Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 46. 16. november 1928 - Motorvogner drevet med gass fremstillet av tre eller trekull, av Axel Rønning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
drévne befordringsmidler spiller nu en så viktig rolle
både i det militære liv og innen industri, håndverk og
handel at det er på vei til å bli et livsspørsmål for alle
nasjoner å skaffe sig et brukbart drivmiddel for for
brenningsmotorene av innenlandske råstoffer og innen
landsk tilvirkning. Å
Det gjelder da for de forskjellige land, å søke frem
til sådanne metoder, som er basert på råstoffer innen
landet selv. Vi har i vårt land allerede utført alle for
søk og forberedende arbeider med fremstilling av sprit
av avfallsluten fra sulfitcellulosefabrikkene, og den kom
mer forhåpentlig snart på markedet som en blanding av
75 %, bensin og 25 % sprit. Vi kan forhåpentlig på dette
område sies snart å ha «vel. begynt» — og vi har anled
ning til å søke videre efter innenlandsk erstatning for
bensinen. Vi stopper da naturlig op ved de franske be
strebelser for å konstruere hensiktsmessige generator
anlegg for fremstilling av drivgass av tre eller trekull,
da det jo synes å være selvinnlysende, at vi i et skog
rikt land som vårt dermed er inne på en riktig vei,
særlig når vi vet at de som driver med skogen ser på
den overflgdige mengde av avfall som et meget vanskelig
problem. Det ser ut som om de grundige forarbeider
og pröver
i Frankrike har fört disse konstruksjoner frem
til brukbare løsninger, og saken er dermed kommet oss
så inn på livet, at det må ansees berettiget å beslag
legge «Teknisk ukeblad»s spalterum med en litt bredere
fremstilling av sakens nuværende stilling både ute og
hjemme.
. Den kunst å drive forbrenningsmotorer med gass har
man allerede lenge kjent. Den eldste utformning er her
lysgassmotoren, som imidlertid faller for kostbar i drift
og ikke er hensiktsmessig ut over ganske små ydelser.
For
åkunne bruke faste brennstoffer for motordrift må
de selvfølgelig først overføres til gassform. Lysgassen
fremstilles som bekjent i gassverkenes retorter ved at
gassen drives ut av stenkull ved tørr destillasjon. I de
forskjellige generatoranlegg går iman frem på en annen
måte, idet man Jar brennstoffet forbrenne under util
strekkelig lufttilgang og dessuten fører inn i prosessen
en viss mengde overhetet vanndamp. Gjennem forskjel
lige kjemiske reaksjoner fremkommer så en blandings
gass «kraftgass» vesentlig bestående av kulloksyd CO,
vannstoff H og kvelstoff N. Man adskiller for sådanne
anlegg to hovedgrupper nemlig:
Trykkgassanlegg hvor en vifte driver luft og vann
damp gjennem generatoren og
Sugegassanlegg hvor motorens sugning trekker luften
inn og suger gassen gjennem rense- og kjgleapparatet
til blandingsventilen og inn i mqtoren. For motor
vogndrift blir det bare tale om sugegassprinsippet.
Man kan opdele disse generatorer imed hensyn på
virkemåte og produkt i tre grupper:
1) Luftgass, som består av kulloksyd, litt kullsyre og
kvelstoff. - Den fremstilles ved at kullstoff forbrenner
under utilstrekkelig lufttilgang til kulloksyd.
12 8 C + 16 8 O, = 28 g CO, under utvikling av
29,3 kalorier.
Da man ikke i noget brennstoff kan undgå tilblan
det vann eller vannstoff, så vil følgelig den rene luft
gass ikke kunne fremstilles. CO er altså den virksomme
del av denne gass, hvis varmeverdi utvinnes når CO for
brenner til CO,. 1 kg C forbrent til CO bruker 4,48 m?
luft og utvikler 2440 kalorier. Tar man nu den mengde
- 28 |
CO, som ;fåes av I kg C d. v. s. r kg C, så vil denne
mengde CO forbrenne til CO, med et luftforbruk av
4,54 m og herunder utvikle 5700 kalorier. Hvis derimot
I kg C forbrenner direkte til CO, bruker det 9,02 m?
luft og utvikler 8100 kalorier.
Vi ser altså at det utvikles meget varme i genera
toren nemlig ca. 2440 kalorier pr. 1 kg kullstoff. Denne
varme: må optaes av generatorens masse og av gassen.
Derav følger at gassen må kjøles før den kan gå til
motoren. Virkningsgraden av denne prosess kan derfor
ikke bli synderlig høi. Uten tap er den altså
9700 07
1 = 8100 VM
men på grunn av nødvendig avkjøling og da der alltid
vil danne sig nogen kullsyre istedenfor kulloksyd, blir
den ennu lavere.
2) Vanngass. Leder man vanndamp gjennem det
glødende brennstofflag i generatoren, så vil der skje
en spaltning i kullsyre og vannstoff efter formelen:
C+2H,0=CO, +2H,. i :
Går temperaturen over ca. 700” C, så vil kullsyren i
nærvær av det glødende brennstofflag reduseres til kull
oksyd, altså: C02 + C = 2CO.
Man bør søke å nå op i så høi temperatur at denne
prosess helt gjennemføres, da man derved opnår den
beste virkningsgrad. Prosses kan helt gjennemført frem
stilles ved formelen: C + H,_,O = CO + H,. |
Vassgassen består altså av ku»llloksydz og vannstoff
som virksomme’ bestanddeler, og vektforholdet for de
to bestanddeler kan utledes fra molekylvektene.
1 kg C+ 1—8 kg H,0 = 2,333 kg CO + 0,166 kg H,
12
I 1I kg vanngass inneholdes altså:
| 0,166
2 0065 ko H
2,333 + 0,166
2,333 !
9835 ke 0o
2,333 + 0,166 > AE N
Under prosessen forbrukes varme, idet kullsyrens
reduksjon til kulloksyd binder varme. For 1 kg C, redu
sert på denne måte medgår en varmemengde av 3235
kalorier, forutsatt at vannet ållerede er i dampform.
Den totale varmeverdi av den gass som fremstilles av
1 kg C vilde bli: |
for CO til CO,: 2,333 - 2440=5692 kal.
» H, tilH,O: 0,166 - 34000
= 5644- »
Tilsammen 11 336 kal.
for reduksjon av CO, til CO medgår 3235 »
Varmeverdi-av
1 kg C forgasset er ca. 8 100 kal.
Man ser altså at denne prosess er opdelt i to avsnitt.
Først må generatoren blåses varm — C forbrenner da
til CO. Derefter fgres vanndampen inn og spaltes til
surstoff og vannstoff. Surstoffet forener sig med kull
stoffet til kullsyre som igjen, hvis temp. er hgi nok,
16. november 1928 TEKNISK UKEBLÅÖJÖD 457
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
