Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 46. 16. november 1928 - De norske selskapers kulldrift på Svalbard og Svalbardkullenes rasjonelle utnyttelse (slutning), av C. R.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
5. Ovnanlegget efter Plassmann, montert kr. 3 210 000
6. Kondensasjonsanlegget, montert ...... ,, 550 000
7. Destillasjonsverk. for avfallet fra vaske-
fjet ar ee
a A e350000
8. Olje- og bensintankanlegg ........... ~ . 250 000
9. Kraft- og vannverk, verksted, kontor
og laboratorium etc. ................ , 305 000
10. Byggeledelse og forsikring ........... » : 240 000
11. Uforutset, diverse og avrunding ..... , 375000
Sum: av ’anleggsutgifter kr. 7 000 000
Ved rentabilitetsberegningen er for kullene såvel fra
Kingsbay som Store Norske opført enpris av kr. 17,50
pr. tonn, levert ved koksoljeverkets kai i Syd-Norge.. Som
oljeutbytte er av avfallet fra vrakningen av Kingsbay-
kullene: regnet 10
% og av tilsetningen av Store Norskes
kull 14 %. Komiteens opstilling av inntekter og utgifter
blir derefter følgende:
Inntekter:
29 950 :tonn impregneringsolje a kr. 120 pr
tonn fOob. ............................ Kkr. 3 594 000
95 000 tonn stykkoks a kr. 25 pr. tonn fob. ,, 2375 000
22 000 tonn koksgrus a:kr. 12,50 pr. tonn fob. ,, 275 000
4120 tonn bensin a kr. 135 pr. tonn fob. ,, 556 000
Sum kr. 6 800 000
Utgifter:
160 000 tonn Kingsbay-kull a kr. 17,50
pr/tonm/olf. an - vn
te ukr 21800-000
50 000 tonn Store Norskes kull a kr. 17,50
pritonn d V 28751000
Drift av koksoljeverket a kr. 2,83 pr. tonn ,, 510 000
Drift av vaskeri for Kings Bay-kullene
a kr. 0,65
pr.tonfn .t E
a ) » 105000
Drift av destillasjonsverket for avfallet
akrv2. 00 Dn
e ee DL —f) 80 000
Amortisasjon 8% av anleggskapitalen og
erubeanleggr- JT R A 3 — 180 000
Generalutgifter (skatter ikke medregnet) og
lisensavgit r MAM ALD 44301000
Sum kr. 5 480 000
hvorefter utkommer et bruttodriftsoverskudd
avi s S r e enn ed a KY. 1 320 000
der med fradrag av skatter vil være disponibelt for for-
rentningen.
Som det sees har komiteen ikke opført noget innteks-
beløp for den produserte gass, der som foran meddelt vil
utgjøre 4 mill. m$, idet der anføres;’
at det må antaes å
møte vanskeligheter å finne i Norge én avtager av denne
store gassmengde. Under henvisning til komiteens egen
oplysning, at denne gass har en meget stor varmeverdi og
er en utmerket lysgass, vil denne mengde efter t. eks. en
så lav pris som 5 ere pr. m? (gassprisen i Oslo er for tiden
såvidt vites 18 øre) representere et beløp av kr. 200 000,
en inntekt vel verd å ta med. Hensynet hertil bør derfor
også veie med under valget av sted for anlegget, og sam-
men med hensynet til koksavsetningen taler det utvilsomt
sterkest for å henlegge anlegget til Oslo eller nærmeste
omegn, hvorved et samarbeide med Oslo kommunes gass-
verk med t. eks. salg til dette av gassen måtte stille sig
som en for begge parter fordelaktig løsning.
