Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 36. 7. september 1928 - Litteratur - Anmeldelse: Ower, E.: Measurement of air flow, av Sw. - Mindre meddelelser - Elektrisk drift av lukeoptrekk og lignende ved kraftanlegg, av Bakke Fagerberg - En gammel spådom om radio og sådant mere - Foreningsefterretninger - N. I. F.s representantskapsmøte - Norske kommunale ingeniørveseners forening, av K. J. B.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
i
ler vil best gi et inntrykk av de felter forfatteren onsker å
feste opmerksomheten ved: !
I. Introductory, 11. General principles of the pressure
tube anemometer, 111. Design of pitot and static tubes,
IV. The flow of air in pipes, V. Measurements of flow and
resistance with pitot static tubes, VI. The plate ovifice, ven
turi tube, and shaped nozzle, VIL. The vane anemometer,
V.III. Miscellaneous methods of flow measurement depending
on pressure observations, IX. manometers, X. Methods of
flow measurement based upon the rates of cooling of hot
bodies. - :
T :en vanskelighét kan overvinnes, uttaler forfatteren,
om man ikke kjenner de fundamentale prinsipper, og dette
kjennskap er atter bygget på det teoretiske grunnlag. Ut
fra denne opfatning er bokens enkelte deler bygget op, og
dens sukces som lerebok sikret, derfor vil den også virke
utviklende på den i faget interesserte ingeniør. SW.
MINDRE MEDDELELSER
ELEKTRISK DRIFT AV LUKEOPTREKK OG LIG
NENDE VED KRAFTANLEGG. Ved kraftanlegg vil det
i mange tilfelle vere gnskelig og også ngdvendig å bruke
elektrisk drift til optrekk av forskjellig art. Disse op
trekk kan imidlertid ofte bli stående i årevis uten å bli
benyttet. Jeg tenker da nermest på stengningsluker for
driftstunler, hjelpekraner for flytning av ’stgtre trans
formatorer o. 1. Ved de fleste slike tilfelle vil man aldri
ved regning kunne finne at det elektriske utstyr lønner
sig. Når man allikevel går til motordrift, så er det fordi
det er alt for ’,edelig arbeide i timevis å stå å dreie
på et håndspill eller trekke ien kjetting. 0 0 /
Med motordriften fglger nu gjerne mer eller mind-:
dre kompliserte igangsetningsapparater og kontrollere,
bremsemagneter, automatiske inn- og’ utlgsere m. m.
med et utall av ledninger. I mange tilfelle skal dessuten
disse apparater anbringes på fuktige steder. Da der
kan gå år mellem hver gangmaskineriet blir brukt, vil
det være liten sannsynlighet for at det hele -er i orden
når det trenges, forutsatt at der ikke legges spesielt
arbeide på filsyn og vedlikehold eller at det hele elek
triske utstyr pakkes ned mellem hver gang det skal
brukes. ! :
Det man trenger er en motordrift så enkel som mulig.
Nogen hastighetsregulering er som regel ikke nødvendig.
De siste centimeter av bevegelsene kan foretaes for
hånd. Motorene kan være kortslutningsmotorer. Be
vegelseshastigheten kan være meget liten, da det ikke
spiller nogen rolle om løftningen skulde ta nogen tid,
og som følge av den ringe hastighet er automatiske
endeutkoblere helt overflødig. Motorene bør helst være
innrettet således at de lettvint kan taes vekk og opbe
vares på et tørt sted. ! ; | r
]egl. håper’ våre mekaniske verksteder i ovenstående
vil ha funnet litt å tenke på. Bakke Fagerberg.
EN GAMMEL SPADOM OM RADIO
’OG SADANT MERE |
Nedenstående fornøielige meddelelse tillater vi oss å
hitsette efter «Elektroposten>::
I et verk fra året 1448 som opbevares i Britisk
Museum finnes en spådom som foruten undervannsbåter,
biler, aeroplaner og lignende hypermoderne foreteelser
også forutsier telefon og radio. Spådommen lyder i
oversettelse således:
«Uten hester skal vognene gå, -
ulykkestilfeller fylle vår jord
med skrekk og gru i hver en vrå;
rundt om jorden skal tanker og ord
flyve med lynets fart.
