Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 32. 10. august 1928 - Samarbeide mellem de økonomiske og tekniske videnskaper, av Paul P. Sveistrup - Norsk ingeniør første pris i internasjonal havnekonkurranse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
slik måte, at den alltid motvirker både fall og stigning i — gien, hvilket kan føre til gjensidig styrkelse for de to viden-
’” prisene. I U. S. A. har Federal Reserve-Banks i nogen år - skaper. Av instinkter skal her kun behandles to grupper,
” å arbeidet i denne retning, og selv om resultatene ennu ikke "dem som grupperer sig om livets opretholdelse og dem om-
’ kan sies å være fullt ut tilfredsstillende, arbeider man sig - kring livets fortsettelse. Av instinktene av første gruppe
3,! nærmere mot et sådant overblikk over erhvervslivet, at man — kan frykt-, nysgjerrighets- og kampinstinktene vel ikke kve
*’ kan tenke sig det ikke altfor fjerne tidspunkt da verden har - les, men ved hensiktsmessig påvirkning gies en annen ut-
en pengeenhet som har konstant verdi i forhold til pris- ” trykksform til gavn for samfundet, til videnskap og -kon
nivået. kurransedyktighet. : |
Selv om ikke økonomien kan oparbeide sig et aksiom- Av instinktene i annen gruppe kan kjønns- og foreldre
system som er like uangripelig som fysikkens, skulde man - instinktet sikkert aldri utryddes, men begge gir sig utslag
dog kunne komme frem til et som er sikrere enn den liberale - i det økonomiske liv, det siste f. eks. i retning av altruisme
skoles grunnaksiomer. Dog er fysikkens metoder ennu og humanitære tiltak. Når disse primære instinkter er tilfreds
umåtelig langt sikrere enn økonomiens, av flere grunner. stillet, kan andre, f. eks. maktinstinktet og samlerinstinktet,
Økonomien har ikke på langt nær i den utstrekning som "optre med betydelig kraft. Innføres nu instinktaksiomet i
naturvidenskapene kunnet arbeide sig bort fra de umiddel- |økonomien, får forskjellige problemer en helt annen karakter.
bare sanseiakttagelser, vi arbeider her ennu med villfarelser - Når en millioner ivrig arbeider på å foreke sine inntekter,
av samme art som dem fysikken forlengst har kjempet sig så må samle- og maktinstinktet gjøre sig gjeldende hos ham
ut av. I fysikken gjelder det å isolere de faktorer som har = efter at de ferste instinkter er tilfredsstillet. Det går ikke
innflydelse, så man kan analysere hver enkelt ogkomme frem =an, som efter aksiomet om den økonomiske mann, å like
til mere og mere omfattende. grunnelementer. Dette, og at — stille ham med den som forseker å heve sin inntekt fra 4 til
naturvidenskapene umiddelbart kan anvende mål og vekt, er. 5 tusen. De to må behandles teoretisk på helt forskjellig
betingelsen for at matematikken kan anvendes i teknikken — måte. . ; |
med ganske anderledes fordel enn i økonomien. Matema- Går man ut fra aksiomet om den økonomiske mann,
tikkens betydning for de tekniske videnskaper i motsetning - kommer man logisk til teorien om konkurransen som den
til økonomien er altsaa ikke at jern, kull og tre er mere - peste samfundsform. Ut fra aksiomet om instinktene kom
matematiske enn f. eks. penger, men bare, eller overveiende, mer man derimot logisk til at konkurranse kan: være riktig
den forskjellige metode som har vært anvendt. ’ under visse forhold, uriktig under andre. Ut fra instinkts-
| Det blir nu min opgave å vise at den klasse- og tidspre- aksiomet kan man således komme til en fornuftig forklaring
| . gede innstilling av den liberale gkonomis analyse og aksio- —på reklamens paradoks, likeledes til alle forandringene innen
