfangst osv. Eks
pedisjonen med «Krasin» er Samoijlovitsj’s 14de. polar
ekspedisjon. .Hans levnetsløp hittil vidner om at han
ikke alene er en dyktig og lerd ingeniør, men også en
fremragende organisator og forretningsmann.
. K.
«NASJONALGAVEN TIL CHR. MICHELSEN>. Av
dette fond er der iår utdelt 4 stipendier å kr. 5000, nem
lig til: Dr. J. Bjerknes til fortsatte aerologiske under
søkelser, ingeniør Eilif W. Paulsen til fortsatte under
søkelser over «grunnbetingelsene for industriell produk
sjon i Norge», dr. Endre Berner til undersøkelser over
«sukkerartenes kjemi» og dr. Trygve Nagell til mate
matiske undersøkelser. | ; ;
INGENIØRER FRA BERGENS TEKNISKE SKOLE
1903 holder 25-årsfest i Bergen 8. og 9: september. Se
nærmere herom avertissement i nærværende nr.
298
I
TEKNISK UKEBLAD Nr. 30 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
