Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 35. 31. august 1928 - Stadsingeniør Carl Dahl - Foredling og hydrering av kull, av J. F. Gram
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Like til sine siste år var Dahl friluftsmenneske og ivrig
sportsmann, og han virket stadig. for å vekke interessen
heffor hos andre. Han var æresmedlem av Trondhjem
skiklubb og Trondhjem jeger- og fiskerforening. Under
sitt ophold i Hannover erholdt han den hannoveranske
medalje for redning av menneskeliv. I 1882 utnevntes
han til’ ridder av 1. klasse av St. Olav for fortjenester
som ingeniør. — Han var &resmedlem av Trondhjems
tekniske forenirig m. m. .
Dahl hørte med blandt den første stokk av faglig
utdannede norske civilingeniører, og han har ved sin
virksomhet ikke bidratt minst til å skaffe ingeniørene
den anseelse og stilling i vårt samfund, som de nu har.
Sitt meste arbeide nedla Dahl visstnok i Trondhjem
kommunes tjeneste, men han var kjent over det hele
Av dr. / F. Gram.
For en eller to menneskealdre siden kjente vi kull
kun som brennmateriale til husbruk og til kraftutvikling
ved hjelp av dampmaskinen. Vi har nu erkjent at den
felleskapital, som vi terer på i kull og jordolje kan og
må utnyttes langt mer gkonomisk når vi ser på det uhyre
stigende behov for kraft og varme, som den industrielle
revolusjon har medført. Dampmaskinen utnytter jo gun
stigst 4 av kullenes kaloriinnhold, resten mister vi.
Dieselmotorer og eksplosjonsmaskiner arbeider jo meget
mer økonomisk, men det er ennu ikke lykkes å drive
disse med kull i fast form, man må ha brennmaterialet
i flytende eller gassformig tilstand. ! !
. Gass til eksplosjonsmaskiner og opvarmning har vi
jo lenge kunnet fremstille av kull, men den ideelle form
for motorbrensel for bevegelige motorer, en lett. forgass
bar høikalorisk væske, har vi hittil vesentlig fått fra
jordoljen. Nu, jordolje har jo kun de færreste land, og
de éksisterende forekomster er langt mer enn stenkul
lene blitt samletpå få hender, store verdensomspen
nende sammenslutninger, der jo ikke har vært så nøie
i valget av midler for å slå mest mulig under sig; Det
har derfor vært arbeidet intenst på å skaffe lettflyktige
brennstoffer til automobiler og flyvemaskiner og mindre
lettflyktige for skibsmotorer fra andre råstoffer enn jord
oljen, og kull har da vært det mest nærliggende å for
søke sig med. j
Videre har jo røkplagen i de store byer og industri
centrer utviklet sig til å bli et samfundsonde av rang.
Den sot som er grunnstoffet i rgken, består for en stor
del, op til 40 %, av tjæredråper som binder fint kullstøv
og aske og kitter det fast der, hvor det slår sig ned,
til skade for vegetasjonen, arkitekturen og ikke minst
menneskenes lunger. Det blir derfor stadig mer og mer
påkrevet ikke lenger å anse kull som et direkte brenn
materiale, men som et råstoff. der kan foredles i mange
retninger, til røkfritt brensel, koks og halvkoks, til fly
tende brensel, gasstjere og dens lettflyktige destilater,
lavtemperaturtjære og hydrerende -produkter av”kull og
forskjellige tjæresorter og til gassformig brensel, lys-
*) Sammentrengt referat av foredrag i Norsk kjemisk
selskap den 12. mars 1928. |
FOREDLING OG HYDRERING AV KULL”
Kullrensning.
gass, koksovngass, vanngass, generatofgass, svelgass og
hydreringsgass. Å gi en samlet oversikt over alle disse
produkter av kullenes foredling i et kort foredrag, er
selvfølgelig ugjørlig; meget er også så velkjent, at det
kun behøver å nevnes, men utviklingen på området er
så rask, at der hvert år kommer nye fasér til; jeg vil
derfor forsgke hovedsakelig å holde mig til de nyeste
faser, «forsveling> og hydrering, ta med sådanne nyere
metoder som rensning av kullene før den videre behand
ling og tilslutt gi en skisse av hvorledes man i Ruhr
distriktet, hvor jo kullforedlingen nu drives mest rasjo
nelt, tenker sig å anlegge en samlet foredlingsplan.
De vesentligste forurensninger i kullene er vann og
aske. Vannet er dels ydre fuktighet fra atmosfæren eller
gruben — dette vil holde sig i en nogenlunde bestemt
mengde selv på” lagerplass under åpen himmel, dels er
det hygroskopisk vann som i de fleste kullsorter er til
stede i liten mengde, 1—3%, men flere østengelske,
skotske og slesiske kull holder op til 10 % sådant vann
som ikke kan skaffes bort. Asken er dels grove for
urensninger fra grubens vegger, dels innleirede mine
ralrike kullskifere, dels mer jevnt fordelte mindre meng
der mineralsubstans, der er tilkommet under kullenes
dannelse. De grovere forurensninger i form av større
stener har man jo lenge skaffet bort ved utplukning på
transportbånd mellem grubeåpningen og den første
lagerplass eller transportvogn. - .
Dels på grunn av konkurransen, dels for å kunne
nyttiggjøre mer urene kull-leier, dels fordi man til koks
fremstilling trenger de renest mulige kull, har man i de
seneste år regelmessig bygget renseanlegg for å vekk
sortere mineralstøv og kullskifere som tross relativt
liten mengde nedsetter det totale askeinnhold betydelig.
Separeringen skjer efter forskjellige systemer, dels tørt
1 Spiralsepareringsanlegg, hvor kullene rutsjer nedover
en spiral med skråtstillede vegger, hvorved de tyngre
deler samler sig i midten og de rene kull ut mot kan
tene og tilslutt går ut i hver sin rende, eller pneumatisk
ved å blese en konstant luftstrøm mot kullene mens disse
land som en av våre mest allsidige og dyktige ingeniører.
Ved siden av en grundig teoretisk utdannelse var’han
i besiddelse av et ualmindelig praktisk skjønn og et
med klart fremsyn forbunnet rikt initiativ. Dette i for
bindelse med en levende interesse for sit fag og en stor
arbeidsevne gjorde ham .til den fremragende ingeniør,
han var. ; |
Dahl var også ellers en ualmindelig mann, en hel
støpt, rettlinjet, nobel karakter, forenet med en hjertens
godhet og personlig elskverdighet, som man sjelden
treffer make til. Et fremtredende trekk hos ham var
hans beskjedenhet, der alltid, såvidt det stod til ham;
søkte å sette egen person i bakgrunnen. Saken var for
ham det vesentligste, og for å fremme det som han anså
for nyttig for samfundet, sparte han ikke sig selv.
342 TEKNISK UKEBLAD Nr. 35 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
