Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 32. 10. august 1928 - Samarbeide mellem de økonomiske og tekniske videnskaper, av Paul P. Sveistrup
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Vi - gir nedenfor en sammentrengt gjen
givelse av socialøkonomen Paul P
. Sveistrups
foredrag i Studentersamfundet i Trondhjem for
en tid siden. På grunn av meget annet stoff har
artikkelen måttet ligge ubenyttet en tid, men
temaet er neppe mindre aktuelt nu.
De økonomiske videnskaper er sterkt utsatt for kritikk,
og denne bestyrkes av at den kan føre til vidt forskjellige
politiske samfundsopfatninger. Dette virker selvmotsigende
og gjør at samfundsøkonomien ofte betraktes som en annen
klasses videnskap. Ikke så med de tekniske videnskaper,
som man tvinges til å ha respekt for, fordi ingen usakkyndig
kan uttale sig om densresultater, maskinkonstruksjoner,
broer etc. En usakkyndig nerer dog ingen betenkeligheter
ved å uttale sig om ordningen av et lands valutaforhold,
som dog er vanskeligere enn mange konstru’ksjonsproblemer.
Var det mulig å bygge op samfundsøkonomien like fast
og sikkert som de tekniske videnskaper, vilde dette ha den
aller største’betydning, ikke minst for ingeniorene, idet al
teknisk virksomhet tillike er økonomisk. Mens de tekniske
videnskaper har gjort og hver dag gjer uhyre fremskritt,er
de fremskritt som er gjort i den økonomiske, siden Ricardo
for over 1100 år siden skrev sine epokegjørende verk, av den
art at de-ikke vinner anerkjennelse hos alle forskere. De
tekniske videnskaper kan uten videre vinne anerkjennelse,
idet de bygger på forholdsvis faste aksiomer og at det er
målbare tingdet dreier sig om.
. (
*I motsetning til dette må økonomien minne en om
de mange filosofiske systemer som i åreries løp er bygget
op, som har holdt en tid, for så atter å fortrenges av andre.
Men likesom filosofien i den nyeste tid er i ferd med å byg
ges op på et aksiomatisk grunnlag ved megen kritisk analyse,
og i sin langsomme vekst minner om teknikkens opbygning
på grunnlag av mål og vekt, kunde det tenkes at den øko
nomiske videnskap kunde få en eksakt utformning, hvorved
uhyre meget vilde være vunnet, ikke minst for teknikken,
hvis disposisjoner, selv om de er fornuftige, meget ofte
ødelegges av uforutsette økonomiske forandringer. I den
moderne nasjonaløkonomi gjenfinner vi dog i ringe grad”
den moderne filosofis’ og teknikks metoder. Den må sees
i sammenheng med de almindelige videnskapelige syns
punkter som var herskende i forste fjerdedel av det 19.
århundre. Filosofer som Bentham, James og Stuart Mill,
som forlengst er fortrengt fra lederstillingene innen filo
sofien, preger fremdeles det økonomiske system vi lever på.
Delvis bygger den dog også på aksiomer som er naturlig
knyttet til moderne videnskap, og i den konflikt som der
ved opstår, må vi se meget av forklaringen til mangelen på
anerkjennelse. : ;
Man må huske på at den økonomi som doseres ved uni
versitetene verden over er grunnlagt av mennene i ,,Poli
tical Economy Club” efter Napoleons-krigene. Det var
menn som foruten å vere teoretikere tillike var praktiske
forretningsmenn, og det er derfor ikke nogen tilfeldighet at
deres systemer — formentlig ubevisst — har fått et visst
klassepreg, preget av den besiddende klasses syn. Det er
således et typisk arbeidsgiversyn når mennene av denne
skole likestiller natur og arbeide som produksjonsfaktorer.
Alle andre utenfor den såkalte kapitalistgruppe vilde fore-
SAMARBEIDE MELLEM DE ØKONOMISKE OG TEKNISKE
| - VIDENSKAPER - |
trekke et system hvor der tilsiktes mest mulig innsats fra
natur (f. eks. kull og vannkraft) og minst mulig av menne
skelig arbeidskraft. Fra dette klassepolitiske syn stammer
også postulatet om den ubegrensede eiendomsretts samfunds
messige fordeler. Man kan naturligvis bygge en videnska
pelig økonomi op på et slikt postulat, men man må også
være klar over at der kan bygges videnskapelige systemer
også på andre postulater, f. eks. om helt eller delvis sam
fundseiendom. Tilsvarende betraktninger kan man gjøre
om et annet av denne skoles aksiomer, det at det frie, pri
vate initiativ var det fordelaktigste for alle, mens nutidens
samfund først og fremst hviler på samarbeide. .
Hadde de grunnaksiomer denne skole bygget på vært
uangripelidge, hadde ogsåden logiske opbygningden foretok
på grunnlag av dem vært det, vilde der, som Stuart Mill
fremhevet, ikke bli noget å gjøre for fremtidens tenkere.
Hvis så var, vilde et samarbeide mellem økonomi og tek
nikk ha blitt meget vanskelig, og når dette samarbeide gjen
nem hele forrige århundre også var slett, så skyldes dette
meget den økonomiske læres autoritet. I de siste 50 år har
det liberale system vært utsatt for en rekke angrep. Nogen
av dem er falt til jorden fordi de manglet den liberale sko
les logikk, mens andre, som har kastet sig over et eller annet
spesialproblem og bearbeidet dette induktivt på grunnlag av
erfaringer og statistikk, sikter i de siste år mere og mere
på rent praktiske opgaver, som forutsigelse av konjunktu
rene eller det å skape et fast prisnivå. —
Den av tyskerne grunnlagte ,,historiske skole” har bragt
frem meget interessant, men nogen dypere forståelse av
nutiden og, hvad som er særlig viktig, av fremtiden, gir
denne skole ikke. Lignende nytte har man nu av de forskjellige
statistiske byråer verden over, som gir tallmessige opgaver
over älle det gkonomiske livs forskjellige faktorer, men kun
yder en begrenset hjelp til videnskapens egentlige opgave,
forståelsen av fremtiden. Først i den seneste tid er ’sam
arbeidet. mellem teknikk og økonomi blitt aktuelt på disse
områder, nemlig ved induktivt arbeide som tar sikte på å
løse aktuelle problemer, som f. eks. de såkalte konjunktur
forutsigelser. Disse hviler på -at de økonomiske fenomener
er knyttet sammen ved tidsammenheng, og at man derfor
av et visst fenomens optreden kan slutte at nu vil også et
annet inntre. F. eks.: Forøkes verdenstonnasjen, uten at
der er mere gods som skal transporteres, vil fraktene sann
synligvis falle. — p !
Slike og tusen andre enkeltheter må samarbeides så de
danner en enhet som i sig inneholder alle vesentlige momen
ter. Det er noget slikt som den av Harward universitetet i
1917 nedsatte komité av nasjonaløkonomer, statistikkeré og
forretningsmenn har forsøkt å komme frem til i sin ,, Index
of General Business Conditions”. Trangen til og arbeidet
for konjunkturforutsigelser har hatt mektig vekst efter kri
gen, ikke bare i Amerika, men også i Europa, hvor der nu
finnes tilsvarende institutter. ;
Et annet område hvor den økonomiske og statistiske
induksjon verden over har gjort et stort arbeide er knyttet
til den berømte økonom Irving Fishers idé, muligheten av
å skape et stabilt prisnivå uavhengig av gullets verdi. Dette
skal opnåes ved en regulering av seddelutstedelsen på en
314 TEKNISK UKEBLAD Nr. 32 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
