Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 46. 16. november 1928 - Motorvogner drevet med gass fremstillet av tre eller trekull, av Axel Rønning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
vognens totalvekt med full last — ikke bare den trans
porterte last, som jo er det vanlige sammenlignings
grunnlag. ; .
. Da en konkurranse igjen er holdt i sommer og dennes
resultater formentlig ganske/ snart foreligger, anser jeg
det ikke formålstjenlig her å gå nærmere inn på hverken
de konstruksjoner som deltok eller resultatene, idet et
referat av den iår holdte konkurranse jo må antaes å
ha stgrre interesse. Jeg henviser derfor til «Teknisk
Tidskrift> nr. 33 og 34 for iår, hvor man vil finne en
detaljert og meget instruktiv utredning om konkurransen
i 1925.
Når bortsees fra enkelte spredte forsøk på å kon
struere originale gassgeneratorer har vi hittil her i lan
det såvidt vites kun’ hatt i drift én gassdrevet vogn, som
automobilkorpset ifjor fikk. Det er en 1,5—2 tonn laste
vogn Berliet med gassgenerator Imbert-Dietrich fyrt med
løvved. Man vil i «Meddelelser fra Veidirektøren> nr. 11
for 1927 finne en beskrivelse, samt nødvendige tekniske
og økonomiske data vedr. dette anlegg. — Foranlednin
gen til at disse linjer nu fremkommer er imidlertid, at
firmaet Storm Martens A/S, Oslo, nylig har fått hjem
en demonstrasjonsvogn av Panhard Levassors fabrikat
og interesserte hadde forleden anledning til å se denne
demonstrert på Fæstningsplassen i Oslo. Det er tanken
at generatoren skal fremstilles ved norske verksteder.
Motorvognen var en helt normal 2,5 tonn lastvogn
Panhard. Dens totalvekt med full belastning opgies til
5000 kg. Den drives av en 4 cyl. motor med boring
55 mm og slaglengde 140 mm. Omdreiningstallet er ikke
opgitt, men ligger antagelig på ca. 1100. Vognen har
4 forovergear og reserve. Gummien er høitrykksluftrin
ger 895
X 135. |
Generatoranlegget er skjematisk vist i fig. 1. Gene
ratoren sees tilhøire. Brenslet, söm er trekull eller tre
kullbriketter, fylles i beholderen (R) oventil og faller
gjennem en konisk forsnevring ned i forbrenningsrum
met (B). Forbrenningsrummet avsluttes nedentil av en
halvkuleformet rist (G) som er vridbar ved hjelp av en
arm. Luften kommer inn nedentil gjennem hjelpeviften
(V) og passerer mellemrummet mellem generatorens ytre
og indre mantel, den går så gjennem slitser inn i for
brenningsrummet ovenfor den koniske forsnevring. Luf
ten passerer altså forbrenningsrummet ovenfra og ned
over og det tidligere nevnte prinsipp «omvendt forbren
ning> er derved tillempet. Ved at luften går i mellem
rummet mellem den ytre og den indre mantel får den
=r FS
! . Å. - XAA
- F -
SRS A
’H"m M
| ESM
18 A R &%&%&%
] . qx A’,y;".-’ |
; lä | _A
VE luft
:’å åG . __’i ÅI ? ?I’N_’lq k
A V L B
;ggäa&, Hll motorn T ’749—3_’
e Sb —-.’v’-:_’.’.é’-f"’ b Xx_._v_/’,
p | - zlå; ’l–å
"’i- K
e D ]
G
Fig. 1. Panhard Levassors generator.
en passende forvarmning og bidrar dessuten til å holde
generatorens temperatur nede. Gassen går så til kjøleren
som er luftkjølet og består av to rør, det ene stukket
inn i det annet og således anordnet, at gassen går i
mellemrummet mellem de to rør. Gassen, som forlater
generatoren med en temperatur på ca. 700*, blir her
avkjølet til ca. 100”. Derefter går den til renseren som
arbeider uten vann. Gassen stiger først op gjennem et
lag koks (C) og derpå gjennem et filter (F) av bomulls
duk, som under rengjøring lett kan løftes op gjennem
renserens topplokk. Gassen er nu ferdig til å gå til
blandingsventilen, som er utformet som en treveiskran,
hvis ene ledning er tilsluttet hjelpebensinforgasseren og
av de to andre ledninger mottar den ene gass fra gene
ratoren og den annen frisk luft, Luften kan reguleres
ved hjelp av en arm på rattet. Mengden av gass og luft
reguleres på vanlig måte ved et spjeld og gasspedal.
