Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 47. 23. november 1928 - Projektering av vannkraftanlegg, av Oskar Mengshoel - Nedbøining av en tankbåt i fullt lastet stand plasert på bølgetopp, i bølgedalen og i stille vann, av Paul V. Jankov
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Alle disse formlers gyldighet er selvsagt begrenset
nedad til det minimumsprofil som lar sig sprenge, 3,5 å
4,0 m?, - .
Som det fremgår av de fullstendige ligninger, kan
falltapet m. v. tilsi at en lengere tunnel får et litt større
tverrsnitt enn en’ kortere. Hvorvidt profilet i virkelig
heten bør være større for en lang tunnel. avhenger imid
lertid også av omkostningene k, som jo blandt annet
vokser noget med avstanden mellem innslagene. Utgif
tene til eventuelle tverrslag må medtaes under S,.
En ting som sees av de forenklede formler, og som
kan nevnes allerede på dette sted, er at for anlegg med
:samme ydelse, Q: H =konst., er det ikke langt fra at
det gkonomiske tverrsnitt er direkte proporsjonalt med Q
’og omvendt proporsjonalt med H. Men særlig bør mer
kes at med samme vannigring avtar det gkonomiske
tverrsnitt, omenn langsomt, med voksende fallhgide. Det
:samme gjelder for, kanaler og rørledninger, jfr. nedenfor,
og det vil på lignende måte gjelde også for eventuelle
avstengningsinnretninger og lignende. Man har her det
matematiske uttrykk for at man ikke bør spare på fall
tapene i samme grad ved et høitrykks- som ved et lav
trykksanlegg, innenfor de vannhastigheter som i andre
’henseender kan ansees tillatt.
Angående ø-funksjonen.
De organer hvis størrelse i nogen grad er avhengig
-av tunneltverrsnittet, er for det første fordelingsbassenget
og dernæst turbiner og generatorer, forsåvidt som disse
siste er bestemt av nettofallet. Maskinstørrelsen har
igjen innflytelse på kraftstasjonsbygningen og på kraft
overføringen. Hvilken rolle de enkelte av disse organer
spiller i denne forbindelse vil være meget forskjellig for
de forskjellige anlegg; hvad spesielt variasjonene i
maskinstørrelsen angår, så vil de neppe kunne få prak
tisk betydning for bestemmelsen av | tunneltverrsnittet
uten for utpregete lavtrykksanlegg. Jfr. forøvrig neden
for under rørledninger. ;
Angående fordelingsbassenget så avtar som bekjent
dets nødvendige dybde med voksende tunneltverrsnitt F,
og likeledes blir eventuelle stengeinnretninger utsatt for
mindre trykk. Videre avtar det ruminnhold som trenges
for å møte plutselige økninger i belastningen. Når det
derimot gjelder bassengets øvre del som eventuelt skal
opta det overskytende tunnelvann ved plutselige avslag,
så kan det ikke uten videre sies om det nødvendige
ruminnhold vil vokse eller avta med F. Størrelsen av
denne del av bassenget har nemlig et utpreget maksimum
ved en bestemt verdi av F, en verdi som er avhengig
av Q og L og av avslagets forutsatte størrelse samt av
fordelingsbassengets. art.
For å kunne regne efter de fullstendige ligninger må
man altså vite hvordan utgiftene til fordelingsbasseng
og eventuelt til maskineri m. v. varierer med F. Det
vil da være mest praktisk å gjøre tilnærmete overslag
for en to-tre størrelser av F og sette resultatene op som
kurve med den samlete 9-funksjon som ordinat og F
som abscisse. Da kan 9” (F) taes ut grafisk som tan
gens til kurven i vedkommende punkt.
(Fortsettes.)
NEDBÖINING AV EN TANKBÄÅT I FULL-LASTET STAND PLASERT
PÅ BÖLGETOPPEN, I BÖLGEDALEN OG I STILLE VANN -
Av skibsingeniør Paul V. Jankov, M.N.IL.F.
I mange tilfelle i skibsbygningens praksis er man
nødt til å løse opgaver som er forbundet med totale
«deformasjoner av skibets skrog. Disse deformasjoner
kan beregnes som nedbøining av skroget, idet dette be
traktes som en bjelke med foranderlige tverrseksjoner
:og belastet på en eller annen måte i overensstemmelse
med de respektive tilfelle. Således regner man f. eks.
ut skrogets nedbøining ved skibets dokksetning, ved ut
boring av hylser for aksler når skibet er på beddingen,
ved beregning av skibets styrke ved stabelavløp og ende
lig ved bedømmelsen av skibets styrke når dette er fer
digbygget og serlig da styrken ved fullt lastet skib.
Ligningen for nedbøiningskurven for en bjelke med
ikke konstant tverrseksjon har følgende form:
oZ Z
M
f=lff—ydx2+clx+c2
E I,
0 0
hvor My ogfly er funksjoner av x: og er bøiningsmoment
og treghetsmoment av fartøiets tverrseksjon, C, og C,
er konstanter som angir kurvens beliggenhet. For å Igse
ovenanførte integralligning anvender man den tabel
lariske måte og benytter de kjente verdier av funk
sjonene M, og Iy for forskjellige seksjoner av skibets
Da de spørsmål som er forbundet med undersøkelsene
av skibets nedbøining ikke krever altfor stor nøiaktighet,
behøver man kun et lite antall punkter for å tegne op
nedbøiningskurven, i almindelighet er det helt tilstrek
kelig å ha 11 punkter. — Fremgangsmåten er følgende:
fartøiet plaseres på bølgetoppen og i bølgedalen på sed
vanlig måte, idet man først konstruerer vekt- (a) og
deplacement-(b)kurvene og ved hjelp av disse kurvene
for skjærkraft (d) og bøiningsmoment (e). Ordinatene
av den siste kurve representerer funksjonene My. Der
efter deler man skibets lengde
i 10 likestore deler og
skisserer 9 tverrskibsseksjoner, idet man kun tar i be
traktning de deler av fartgiets skrog, som går uavbrutt
i minst % av skibets lengde. Efter disse tegninger be
regner man seksjonenes treghetsmomenter, solm represen
terer funksjonene L Disse tall for My og Iy fører man
inn i IL og III. kolonne av nedenstående tabeller. Ved
å dividere My med Iy fåes funksjonene ]%IZ som innføres
. y
i tabellenes kolonne IV. Den dobbelte integrering utføres
ved hjelp av 5 næste kolonner. I kolonne X er anført
nedbøininger, hvilke ved skibets ender antaes å være
lik 0. Tallene i denne kolonne fremkommer av uttrykket:
1’ tA
—iAg __Ag;
E 10
lengde.
470 TEKNISK UKEBLAD Nr. 47 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
