Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 45. 9. november 1928 - De norske selskapers kulldrift på Svalbard og Svalbardkullenes rasjonelle utnyttelse, av C. R. (forts.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
?
og opvarmning å behandle kullene, hvorunder dannes en
rekke kullvannstofforbindelser.
b. den indirekte hydrering (Fischer o. a.) ved å lede
vanndamp over glødende koks og derefter den herunder
dannede vanngass over dertil egnede katalysatorer, hvor
ved der dannes kullvannstofforbindelser.
Angående hydreringsmetodene, der som bekjent har
vakt den største opmerksomhet og interesse verden over,
anføres at de ennu befinner sig på forsøksstadiet. Den direkte
hydrering er tatt op av I. G. Farbenindustrie og de for
skjellige Berginselskaper, som har store anlegg under
prevedrift, mens den indirekte ikke har forlatt laboratorie
stadiet. Sådan som hydreringen drives, må den karak
teriseres mere som en hydrering av tunge oljer og da serlig
av den fra lavtemperaturdestillasjon av stenkull eller brun
kull erholdte ,,Schwel”-olje enn egentlig hydrering av
kullene. Sådan olje tilsettes nemlig i stigende utstrekning
til de for hydreringseiemedet pulveriserte kull og blir
hydrert sammen med disse. Eftersom hydreringsmetodene
fullkommengjøres, formodes derfor slik svelolje, som nettop
kan utvinnes av Kingsbay-kull, å få stigende anvendelse.
Det anferes.ateder ved disse metoder kan fremstilles fra
300 op til 450 kg pr. tonn kull av forskjellige slags oljer
(bensiner, Dieseloljer, smereoljer og brenseloljer), men at
saken ennu er for ny til å kunne bevise sin evne til å opta
konkurransen med de naturlig forekommende jordoljer og
de av disse fremstilte smøreoljer og bensiner, som nu leveres
så billig at den kunstige fremstilling av sådanne produkter
kun under serlig gunstige betingelser vil vere konkurranse
dyktig. Dertil krever de hertil nødvendige anlegg ganske
store kapitaler. Der henvises forevrig angående disse
metoder til direktør Bays i dette tidsskrift (se nr. 12 og 13
for dette år) inntatte foredrag om ,, Kullenes nye tidsalder”,
hvor de meget utførlig behandles, og de resultater som
man i Tyskland og England har nådd, meddeles.
Med hensyn til den under 1. nevnte destillasjonsmetode
må man*-skille mellem: a. Desrillasion ved høi temperatur,
b. destillasjon ved lav temperatur (tysk ,,Schwelung”, engelsk
»Low temperatur carbonisation”).
Ved høitemperaturdestillasjonen, hvor man anvender en
temperatur av 900 til 1200” C, utdrives kullenes hele
innhold av flyktige bestanddeler, hvorunder de dannede
olje- og tjeredamper for en stor del spaltes til gass. Dette
finner sted ved gass- og koksverkene, hvor det gjelder å
få mest mulig gass og en god, fast koks.
Ved lavtemperaturdestillasjonen, hvor man anvender en
temperatur av kun 500—600*
C, opnår man ikke å få
utdrevet det hele innhold av flyktige bestanddeler, men
blir der tilbake i den produserte koks en 10% av disse.
Denne koks opnår ikke fasthet og struktur som almindelig
koks, den blir løs og sprød og smuldrer meget op ved behand
lingen, men den har en høiere brennverdi på grunn av det
nevnte innhold av flyktige bestanddeler og er tillike lettere
antendelig og brennbar enn den almindelige koks. Ved
den anvendte lave temperatur vil de utdrevne olje- og
tjæredamper ikke i nevneverdig grad spaltes og vil derfor
ved avkjøling kunne utskilles som svelolje. Komiteen er
under sine undersøkelser kommet til det resultat at ~det
er ved en sådan lavtemperaturdestillasjon, at Kingsbay
kullenes store oljeinnhold må tenkes nyttiggjort”.
De fordringer som der fornemmelig bør stilles til ovns
konstruksjonepe ved lavtemperaturdestillasjon av stenkull,
opsummerer komiteen til følgende:
1. Destillasjonen bør skje uten anvendelse av for høi
temperatur, så de avdrevne oljedamper ikke spaltes, men
gir det størst mulige oljeutbytte ved kondensasjonen.
2. Den vunne olje må være mest mulig aske- og støvfri.
3. Ovnen bør kunne arbeide med bakende, koksende
kull og der må tilstrebes dannelse av stykkoks av den
størst mulige fasthet. ;
4. Ovnens drift bør være kontinuerlig, ydelsen pr.
ovnsenhet størst mulig og vedlikeholdsutgiftene lave.
Under sitt arbeide med å studere de mange forskjellige
ovnskonstruksjoner for la;/temperaturdestillasjon har komi
teen festet sig ved den av Chemisch-Technische Gesell
schaft i Duisburg uteksperimenterte Plassmann-ovn som
den ovn der når heist op mot disse fordringer, idet den
oplyses å forbinde kontinuerlig drift med varmegkonomi,
ren olje, muligheten av stykkoksfremstilling, relativ stor
ydelse pr. ovnsenhet og reduserte vedlikeholdsutgifter.
Ovnen er visstnok ikke prøvd i industriell målestokk, men
forsøk i stor målestokk pågår for å vinne erfaringer for dens
endelige tekniske utformning. Vi skal nedenfor gi en kort
beskrivelse av denne ovn hentet fra det tyske fagskrift
» Brennstoff-Chemie”, Essen, i dets nr. 12 for 1927.
krGa
BE LDJ
ØY
8 År
Ø
; ,
9 44 ?
14 RR
23 VEE
;’I ;
FA | T |
ernn -0d o l *——-
R .IL
e/ E p
1 ER TT
24 A AA
A 23 ——
H V ST r H N %% |
K n| Il " -
I | : - LIE 3p
;I_ IR =
pHE AAAAM ’ i
L EE V Z 7
I ; I T l l m_l %
ka
.% | -
24 ulu:"’;,. Lr rrcdeR A l ne
kH SS EÅ ; | .
) e E
L j
24 I NBALKJARRRA -m 3
TR] | v
- - in ee r å
1 eTT
EH jj
25 | Lsr Å ’=J ”
Å mn JY
Ilk—.tu’-!__;’.!.u?g:x—’ .4 L
; a : AR
K mmrflemre) A ? !
55 0 | ”2/b ”
7 | / |R
se 500 J
: $&
16; XX |
; N [ J 4
Å %
X
31
.’_ 6
: ..—-..432.’4-(-(.’:
A
DÅD S
PSØ A7B
27
ES l
d e SD SSY 24
foå"å’ls’oå»*i%l IGr
24 o?l:.’. ;IVPO e
: 4 / 4 / 6 tr
|— d ; %
C _?amm!t 2,;"///’///;/5/?, 34
mxxDT
r uA ;
200 DI / 1400
2 B ,
31 Xk e - /////////// 30
tt L teLLLÅ
X’,’l KI EA Yp DL
2 k f 7 ptr tL ///// ;,/ ,///// ?
14 //,/’/"///// 24 //////////;///
en G NUAME
E
VEa
l 77 f X
. fn ?
Fig. 1.
9. november 1928 TEKNISK UKEBLAD 449
i
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