Fig. 2 viser vognens utseende. På hgire side like ved
stigtrinnet er renseren og på venstre side skimtes toppen
av generatoren. Kjgleren er anbragt under vognen mel
lem renser og generator. Som det vil sees, tar ikke an
legget serlig stor plass og dets større vekt, 300400
kg
mot en normalt fyllt bensintank ca. 75 kg, ekvivaleres
ved at dets vekt for en stor del overfgres på forhjulene.
Hvad motorens ydeevne angår, så er det klart at
gassen med sin varmeverdi av ca. 1200 kalorier pr. kg
ikke kommer op mot bensinen med sine ca. 10000 kalorier
pr. kg. Hvis man uten videre forsøker å kjøre en ben
sinmotor med sådan gass, så vil man kun få ca. 60
%
av motorens ydelse. Gassen tåler imidlertid et høiere
midl. ind. trykk. Dette kan føres op til 7 atm. mot for
en bensindrevet maksimalt 5 atm. Da man imidlertid
ennu er avhengig av en hjelpeforgasser for bensindrift,
så er det vanskelig å utnytte denne chanse til forhgiet
ydelse. For å bringe ydelsen op må man altså ha større
.cylindervolum. Panhard angir f. eks. at den normale
boring 85 mm forhgies til 105 mm. Det foreligger for
tiden ingen oplysninger om hvilket kompresjonsforhold
gassmotoren har. Det er imidlertid meget tenkelig at
utviklingen vil medfgre bruk av høiere kompresjonsfor
hold, idet jo hjelpeforgasseren kan innrettes for sprit
bensinblanding, som tåler høiere trykk uten å detonere.
Man har altså grunn til å gå ut fra, at det produkt
* man idag bedømmer har betingelser for en rask utvikling
og forbedring.
Rentabiliteten for disse anlegg er ennu vanskelig å
bedømme, og man må være forberedt på å få se de
ee L L R. V L EE tk ar
EN O r SAyda s ine LRR EE EAN ova r DERD EI EA n A
B PEE n ä arr R $ Eak) E A Å [A IR L badrT
eteeL
V
ARE
snra id Pnr : A nt F Tta aTU LT 0 RRR a ; D ER e
: eA pr EAIEG ssb i an a iad es EØ l å
S n ;«,:,-,-.Z’fnæ;,."—’.w SÅ A eLER . SE Asn
FA e R
e URE. ia h g eR e4 La
A ,v*j); ; E qu:øä
377 A o e ee
ss aE m E t0T IRE
) 0 R E eEA %r
A så v R BE 5 ER Sa Pdr % 155 7 130 l U % å ari å e::
u X å dn SØ EE tr —et aikmk ,BRE MEE
V ER
E00 E tKE j L8 R R E
A L ELLØ A ) R A ne S n Æ Il’n:’é?yg%fsåä;%?ä Æ H
rr
l B er nt a e -Å T A et tRT ; 1URDRAR EE SR TR ,_!
o e SE LA e E t
:,;z:;,.f’-z’sgfå; 6p å ek VR AM A a åDn V m P
ÅE EE sÅEeedRnda L - Øa E V A å
å 1 E L
T L
TT RR D
SE ER "*fi,m_ R ä% E LL
T å
SAS 40
p 005 |lra -R T b AØM
E, ER 3 2
R0. ar O E S FEPd sE R Å y* Mör vå
Ar eE| GR DEE s gr rr5|’ LA D A ,Å] & ; ;
ir o mn Eåae,—Aa 2ÅRg
LEÖ JPU ’:f”"-"*a- tt HT M 050 E Rd b $r
U SD m A RM L n . V
PLIÅ A 00 0 A A ]RE t M E
30 cd i e ar LnEE , Ø å EaLE V
500 A nR LR E N E sås D SA öS
FD æ V %«ZZ’«;C""’”’M«’—’ ALLD RRE ED 54 E *5* een R .
S 14 2L 06 REn BE nr (r tl 5 GR N E å%r Å er
LKR A RR E PEE A
SU T. wri Å *”’—: 5rl 1 A A ær A p
FPo KI %" 1, 41 L
VR Ø SAS>mn F SÅ 2 MiD i»—»—._.iqc Å,
SRS SR årda 2 E a E örpd : S —;..Wf*ä-a S A
s SN 0 F
A a Rn k
RRR er . p Å
San e. LA ERR R ]ör
ör sord l= | KER Lm Å ? |
Øn ar O TT ME I A D ZØR E å o F Trrb Å ; Å
e— A % Beb % Å %’ å ear Å
ee E T o z N - 2 H 1 Ø ;
enm E ora A l å 2 G N H
p ” 4 0T A ; - i
M0 T
r . Sa % R ; rd
aMSAra nd .—,.;-:gå;::;ef*;;_-:_-,.;gh 6—a
- n ØT L0 0T __å
Fig. 2. ,,Trekullvognens* utseende,
16. november 1928 TEKNISK UKEBLAD 459
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