mer kan avleses av et annet aksiomsystem, hvis konstanter * for motens verden. Dette gjelder også når det gjelder å for
: kan føre til et sannere økonomisk system enn det som nu - klare forsvarligheten av offentlig inngrep. Statsstøtte til et
> hersker,
et system som i høi grad trenger samarbeide med | teater er uforklarlig efter aksiomet om den økonomiske
7"1’7 teknikken for riktig å kunne trives og utvikles. Den libe- - mann, men forsvarlig ut fra instinktaksiomet. Det samme
Å rale økonomis aksiom om den økonomiske mann som alltid " gjelder de humanitære tiltak, arbeiderbeskyttende lovgiv
; forståt sin egen fordel og handler derefter, har bl. a. verdens- * ning osv. Men for å kunne nå frem til konkrete enkeltheter
: krigen lært ikke kan anvendes som almindelig regel. I mot- -må økonomien nu mer enn nogensinne opgi ethvert slekt
setning til dette opstiller jeg aksiomet om at mennesket er skapmed middelalderens teknikk, men utvikle metoder som
bestemt av-forholdsvis få instinkter, og at disse ofte har et’ -* er i pakt med den moderne teknikk, den kvantitative avgjø-
fysiologisk grunnlag. Derved nærmes økonomien til biolo- — relse på grunnlag av mål og vekt. (Fortsettes).
NORSK INGENIØR FØRSTE PRIS I INTERNASJONAL HAVNE
KONKURRANSE s j
a For en tid siden innbgd havneforvaltningen i Estland havn for denne (se fig. 1). Østenfor denne tenkes lagt
Ne til en omfattende internasjonal konkurranse
om utbyg- en ny yacht- og sportshavn. Den nuværende sydlige molo
å ning av havneanleggene
ihavnebyen Tallinn (Reval). Ved " som er til gene for trafikken skal raseres og en flyte
. innleveringsfristens utlgp i mars måned var der innkom- " dokk som nu er stasjonert ved den østlige molo hen-
S met 18 projekter. - : legges til den nye industrihavn. Det nuværende havne-
P Da det projekt som var utarbeidet av den i Berlin änlegg har sporforbindelser både til hovedgodsstasjonen
bosatte norske ingenigr M. Wiig blev belgnnet med fgr- med russisk bredspor og med en smalsporbane, som ef-
R ste pris — premie kr. 4000 — har vi trodd at en nær- ter programmet skal tilknyttes hovedgodsstasjonen. Der
mere omtale av hans forslag tør påregne interesse. — - ved blir det mulig mere vestlig å anordne en felles hav-
Ingeniør Wiig er knyttet til ingeniørbureau Havestadt nebanegård med rangerspor for begge sporvidder, fra
A Contag G. m. C. H., Berlin—Wilmersdorf. Det fremgikk * hvilke man kan betjene samtlige kaianlegg. Denne bane
o av programmet for konkurransen at det disponible areal - gård skal ligge på det areal hvor nu fiskehavnen er,
. var avgrenset; forøvrig fikk deltagerne i konkurransen = hvorfor der efter projektet må anlegges en ny fiskehavn.
. . frie hender med hensyn til anordningen av havnebassen- |Til fullstendig utbygning av handelshavnen hører 2 store
z ger og sportilknytninger.. Stor vekt blev lagt på at der - havnebasseng III og IV med ialt 1800 m kailengde. Den
skulde være anledning til en efter behovet trinnvis ut- - nye del av havnen kan lett ved inngjerding adskilles fra
å videlse. Ä . - den gamle havn og således danne en «frihavn» hvorved
% Ingeniør Wiig foreslår ved en utbygning av det nuvæ- ’ utenlandsk trafikk kan lettes.
s rende anlegg mot vest å avlaste det forhåndenværende I det hele tatt kan havnens fullstendige utbygning ef
— ” havnebasseng for kystskibsfarten og bygge en spesiell ter projektet skje i forskjellige utbygninger uten at på-
10. august 1928 TEKNISK UKEBLAD 315
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
