Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 35. 31. august 1928 - Foredling og hydrering av kull, av J. F. Gram
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
føres frem over et rystebord. Dels skjer det på våt vei
ved å føre kullene frem med vann i en rende, hvis bunn
på bestemt sted har’et større hull, hvorfra nedenfra en
vannstråle spiller med just så stor kraft, at lettere kull
føres forbi åpningen, tyngre faller ned gjennem vann
strålen. På samme måte anvendes en annen metode i
vannopslemmet sand, der virker som en homogen væske
av bestemt egenvekt, f. eks. 1,6, hvor de. tyngre for
urensninger vil synke. Endelig ved flotasjon for kull
pulver med et passende skum som bærer det rene kull
men lar stener synke. Rensningen er i alle tilfelle for
blgffende effektiv. Som typisk eksempel kan anfgres:
Avfall av kokskull med 10,14 % aske separert til
87,2 % renkull med 3,250 % aske
24 > urent > 192 > >
9,5 » skifer » 731 > >
Ved koksning av kull til metallurgisk bruk gjelder
det jo å skaffe hård koks som kan bære en stor last
men som allikevel må være lett brennbar, altså finporet,
og dessuten muligst svovelfattig. Det siste opnåes effek
tivt ved separasjon som bortskaffer svovelkis o. 1., det
første ved blanding av kull med forskjellig forkoksnings
evne. Et kulls evne til å danne en først smeltet og der
næst størknende masse er av Fischer påvist å være be
grunnet i tilstedeværelsen av visse bitumenstoffer som
kan ekstraheres med bensol i autoklav ved 285” og
55 atm. trykk 1 time ad gangen 4—5 ganger (1—7,8 %).
Ved felning med petroleter gir ekstraktet et fast brunt
bunnfall (fast bitumen) mens inndampning av resten
fører til en mgrk bevegelig olje (oljebitumen). Det siste
er næsten rent kullvannstoff (0,5—1 % O), den faste del
" inneholder ennu 4,3—6,5 O. Denne siste del spaltes ved
ophetning og er årsaken til blæring av koksen, mens
oljebitumen alene kun bevirker fast sammensmeltning av
kullpulveret uten porøsitet. I blanding gir begge bitu
miner. fast porgs koks; betingelsen er, at fast bitumen
spaltningstemperatur faller sammen med. oljebitumens
smeltning og ikke vesentlig under eller over denne. Man
behgver således ikke lenger å eksperimentere i blinde
for å finne den heldigste sammensetning for et godt
kokskull, og de sterkest drivende kullsorter kan tilsettes
med ikke drivende ja ennogså med koksgrus som mag
ringsmiddel. - | |
Av biproduktene ved forkoksning produserer nu Tysk
land årlig 180000 tonn bensol, der sammen med 10—
20 000 tonn bensin fra brunkulltjære o. 1. dekker ca. V4
av landets behov for automobilbrensel.
Lavtemperaturforkoksning (,,sveling**)
p har vært dagspressens store tumleplass inntil nu hydre
po . . . » 4ra
S ringen’ har avlgst den og mange journalistiske prakt
blomster har grodd over og skjult de små fakta. De
tekniske hovedprinsipper for begge er vel imidlertid nu
p almindelig kjent; <svelingen> (tysk: schwelen) er en skån
| som forkoksning ved temperaturer mellem 350—550? i
motsetning til avgassningen i gassverk og koksovner mel-
Jem 900—-1100”
; den resulterende kullrest som kalles halv
:> > - koks, er et lett antendelig rgkfritt brensel med 7—15 %
avgassbare bestanddeler, som brenner med ikke lysende
— flamme; lavtemperaturtjæren faller kvantitativt ca. dob-
å belt så høit som den almindelige gasstjære og er av helt
’ annen sammensetning, idet den består av langt mer høi-
molekylere stoffer med betraktelig hgiere vannstoff
innhold enn den pyrogene rest gasstjeren; den samtidig
opstående gass er i volum bare 15 av lysgassutbyttet
men kalorisk mere verdifull. En svelingsindustri basert
på spesielle serlig paraffinrike brunkull og oljeskifere
har man jo lenge hatt i Tyskland og Skotland og destil
latet har vert raffinert til vesentlig samme produkter
som jordoljen, men :det har vist sig at svelproduktene
av almindelig brunkull og stenkull har vert vesentlig
anderledes og at raffinering til petroleumsurrogater ikke
har vert gkonomisk gjennemfgrbar. I det store og hele
er derfor alt det av disse tjærer, som IL G. Farben
industri ikke har forbrukt i sin veldige forsgksdrift for
hydrering, simpelthen blitt fyllt i tank sammen med gass
og koksovntjere og viderebehandlet sammen med disse
som en forsvinnende andel, der ikke har kunnet prege
destillasjonsresultatene, men vel ’hovedsakelig har samlet
sig i bekresten. Nogen rasjonell anvendelse har hittil
ikke disse paraffinfattige svelprodukter fått. Jeg offent
liggjorde ifjor mine arbeider med påvisning av, at disse
tjerer kunde anvendes til impregnering av tre, hvor de
hadde alle betingelser for å holde sig bedre enn den
lettflytende stenkulltjereolje, som nu anvendes og dette
har vakt ikke så liten interesse i Tyskland, hvor ca.
halvparten av impregneringsoljen fremstilles. General
direktør Spilker i «Ges. f. Teerverwertung» har således
helt ut akceptert tanken og er villig til å realisere den.
Impregneringsolje står også på grunn av vareknapphet
og Amerikas veldige import i en merkelig overpris sam
menlignet med simplere brennoljer og motoroljer.
Et vanskeligere punkt har imidlertid kullresten, halv
koksen, vert. Sterkt bakende kull kan ikke forsveles i
de fleste av de- forsøkte systemer og halvkoksen blir
derfor mest et løst pulver, vanskelig å transportere og
fyre i almindelige fyrsteder, altså kun anvendelig i pul
verfyring eller i brikettert form, og ingen av disse har
til dato vunnet tilstrekkelig terreng. Vanskeligheten er
derfor mest omgått ved å kombinere svelingen med
generatordrift og totalforgasse kullresten eller som ved
vårt svelanlegg ved Greaker cellulosefabrikk å la den
glødende halvkoks falle ned på kjederist for en dampkjel
og således utnytte både dens brennverdi og temperatur.
Det kan jo synes noget uforståelig, at jeg arbeider for
utnyttelse av Kings-Bay-kullene ved forsveling, det blir
kun forklarlig ved disse kulls helt usedvanlige oljeutbytte,
18—20
% mot almindelig 6—8%, oljens anvendelighet
som impregneringsolje og at i 1926 problemet å lave
en fast og transportabel halvkoks blev løst ved Plass
manns ovnkonstruksjon. Der er nedsatt en komité for
å gi forslag til Staten angående Kings Bay-kullenes
anvendelse og muligheten for å redde noget av de svære
summer, som Staten har forskuttert dette selskap og
denne vil i nærmeste fremtid avgi sin innstilling. |
Hydrering.
. Mens ved forkoksning den flytende andel av reak
sjonsproduktene kun blir 3—4 %, ved forsveling i almin
delighet 6—8, gunstigst 20—30% av de innsatte kull,
kan ved hydteringsprosessen teoretisk den hele eller
næsten den hele innsatte kullmengde overføres i flytende
form og i meget stor utstrekning i form av lettflyktige
motorbrennstoffer. .
31. august 1928 TEKNISK UKEBLAD 343
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>