Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 46. 16. november 1928 - Motorvogner drevet med gass fremstillet av tre eller trekull, av Axel Rønning - De norske selskapers kulldrift på Svalbard og Svalbardkullenes rasjonelle utnyttelse (slutning), av C. R.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
meést. forskjellige opgayer over driftens kostende. Når
vi i støre trekk skal gjøre oss rede for de økonomiske
forkold, så er det i grunnen bare nødvendig å sammen
lign:é brennstoffets kostende i forhold til bensin, da de
andre faktorer er temmelig like. Av ved kan f. t. bare
løvved brukes, idet den store tjereutskillelse ved gran
og furu er altfor farlig for driftssikkerheten. Jeg an
fører. her imidlertid også priser for gran og furu, samt
for avfallsved. Det er nemlig slett ikke umulig, at man
med hensiktsmessig generatorkonstruksjon eller ved spe
sielle renseapparater vil kunne gjgre all ved brukbar for
generatordrift.
* Ved undersøkelse i den nermeste skogdistrikter har
jeg fått opgitt fölgende priser for ved opkappet i pas-
sende størrelse (største dim. 4 cm) og fremkjørt til cen-
trale steder ved trafikerbar bilvei:
FRorløvyed 45 RKr 10 pr m3 løst mål
» ghanved m M > 7
> avfallsved ........... » 4
Ved høvleriene kan også et materiale skaffes billig,
nemlig innkantningsspiklet, som fåes ved renkantning av
bord under kløvning av planker for høvling. Sådant
materiale sages nu gjerne op i ca. 8” lengde og selges
som kjøkkenved. Hvis kappsagen stilles for 4 cm lengde,
så vilde dette materiale få en passende dimensjon og
kunde formentlig leveres for ca. kr. 5 pr. må. .
: Det ’er opgitt, at en 1,5—2 tonn vogn drevet med
generator for lgvved bruker ca. 60 kg ved pr. 100 km
kjøring. Regnes prisen for lgvved som anfgrt foran med
kr. 10 pr. m 3 og den sp. vekt av lufttørret løvved op
käppet som foran anført settes til 0,4, hvilket vel må
være forsvarlig, så blir brennstoff-forbruket pr. km
1,5 øre. Bensinprisen vil formentlig i de trakter det her
gjelder være ca. 30 øre pr. liter og vognens forbruk
kan settes til gjennemsnittlig 0,3 liter pr. km. Kostende
for bensindrift blir altså 9 øre pr. km og besparelsen
ca. 84%. Dette er altså en beregning, som er basert
på det gunstigst tenkelige forhold med billig brennstoff
direkte fra skogen. Under andre forhold vil gassdriften
bli dyrere, Jeg henviser i så måte til den tidligere nevnte
utredning i «Meddelelser fra Veidirektøren» nr. 11 for
1927, hvor man vil finne en beregning under samme for
utsetninger, men for drift i Oslo og med beregnet 47 %
besparelse på brennstoffkontoen. -
For den tidligere nevnte Panhardvogn er forbruket
angitt pr. 100 km til 33 kg trekull av løvtre og 36 kg.
trekull av nåleved. Fra skogdistriktene har jeg fglgende
oplysninger om utvinningen av trekull og de dermed for
bundne omkostninger:
(Avslutning fra nr. 45, side 451).
For et koksoljeverk til behandling av 180 000 tonn kull
pr. år opstiller komiteen følgende anleggsomkostninger inkl.
utbygning av anleggene i Kingsbay:
A. Kingsbay.
Undersøkelse av feltet, grubenes utbygning for den større
produksjon, modernisering av grube-, transport, og kai
anlegg, istandsettelser, etc. ............ kr. 1000 000
DE NORSKE SELSKAPERS KULLDRIET PÅ SVALBARD
OG SVALBARDKULLENES RASJONELLE UTNYTTELSE
B. Syd-Norge.
2. Kaianlegg med losse- og lasteanord-
3. Transportanordninger til og fra lager-
1. Byggetomt og lagerplasser ........... kr. 100 000
ningen A vm A 37 — 220000
plåss "/ D ed 0.a — 150000
4. Kullvaskerianlegg for Kingsbay-kullene ,, 250000
Til utvinning av 100 hl.- kull trenges 18,5 m? løst
: p 2185 Æ
mål ved, hvilket utgjør sÅ Av 1,15 favn. Brenning
koster kr. 10 pr. «steg», som er 40 hl, altså 100 hl = 217
steg. Følgende priser fåes da:
For løvved: Innkjøp 7,75 favn å kr. 22 ...... kr. 170,50
For brenning 2,5 steg å kr. 10... » - 25—
For kjøring
1 vending pr. dag å |
kr. 5 pr. Steg ssssssssssereaensnnn > — 12,50
Pr. 100 hl kr. 208,
Altså rundt regnet kr. 20 pr. m3 ved jernbane.
For barved med innkjøpspris kr. 13 pr. favn blir prisen
beregnet på sammemåte som ovenfor ... kr. 14 pr. m3
For avfallsved (her regnes bakhunved) med -
innkjøpspris kr. 8 pr. favn blir prisen ... > 10:> »
Regnes for løvtrekull den sp. vekt 0,25 og for nåletre-
kull sp. vekt 0,3 får man, at 1 kg løvtrekull koster 8 øre
og I kg nåletrekull koster 4,7 gre. Gjennemfgres bereg-:
ning for løvtrekull viser det sig, at km-prisen for gass-
drift er 2,64 øre og for bensin som foran 9 øre — en
besparelse på ca. 70%. Dagsprisen for trekull i Oslo
opgies til kr. 2,85 pr. hl — i skogdistriktene vil trekull
levert på jernbanestasjonen i større kvantiteter idag
kunne kontraheres til en pris av kr. 1,20 pr, hl. Det er
altså vide spillerum
å regne med.
Spørsmålet om man skal feste sig ved veddrift eller
trekulldrift må erfaringen få lov til å løse. I dette
spørsmål er selvfølgelig nogen prosent billigere i direkte
pengeutlegg en underordnet omstendighet. Driftssikker-
heten må gå foran alt og her har trekullene et langt
forsprang, idet vanskeligheten med tjæren her er uten
betydning. Trekullene er heller ikke så opblandet med
støv og andre forurensninger som veden ’må bli. Det er
lettere å få ren gass i trekullanlegg, så det har endog
lykkes Panhard å drive renheten så hgit op, at den fer-
dige gass har mindre förurensninger enn 1 milligram
pr. I m? gass.
Som en viktig omstendighet må jeg også få lov til
å peke på, at vår gamle, nasjonale tilvirkning av trekull
i de senere år stadig går tilbake. Det siste store marked
var Sverige, men den tiltagende bruk av elektrisitet
ved
jernfremstillingen har også der gjort våre trekull over-
flgdige. Det er efter min mening en stor og landsgavnlig
sak, om denne vår gamile industri atter kunde bli reist —
og skogbrukets folk bør derfor her være med. De bør
gå foran og gi det nye transportmiddel anledning til å
gjennemgå det praktiske livs prøve.
Lillestrøm i oktober 1928.
460 TEKNISK UKEBLAD Nr: 46
- 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