De to største inntektsposter på budgettet er imidlertid
impregneringsoljen og koksen. Hvad impregneringsoljen
angår, så må hovedmengden av denne eksporteres og
således bringes på det utenlandske marked i konkurranse
med den tyske og engelske olje. Den tyske olje leveres
hovedsakelig fra brunkulldestillasjonsverkene, hvis antall
stadig stiger — i det aller siste er således satt i drift 5 nye
anlegg med en samlet årsproduksjon av 100000 tonn
tjæreoljer, — så man må visstnok regne med muligheten
av fallende priser i fremtiden, selv om Kingsbay-oljen
efter sin sammensetning og fysikalske egenskaper må antaes
å betinge noget bedre priser enn oljen fra brunkulldestilla-
sjonen. Komiteen.sees derhos å gjøre regning på et salgs-
samarbeide med de tyske produsenter, men man kan ikke
godt se bort fra, at disse dog først og fremst vil vareta
sitt eget lands interésser, der er stadig stigende på området,
så man må kanskje ikke bygge for meget herpå. Vi vil
gjerne se optimistisk på denne sak, men for at man ikke
skal berede sig skuffelser tror vi, at man ikke ber gjøre
regning på for nogen lengere tid frem å opnå en pris av
kr. 120 pr. tonn. -Selv en noget mindre pris vil straks veie
sterkt, da oljekontoen er den største. Hvad dernæst den
produserte koksmengde angår sees komiteen å forutsette
denne avsatt i sin helhet uten vanskelighet og til de opførte
priser. Vi er bange for, at dette kan vise sig å være vel op-
timistisk. Vel er halvkoksen et utmerket brensel og burde
finne. utstrakt anvendelse til opvarmning av våre boliger
istedenfor den hittil brukte gasskoks, da dens brennverdi
er adskillig høiere, men den kan på den annen side ikke
erstatte den tunge’ koks, cinder"s,_ til centralopvårmnings-
anleggene og heller ikke til metallurgisk bruk. Komiteen
vedlegger en opgave over koks- og cindersimporten i gjen-
nemsnitt for årene 1923—26, som viser for byene omkring
Oslofjorden ned til Larvik på den ene og til Halden på
den annen side ca. 219 000 tonn, hvorav for Oslo alene
184 500 tonn. Da koksoljeverket av ovenfor berørte hensyn
bør legges i eller ved Oslo, blir spørsmålet, om man kan
påregne Oslo somavtager av dets produksjon av 95 000
tonn halvkoks a kr. 25 og 22 000 tonn koksgrus a kr. 12,50
pr. tonn. Med hensyn til sistnevnte produkt, koksgrusen,
vil vi med en gang nevne, at det kan man for nærværende
ikke ifølge de oplysninger vi ved henvendelse til branche-
kyndig hold har fått. For det første er konsumet av koks-
grus relativt lite, så for 22 000 tonn vil der ikke finnes
avsetning i Oslo, hvorfor den måtte søkes avsatt til utenbys
fabrikker, og det uttaltes at man da for i det heletatt å bli
kvitt den og få sine lagerplasser fri, må regne med å måtte
levere den gratis fra tomt. I Oslo har mindre partier vært
solgt til kr. 4 pr. tonn, men den har også vært offerert til
kr. 3 pr tonn. Selv om man derfor kan vere så heldig
å få avsatt hele mengden til kr 3 pr tonn, betyr det dog
en mindreinntekt på det opstilte budgett av kr. 209 000.
Man har riktignok den utvei å brikettere grusen, men
omkostningene dermed både til anlegg og drift er store,
og tvilsomt er det om man også i det tilfelle kan regne
noget større for grusen.!) Av Oslos nevnte årlige import
184 500 tonn koks og cinders kan ifølge innhentet opgave
regnes ca. 80 000 tonn av cinders og resten 104 500 tonn
av gasskoks. Det blir altså denne siste som skulde kunne
erstattes av halvkoksen. Nu skulde koksoljeverkets pro-
1) Komiteen har efter senere meddelelse også tenkt sig
koksgrusen anvendt for kokspulverfyring og derved
den opførte pris opnådd, men det kan ta lang tid,
før sådan blir innarbeidet.
16. november 1928 TEKNISK UKEBLAD 461
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
