Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 41. 12. oktober 1928 - De norske selskapers kulldrift på Svalbard og Svalbardkullenes rasjonelle utnyttelse (forts.), av C. R.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
slike kull som "våre : tertierkull
’frå:Svalbard. Og den
egenskap at disse kull er sprge og småfallende, vilde
nettop vere en fordel, når de skulde knuses til kull
pulver. | |
Under den nu mere enn nogensinne skarpe konkur
ranse innen de industrielle områder gjelder det «cut the
cost» overalt hvor det kan gjøres, og vår industris menn
er selvfølgelig opmerksom på de fordeler og besparelser
som overgang til kullpulverfyring vil medføre ialfall for
de stgrre industrianlegg, og må forutsettes ved sine
kullbestillinger å gi de norske kull som særlig gode for
øiemedet fortrinnet. For de norske kullgruber vilde dette
bety en øket avsetning på 2 å 300000 tonn kull årlig.
Det er forøvrig ikke bare ved de stasjonære damp
anlegg, at kullpulverfyringen har vunnet stigende inn
pass. Direktør Bay oplyste således i sitt fordrag, at
sådan også er forsøkt både på lokomotiver og damp
skib med særdeles gode resultater, så den utvilsomt har
fremtid også der. Vår dampskibstrafikk forbruker år om
annet ca. 400 000 tonnkull og våre jernbaner som oven
for nevnt ca. 200000 tonn.
De norske kullselskaper råder, som det fremgår av
de i det foregående meddelte oplysninger, over så store
kullforråd i sine felter, at de uten nogen betenkeligheter
i så henseende kan øke sin produksjon til hel dekning
av vårt lands kullbehov. Det krever imidlertid store
kapitalutlegg å nå så langt, først på Svalbard for å
utvide produksjonen ved åpning av nye gruber og hvad
det krever av allehånde anlegg, boliger etc. og dernæst
her i landet til store bekvemt liggende lagerplasser med
utstyr for å motta i den korte skibningssesong de store
kvanta til lagring for.senere distribuering, Under de
nuværende finansielle forhold i vårt land og den på
gående kullkrig mellem de kullproduserende land er
der visstnok ikke stor utsikt til, at norsk kapital vil
engagere sig ytterligere på Svalbard; man må være for
beredt på at den først vil se tiden an. For de i det
foregående nevnte 4 norske selskaper utgjør de hittil
nedlagte kapitaler tilsammen 43,3 mill. kr., nemlig for
Store Norske 15,6 mill., Bjørnøen 12 mill., Kings Bay
11,7 mill. og Norske Kullfelter 4 mill. kr. Av” disse
kommer som kullprodusenter kun Store Norske og Kings
Bay i betraktning. Til belysning av disse to selskapers
betydning for vårt næringsliv kan følgende anføres: De
to selskaper har siden sin start i 1917 og til 1927 skibet
til Norge tilsammn 1 844 000 tonn kull til verdi 83 mill.
kr., hvorav Store Norske 1 170000 tonn. Og Kings Bay
674000 tonn. De beskjeftiger med nuværende
:produk
sjon av 300000 tonn, hvis fob. verdi med nuværende
lave priser kan settes ’til 3,6 millioner kr., en
700 arbeidere og funksjonærer, utbetaler i lønninger
til disse 3,4 mill. kr. og i kullfrakter til norsk tonnasje
1,8 mill, kr. Med de nedadgående konjunkturer efter
verdenskrigen med fallende kullpriser er selskapene flere
år kommet i økonomiske vanskeligheter og Staten har
dels av hensyn som foran fremholdt og dels av hensyn
til ’arbeidsløsheten gjentagende funnet å burde støtte ved
ydelse av forskudd på kull-leveranser og ved driftslån og
på annen måte for å hjelpe selskapene over disse.
Stillingen skulde nu ha vært den, at selskapene kunde
stå på egne ben, idet deres produksjonspriser var bragt
såpass néd, at de kunde levere sine kull her i landet til
fullt konkutrransedyktige priser med de engelske kull,
hvis ikke den ødeleggende polske konkurranse med
dumping»priser var stgtt til, som har senket kullprisene
til endog under førkrigsprisenes nivå. Det er oplyst,
at de polske «dumping>priser kun er muliggjort ved en
temmelig betydelig støtte fra den polske stat i form av
nedsettelse av jernbanefraktene med ca. 7 kr. pr. tonn
og tillatelse: til å holde høiere kullpriser på det innen
landske marked. Denne konkurranse har de øvrige lands
kullgruber fått sterkt å føle og des har bragt demi i slike
økonomiske
-vanskeligheter, at deres statsmyndigheter
har set sig nødt til å yde dem støtte på forskjellig
vis, så våre kullgruber i så henseende ikke står i nogen
særstilling, når de nu ser sig nødt til å søke
’fortsatt
støtte. Det ene selskap søker således om direkte til
skudd til dniften i form av driftslån, det annet om en
produksjonspremie på 15
% og sløifning av eksport
avgiften samt at Statens jernbaner og den statsunder
støttede dampskibsfart i størst mulig utstrekning dekker
sitt behov av selskapets kull. Med en markedspris av
kr. 17,00 pr. tonn kull cif. og en årsproduksjon av
300000 tonn vil sådan statsstøtte andra til kr. 630 000
eller kr. 2,15 pr. tonn. . ’ å a
Det er visstnok fåfengt å håpe på en snarlig for
andring i den polske konkurranse, da de polske kull
gruber arbeider med betydelig lavere lgnninger enn de
øvrige land og dertil har den nevnte store statsstøtte,
så man får vel regne med, at våre gruber vil komme
til å trenge støtte en del år fremover. Vi skal ikke her
komme inn på de botemidler, som kunde komme i for
slag for å gardere sig mot den polske konkurranse og
undgå direkte eller indirekte statsstøtte, da det vil med
fgre tilsvarende hgiere kullpriser innen landet, hvorimot
ikke minst vår hårdt betrengte industri vilde protestere
kraftig. Vi vil blott uttale, at det at Staten under de
nuværende vanskeligheter for selskapene bør strekke sig
lengst mulig for å sette dem istand til å oprettholde
sine bedrifter vil der visstnok være enighet om på. alle
hold, men på den annen side må vi fremholde, at en
sådan støtte som ansøkt kun bør være forbigående for
å hjelpe dem over den nærværende tid og at den virke
lige støtte bør gå ut på hjelp tit selvhjelp. Som sådan
mener vi hovedvekten må legges på å gjennemføre den
rasjonelle utnyttelse av Svalbard-kullene, som vi i det
følgende nærmere skal behandle. C.R.
(Fortsettes.)
404 TEKNISK UKEBLAD Nr. 41 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
