Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 33. 17. august 1928 - Fra den moderne papirindustri i Canada, av Wessel Waal
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
kull. — På den annen side er der også mange papirfa
brikker som må betale en ganske stiv pris for kraften
fra 17 optil 22 dollar pr. HK pr. år. ;
I det héle tatt er Canada så stort i utstrekning og
forholdene såvidt forskjellige i de forskjellige deler av
landet at det er umulig å opstille nogen almindelig regel.
Kullene.
Canada har mange verdifulle kullgruber likesom det
også har anledning til å få billige kull fra De forenede
stater. En del papirfabrikker som ligger i nærheten av
kullgrudene har derfor meget billige kull og også her
spiller de store avstander inn; for mange fabrikker blir
jernbanefrakten langt mere enn hvad de bétaler for kul
lene. Det er derfor umulig å sette en bestemt kullpris
tilført fabrikken, men som en gjennemsnittspris kan vel
settes 5—8 dollar pr. tonn. ;
Papirfabrikkene.
Det som vel har mest interesse for Norge er tremasse
og sulfitfabrikkene, idet Norge bare har et førsvinnende
antall papirfabrikker hvis samlede produksjon ikke er
kmeget større enn produksjonen ved en enkelt av de store
papirfabrikker i Canada. De fleste sulfit- eller tremasse
fabrikker er imidlertid små og umoderne, og jeg vil der
for innskrenke mig til å beskrive en moderne avispapir
fabrikk med tilhørende cellulose- og tremasseavdeling.
Renseriet: Tømmeret kommer -som regel ilengder på 12’
og må kappes. Dette gjøres praktisk talt overalt med en
såkalt «slusker» hvor tømmeret ved en transportanordning
passerer en rekke sagblad som kapper stokken med én
gjennemgang. «Sluskeren> har veldig kapasitet men er
ugkonomisk med veden og krever stor plass. Den pas
ser derfor best i Canada hvor de i Igpet av 3—4 måne
der skal kappe op umåtelige masser av tgmmer, men vil
neppe få større utbredelse i Norge. ; : :
Fra «sluskeren> går det kappede tgmmer til . barke
tromlene. Praktisk talt overalt anvendes dobbelt bark
ning som aldri har fått nogen utbredelse i Norge. Dob
beltbarkning vil si at kubben først går gjennem en trom
mel hvorefter den ferdigbarkede kubb sorteres ut, og
resten sendes til en annen trommel. På den måte und
går man ved avispapirfabrikkene omtrent helt knivbark
ning. . ;
Fra tromlene går den rensede kubb som ikke direkte
forbrukes, til lagringsplassen. Alle canadiske fabrikker
kapper bare i sommermånedene og lagrer kubben i vel
dige hauger. Det er selvfølgelig en stor fordel åfå all
kapningen utført om sommeren, men systemet har den
ulempe at man risikerer at én del av kubben råtner. Bar
ken fra tromlene blir gjerne presset i en barkepresse
hvorved tgrrinnholdet kan bringes op til 50 pct. og bar
ken med fordel brennes.
Tresliperiavdelingen. Det mest imponerende ved sli
periavdelingen var dimensjonene. Mens det største nor
ske tresliperi har en døgnproduksjon på omkring 130 tonn
(tør) tremasse, er der i Canada mange anlegg på 300—
600 tonn. Av slipeapparater anvendes 4 forskjellige
typer. ; ; |
1) Almindelige lommeapparater som praktisk talt er
av samme konstruksjon som de nyere norske slipeappa
rater. Lommeapparatene er den mest utbredte type og
foretrekkes fremdeles av mange sliperifolk. (
2) Waterous .magasinapparat med en hgi beholder for
kubben og slipekasse på hver side av stenen hvori kub
ben automatisk faller ned når stemplet går tilbake, fore
trekkes også av mange fremfor Voight-Warrens kontinu
erlige magasinapparater. ; |
3) Det kontinuerlige slipeapparat som fabrikeres av
A/S ’Myrens verksted, Oslo, og A/B Karlstads mekaniska
verkstad, Karlstad, finnes’ forelgbig bare ved én fabrikk
Ontario Paper Mill. Der’er imidlertid her opnådd me
get gode resultater med dette apparat, og holder appa
ratet hvad det lover skulde dette slipeapparat bli en stor
artikkel for nevnte verksteder. |
4) Voight-Warrens kontinuerlige magasinslipeapparater
er velkjent også i Skandinavien skjgnt den amerikanske
utførelse skiller sig noget fra den skandinaviske. Mange
av de nyere fabrikker har visstnok anskaffet denne type,
men det ser ut til at de har mistet meget av sin popu
laritet.
’ Sorterarrangementet: Det mest almindelige sor
tersystem består av følgende deler: 1) Grovsold.
2) Forsorterere, 3) Sandfang. 4) Første gangs sor
terere. 5) Annen gangs sorterere. — Grovsortererne
og forsortererne adskiller sig ikke meget fra de
i Norge kjente typer. Sandfang er -lite brukt her
i Norge, men blev i Canada bygget inn på flere og flere
fabrikker. — Til finsorterere anvendes flere forskjellige
typer som alle med undtagelse
-av Bird-sortereren ikke
adskiller sig vesentlig fra de europeiske. Bird-sortereren
blev vesentlig anvendt som første gangs sorterer, til an
nen gangs sorterere anvendte man gjerne typer mere lik
de norske. Kvernmassen fra annen gangs sortering blev
gjerne utskilt og benyttet til omslagpapir. !
Fortykkeravdelingen: Fortykkere er gjerne av samme
type som anvendes hos oss men i den senere tid har man
også begynt å anvende vakuumsikter for å få ferre
aggregater og renere bavkann. :
Slipningen: Da raffinører praktisk talt ikke anvendes
må de, for ikke å få for meget kvernmasse, slipe fint.
Av samme grunn sorterer de også grovt og får på den
måte selvfølgelig lite kvernmasse, men også mere masse.
Celluloseavdelingen: Flishuggere, sorterere for fliser
samt desintegratorer var omtrent av samme konstruksjon
som anvendes her i Norge. .Syresystemet avvek heller
ikke meget fra det her anvendte. Nordmannen G. D.
Jenssens syretårn anvendes praktisk talt overalt, ialfall
på nyere anlegg. a .
Den største forskjell mellem amerikansk og skandi
navisk sulfitfabrikasjon ligger i kokningen og behand
lingen efter kokningen. For å drive op produksjonen på
kokerne har man i Canada innskrenket koketiden til 10
timer — ofte mindre. Man får derved en meget stor pro
duksjon på kokerne og en meget sterk cellulose; men og
så meget ukokt flis. Likeledes er selvfølgeligxd-enné
masse vanskelig å bleke, men det spiller jo ingen rolle
når cellulosen skal anvendes til avispapir.
Efterat kokningen er ferdig blåser man innholdet, ef
ter dog fgrst å ha forminsket trykket noget, inn i store
beholdere forsynt med perforert bunn. Her render syren
av og massen vaskes. FEfterpå fortynnes den med vann
og kan da rende inn i massepumpene. Denne metode har
322 TEKNISK UKEBLAD Nr. 33 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