Enn større under skal vannet gjøre, -
og ting skal skje av den selsomste art.
I broket virvar skal alt sig røre; .
kull skal man finne ved treets rot, .
gjennem bjerge skal mennesker kigre,
uten hjelp dog av hestens” fot.
Under vannet skal mennesker gå,
kjøre, tale og sove. |
I luften skal man få se dem stå,
i hvitt, i sort, i det grgnne og grå, -
høit over bjerge og skoge.
Jernet skal svømme i vannet om
så lett som båten av tre, ’ å
gull skal man finne i et land som
aldri tilforn var å se.
Mirakler skal gjøres av ild og vann,
jøden skal trede på Englands strand.
Verden skal se sin ende komme
innen 1881 er omme.»>
”R
’
Med undtagelse av den siste forhastede uttalelse viser
jo spådommen en forbausende fremsynt fantasi.” Det er
sikkert
ettap for elektroteknikken, at den gamle hekse
mester ikke levde et halvt årtusen senere!
’ FORENINGSEFTERRETNINGER
. N. I. F.s REPRESENTANTSKAPSMØTE. I ’anled
ning av representantskapsmøtet holdes en souper i Inge
niørenes hus mandag den 17. sept. kl. 20. Se herom
avertissementet i nerverende nr. - .
NORSKE KOMMUNALE INGENIØRVESENERS
FORENING holdt iår sitt årsmøte
i Bergen
i dagene
23.—25. august. Der var tilstede 44 representanter foi
kommunene og som gjester ordfører, borgermestre-
og
rådmenn i Bergen, formannen i’ N. L F. Bergens avde
ling, ingenigr W. Kahrs, overingenigr Jenssen i Horda
land fylkes veivesen som representant for veidirektgren
og sekreteren i Norsk brandvern forening, ingenigr
Meyer, samt foreningens sekretær, ingeniør K. J. Bøck
man. ; .
Formannen, stadsingenigr Thesen, Trondhjem, som
ledet møtet, åpnet dette med å uttale sin glede over at
det efter hvert syntes å lysne i kommunene, det kom
munale arbeidsliv var begynt å komme igang igjen og
der sporedes tro på fremgang og bedring. Det blir de
kommunale ingeniørers sak å underbygge denne tro og
lede den kommunale utvikling i det rette spor. ”Tilslutt
ønsket han representanter og gjester velkommen
og tak
ket. Bergens kommune for dens elskverdige innbydelse
til foreningen om å holde sitt årsmgte i Bergen under
utstillingen. : | V .
Til å avgi innstilling for de mange valgsom forestod
opnevnte møtet straks en valgkomité bestående av stads
ingeniør Liaaen, Larvik, som formann og overingeniør
Stabell, Aker, stadskonduktgr Madsen, Bergen, byingenigr
Svendsen, Gjøvik, og stadsingenigr Saxe, Aalesund. Like
ledes opnevntes som revisorer veichef JZAlen, Oslo, og
overingenigr Stabell, Aker. .
Den første møtedag var forøvrig viet Bergen og dens
tekniske administrasjon. Stadskonduktør Madsen gav
først i et meget interessant foredrag en utsikt over byens
fremgang fra de eldste tider og viste de forskjellige ut
viklingstrinn ved de reguleringsplaner som var blitt ved
tatt ’og hvorefter byen var blitt opbygget. Og så fikk
man en’ utmerket orientering i byens tekniske admini
strasjon og deforskjellige stgrre anlegg og bedrifter
ved korte foredrag av de respektive administrasjons
chefer. Samtlige foredrag var ledsaget av lysbilleder og
tabeller, likesom man senere ved kommunens avdeling
på utstillingen hadde god anledning til å studere disse
forhold. Og en endnu bedre anledning fikk man ved-den
befaring som møtets deltagere foretok efter lunch under
administrasjonschefenes ledelse. Man besgkte kloakk
vesenets pumpestasjon som blev”satt i drift og fikk se
moderne apparater for tømning og rensning av kummer
og gatesluk, besgkte også veivesenets materiallager og
så bl. a. demonstrert det maskinelle utstyr for gate
renholdet. Videre holdt branvesenet en opvisning av sjø
dampsprøiter, brandautomobiler med motorsprøiter og
362 TEKNISK UKEBLAD Nr;36 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
