Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 33. 17. august 1928 - Nordiska järnvägsmannasällskapet, av S. L. - Fra den moderne papirindustri i Canada, av Wessel Waal
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
P Diskusjonsinnlegg blev gitt av: bokhållare ved de Så komesiste foredrag av byråingeniør ved Bergslags
& - Finska Statsjårnvågarna, X. H. Lindberg, trafikkover- - banen, Y. Simonsen: «Moderna spåröverbyggnadskon-
k . inspektgr ved Norges Statsbaner, H. Lilleaasen, byråchet struktioner för linje och større bangårdar> med disku
— ved Kgl. Jårnvågsstyrelsen
i Sverige, C. Olafson. Næste - sjonsinnlegg av distriktchef ved Norges statsbaner, M.
foredragsholder var kontorchef ved Norges statsbaner, Saxegård, og banebestyrer’ ved Danske Statsbaner,
- Olay Holtmoen, der talte om «Jernbaner og automobiler». - Tvenge. | i :
J Diskusjonsinnlegg blev ydet av: Direktgr ved Stock- Eftersom de innledende foredragsholdere var fra det
: holm—Roslagens jårnvåger, Å. Nerell, Bitr. direktgr ved = ene eller det annet land blev presidiet inntatt av vedkom
: Finska Statsjårnvågarna, A. Lindfors, og trafikkinspektør mende lands direktør. Samtlige foredrag blev mottatt
ved Danske Statsbaner, Arnold Jensen. med. sterkt bifall. |
Møtet sluttet ved 14-tiden. Om aftenen var der fest- KL. 14 sluttet. presidenten, Darre-Jenssen, forhand
middag i Hotel Bristol med et rikt utvalg av taler og — lingene med en takk -til alle fremmøtte, særlig fore
sanger. KL 24 var middagen ferdig, men samværet jragsholderne og de der hadde deltatt i diskusjonen samt
varte nok inn ide små timer. " til generalsekreteren og øvrige sekretærer samt disses
3. møtedag fortsattes forhandlingene kl. 10 med fore- — hjelpere, for det utmerkede arbeide de hadde ydet ved
drag av direktgr ved Finska Statsjårnvågarna, E. E, Söder- forberedelsene til møtet. |
mann, om «Tillämpning av ’psykoteknik vid val av järn- Om eftermiddagen hadde man i strålende ver en
vägspersonal> med diskusjonsinnlegg av: Byråingenigr utflukt ut Oslofjorden med «Bergensfjord», der velvillig
ved Kgl. Järnvägsstyrelsen, Stockholm, E. Nothin, Fuld—_ var stillet til selskapets disposisjon av Den norske
megtig ved Danske Statsbaner, E. Terkelsen, og sta- Amerikalinje. |
sjonsmester ved Norges.statsbaner, A. Falkenberg. : S. L.
FRA DEN MODERNE PAPIRINDUSTRI I CANADA
Sammentrengt referat av ingenigr Wessel Waals foredrag i N I. F. Oslo avdeling den 11. mai 1928.
» Canadas papirindustri har i de senere år vokset sterkt . flere av de uheldigst beliggende fabrikker oppe i 20 dol
og landet står nu som en god nr. 2 blandt de papirpro- lar pr. cord eller ca. 25,00 kr. pr. m’. Mange fabrik
duserende land. Hvad avispapirproduksjon angår har det - ker ha riktignok tømmeret langt billigere, men disse har
endog overgått De forenede stater, men da dette land ’ til gjengjeld en meget høi jernbanefrakt på det ferdige
, dessuten har en veldig finpapirindustri, er dets samlede | produkt. |
| papirproduksjon ennu betydelig større enn Canadas. Tømmerproblemet begynner derfor å bli et meget al-
Det ligger da nær først å se litt på hvilke betingelser * vorlig spørsmål for papirfabrikkene og der arbeides ni
Canada har for å være et papirproduserende land. Det jiherdig for å rette på hvad der før er forsømt. Skog
viktigste råprodukt er tømmeret, men rimelig kraftpris ’ plantning drives i ganske stor utstrekning, og for å hin
spiller også en stor rolle og kullprisen er også av be- " dre de ødeleggende ildebrander er der etablert et strengt
tydning. | vakthold. Likeledes er der i leiekontrakter for uthugst
| nu medtatt en passus om at skogen skal hugges forst-
Eo | Skogen. . messig. Erkjennelsen er imidlertid kommet sent og
Fra gammel tid har det gått sagn om Canadas skog- = der er spådd at papirindustrien om ca. 30—40 år vil få
rikdommer og mange har trodd at landets tgmmerressur-. en”kritisk tid før man får bragt skogene på fote igjen.
— ser var så umåtelige at der aldri kunde bli fare for tøm- ’ At der ikke er fare for nogen øieblikkelig tømmermangel
> mermängel. Omkring 90 pct. av all skog eies av staten, - vil man forstå når man hører at tømmerinnholdet i Ca
= og denne har så gitt private selskaper rett. til å hugge - nadas nuværende skoger er anslått til 2 milliarder cords
4 ut store skogstrekninger. Ved siden av en meget rimelig = eller dobbelt så meget som Norge; Sverige og Finnland
: avgift har betingelsen for åfå en sådan uthugningsrett har tilsammen, men en stor del av disse skoger ligger så
- gjerne vært at der skulde bygges en papirfabrikk som ’ avsidesat driften ikke vil lønne sig.
> skulde beskjeftige et visst antall arbeidere, og følgen av
p denne politikk har vært at der er blitt bygget en rekke
;*j store fabrikker, men også at der- er. fart meget stygt
% > frem mot skogen. | |
Vannkraften.
Ved siden av tømmeret spiller vannkraften den stør-
** Like til det siste er der nemlig ikke blitt gitt nogen ste rolle for papirindustrien. Rikelig og billig vann
; regler for hvorledes skogen skulde hugges og følgen er — kraft er serlig for avispapirfabrikkene en meget viktig
i at den er blitt hugget ned uten tanke for gjenveksten. faktor, og her er Canada ganske heldig stillet. Ved si-
Skogene er derfor rykket lengere og lengere bort fra den av Niagara Falls med sine 7 millioner HK hvorav
fabrikkene og driften blir for hvert år dyrere. Alle- = bare ca en femtepart er utbygget, finnes en hel del store
rede nu er omkostningene ved å bringe tømmeret frem ’ vannfall hvorav en del allerede er utbygget. En rekke
s til fabrikkene på de fleste steder langt større enn hvad ’ fabrikker har meget billig kraft, visstnok billigere enn de
selve tømmeret koster og omkostningene
ogdermed den ’ fleste skandinaviske fabrikker. I en særklasse står Price
- effektive tømmerpris stiger for hvert år.. Mens således ’ Brothers som for sine store papirfabrikker har så billig
| prisen for en «cord> (ca. 3 m? fast mål) i 1908 var om- = kraft at de har funnet det regningssvarende også å bru
. kring 6 dollar eller ca. 8,00 kr. pr. m, er den nu for -ke elektriske dampkjeler. De bruker derfor absolutt ikke
17. august 1928 TEKNISK UKEBLAD 321
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
