Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 33. 17. august 1928 - Fra den moderne papirindustri i Canada, av Wessel Waal
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
den fordel at den sparer folk, men det påståes at fib
rene mister noget av sin styrke ved den voldsomme be
handling. Det er derfor tildels stemning for å gå over
til skandinaviske metoder. — Fra stoffbeholderen går så
massen først til en forsorterer, som regel Haugs sorte
rer, og befries for de grovere forurensninger. Derefter
går den over et sandfang og så inn på finsorteravde
lingen. |
Mens man i Norge mest anvender flatsold eller i den
senere tid Thunes sorterere anvender man i Canada
mest almindelige centrifugalsorterere av samme type
som for tremasse. Thunes sorterere har visstnok vært
forsøkt på et par steder, men ser ikke ut til å slå igjen
nem. — Finsorterarrangementet er forøvrig nøiaktig det
samme som for tremasse og typen av sorterere også
som før nevnt den samme.- Det er dog også her -som
ved tremassen å bemerke, at man ikke stiller de samme
fordringer til massens renhet som ved de skandinaviske
fabrikker. Cellulosen er som regel både grå og uren og
vilde nok mange ganger ikke tilfredsstille de fordringer
vi stiller til cellulosen herhjemme.
Fra sortererne går så ’massen til fortykkere enten
ved vanlige sikter eller vakuumfiltre og derfra til masse
kuminen. ; | É
Papiravdelingen: Det som imponerte mest ved de
canadiske fabrikker var selve papiravdelingen. Det var
overalt store massekummer: for å sikre en jevn kvalitet
til maskinen, likesom de også overalt anvendte regula
torer både for konsistens og for kvantumav cellulose,
farve og fyllstoff. Likeledes var der sgrget for at mas
sen blev grundig blandet fgr den kom til papirmaskinen.
Der var også lagt meget arbeide på å få papir
maskinene selv så fullkomne som mulig, og de kjørtes
på mange steder med en hastighet optil 1100 fot. Selv
følgelig var også bredden på maskinene meget stor.
Ved Gatineau Newsprint Mill har man således 4 maski
ner med en bredde av 270” som tilsammen skal pro
dusere 500 tonn papir om dagen. — I De forenede stater
var der imidlertid nu under opstilling en maskin på 304”
konstruert for en hastighet på 1500 og denne vil så
ledes, hvis den opfyller forventningene; bli både den
bredeste og mest hurtigløpende maskin i verden.
Transporten av de ferdige ruller var også gjort så
letvint som mulig. Jernbanespor gikk like inn i fabrik
ken og med elektriske traller og heiseanordninger kjørtes
massen direkte inn på vognene. ;
Arbeidsforhold og lønninger.
De mange fabrikker som ”har vokset op i Igpet av
kort tid har selvfglgelig gjort det vanskelig å skaffe
øvede arbeidere til fabrikkene. : Det er ikke som her
hjemme hvor arbeidsstokken er vokset op sammen med
fabrikken. En maskinleverandgr må derfor vere meget
forsiktig med konstruksjon av maskinene. Alt må vere
så enkelt og solid som mulig, og -maskinen lettvint å
betjene. Hvis man ikke tar hensyn til dette og kon
struerer maskinen derefter kommer denne lett i mis
kreditt. .
Arbeidslønningene er stort set meget høiere enn iI
Norge. Som det er med tømmer, kraft og kullpriser er
det imidlertid også med -arbeidslønninger. De varierer
meget i de forskjellige deler av landet. I det gvre Quebeck
hvor befolkningen vesentlig er fransk ligger lønningene
betraktelig lavere enn i/Ontario. Gjennemsnittlig betales
det for løsarbeidere 30—40 cent, for faste arbeidere
omkring 50 cent, mens sbesialarbeidere som cellulose
kokere, maskinførere og lignende kan ha fra 80 cent til
l dollar eller mere. — Det opskrytte amerikanske ar
beidstempo skal man ikke ha så lett for å finne i papir
industrien og gjennemsnittlig tror. jeg arbeidsydelsen i
Norge er adskillig større.
En liten sammenligning mellem norske og cana
diske fabrikker.
Det er selvfølgelig meget vanskelig å sammenligne
de 2 lands industrier
og uttale sig om hvilke muligheter
den norske industri kan ha i sammenligning med den
canadiske. Jeg vil bare vove nogen ord. —
Den største fordel ved de canadiske fabrikker er de
store enheter. Det finnes vistnok en del mindre cellulose
og tremassefabrikker, men disse er for de flestes ved
kommende nu. delvis nedlagt eller arbeider tungt. - De
fleste leverer sin masse til innenlandske fabrikker eller
til papirfabrikkene i U. S. A. og kun et fåtall konkur
rerer på det europeiske marked. En av de få er Quebeck
Pulp and Papier Co., hvis produksjon er 500 tonn tre
masse ved full drift, men p. g. a. vanskelige avsetnings
forhold har produksjonen i den siste tid bare vært
160 tonn. l |
Det er papirfabrikkene som dominerer, og av disse
er der en rekke store anlegg på 300—500 tonn i døgnet
i enkelte tilfelle 700 tonn eller mere. Man skulde tro
at disse enheter var store nok i sig selv, men tendensen
har
i den senere tid vært i ennu høiere grad å kon
solidere fabrikkene. En av de størs-te er Canadian Inter
national Paper Co. med en samlet daglig produksjon på
tilsammen 1600 tonn. Spanish River Pulp and Paper
Mills Ltd. har gått sammen med Abitibi Power and
Paper Co., Ltd., hvorved den samlete produksjon er
kommet op i omtrent samme hgide. St. Maurice Valley
Corporation har gått sammen med Laurentide Co., Ltd.,
med produksjon tilsammen på 1200 tonn i dggnet. Der
forhandles også om sammenslutning av flere andre store
fabrikker, og innen det er gått mange år vil antagelig
alle mindre fabrikker være opslukt av de store kom
panier. ;
Når manså ser på de norske fabrikker med- pro
duksjon på 30—50 tonn i enkelte tilfelle 100 tonn, ser
man klart hvor skoen trykker. Det er ikke i förste rekke
arbeidslønningene, heller ikke tømmerprisene, men be
driftene må konsolidere sig. Der skulde ikke ligge 2—3
eller flere små bedrifter i samme vassdrag med hver sin
dyre administrasjon og konkurrere om tømmeret. Det
maskinelle
’ utstyr er også mange steder mangelfullt og
driften tungvint. Det skulde være på tide at man for
stod at tidens løsen er administrasjons-forenkling og
innførelse av moderne arbeidsbesparende maskiner.
Kunde vi herhjemme komme så langt at bedriftene
i samme vassdrag hadde én administrasjon og bedriftene
slev blev modernisert vilde vi .ha gode chanser. for å
hevde oss i konkurransen. ”
Vi har, som fabrikkene i Canada og U. S. A., å
kjempe med stadig stigende tgmmerpriser, store arbeids-
Ignninger og tildels voldsomme jernbanefrakter.
17. august 1928 TEKNISK UKEBLAD 323
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
