Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 43. 26. oktober 1928 - Kullpulverfyring med henblikk på norske forhold, av Wilh. Firing - Ingeniør H. Bie Lorentzen - Den første undergrunnsbane i Oslo, av Bjørgulf Haukelid (forts.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
blitt utstyrt med pulverfyring som vist i fig. 4. Der er
i det store hele blitt gjort gode erfaringer og der påståes
store besparelser. Således rapporteres nu 40% reduk
sjon av tidligere driftsutgifter gjennemsnittlig for 9 rund
turer New York—Rotterdam. ; !
Det er selvsagt all mulig grunn til å følge kullpulver
fyring tilsjøs med den største interesse; det tgr bli der
Det meddeltes forleden til pressen at ingeniør H. Bie
Lorentzen plutselig var død under et ophold i Hamburg
Han: blev kun henved 52 år gammel.
Bie Lorentzen var født i Grimstad den 18. januar
1877. Efter å ha gjennemgått Hortens tekniske skoles
maskinavdeling hvor han .tok avgangseksamen i 1896,
INGENIØR H. BIE LORENTZEN
var hån i en årrekke knyttet til. Borregård karbid- og
ferrosiliciumfabrikk hvor han fra 1901 var driftsbestyrer.
Senere var han en tid driftsbestyrer ved The Albion
Products Co.s karbidfabrikk på Notodden. :
I 1909 overtok han ledelsen av forsgkene med elek
trisk reduksjon av jernmalm ved Tinnfoss jernverk. Han
konstruerte her den første elektriske ovn for smeltning
av jernmalm -med koks, og han var knyttet til denne
bedrift inntil 1913. Den av ham konstruerte ovn blev
også omtrent samtidig installert ved Ulefos Jernverk,
hvor den har vært i drift inntil for et par år siden, da
råjernsmeltningen blev innstillet p. gr. a. de dårlige
konjunkturer. .
Som pionér på den elektriske jernsmeltnings område
har Bie Lorentzen innlagt sig betydelig fortjeneste av
jernsaken i vårt land. - :
Bie Lorentzen har senére dels vært knyttet til Norsk
Hydro, dels har han arbeidet som selvstendig konsul
terende ingenigr. I de senere år var han innehaver av
Oslofirmaet P
. C. Falkenberg A/S.
Ingeniør Bie Lorentzen tok med stor interesse del i
det tekniske foreningsliv. Han var ofte i ilden under
debattene ikke minst når metallurgiske spørsmål — sær
lig elektrisk jernsmeltning
—var på dagsordenen og han
fremsatte sine meninger med djerv opriktighet. Person
lig var han en åpen og rettlinjet mann med et forekom
mende og behagelig vesen. Hans minne vil leve lenge
blandt venner og kolleger.
2 RR
> en
T 1:7-. i 5..’* H j
i *_”";.,"’T?’ sor : a
: E "P
K fLE LLA
e] D LLA »
=r D r : ,;,»:-,;:;—?;% B
s T R g-ä:) T
AS N el ” > BRE A t
v Æ å—?’-&; VR
ea dr : Æ
E
eeen en ÅE gd
K /P a
An0 B A a
l :;’*z.&ågff’a BØ &ö (—.—:ÄIÅ’*»:’»YÅ,SIA
nee na rÅSS
PERSNSRT sn Årra RR
F
A SA r
Fodt !8 1877 død 15[19 1828
DEN FÖRSTE UNDERGRUNNSBANE I OSLO"’)
Av ingeniør Bjørgulf Haukelid, m.N.I. F.
(Fortsettelse fra nr. 42, side 421.)
Seksjon 3. Fjelltunnelen
Den totale lengde av denne er 1391 m, fra km 0,2 til
km 1,591 (omtrent fra Karl Johansstøtten til Sorgenfri
gaten). — Tunnellen for opgående spor blev delvis sprengt
i 1912—13
i en lengde av ca. 974 m. — De resterende 426 m
av denne samt hele nedgående spors tunnel blev ferdig
bygget i tidsrummet juli 19026—juni 1928. — Som det vil
sees av profilet (se fig. 2, T. U. nr. 42, side 414) er linjen
for opgående spor sterkt senket under Slottsparken, hvor
ved der fremkommer et mottrekk i retning sydover. Denne
))- Av plasshensyn er illustrasjonsstoffet sterkt begrenset.
Til supplering henviser vi til tidligere artikkel innttat
i T. U. nr. 9/1927. Red.
A/S HOLMENKOLBANENS TUNNELFORLENGELSE FRA MAJORSTUEN TIL NATIONALTEATRET
senkning skyldes en planlagt tunnel mellem Oslo Østbane
stasjon og Vestbanen, som var forutsatt å skulle krysse
over Holmenkolbanens tunnel. Da imidlertid spørsmålet
om å føre nevnte statsbanetunnel mellem Østbanen og
Vestbanen senere er bortfalt, så var der anledning til å gi
nedgående spors tunnel en bedre vertikaltracé forbi dette
sted.
Mellem Sorgenfrigaten og Josefines gate liggers sporene i
umiddelbar nærhet av hinannen, 4,3 m c.c. spor, og tun
lene er her adskilt ved en 30 cm tykk midtvegg for
sterket med jernseiler N. P
. I 22—145 m. c.c. Fra Josefines
gate til henimot Slottet er sporene lagt i to selvstendige
tunler med 10 m centeravstand. Herved opnådde man å
kunne bibeholde de i den oprinnelige tunnel utferte utmur-
vi kan ha størst utbytte av den. Selv om Dieselmotorene
har preget dette decennium, kan man være så temmelig
sikker på at dampkraften ikke har sagt sitt siste ord
tilsjøss Man giner allerede hvad man på grunnlag av
vår nuverende viden på området kan vente sig i Igpet
av tredveårene. - . | : >
480 TEKNISK. UKEBLAD Nr. 43 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
