Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 48. 30. november 1928 - Kanaldirektør G. Sætren, av Olaf Rogstad
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
1 75. ÅRGANG
DEN POL
YTEKNISKE FORENING ————-——————
’ ’REDAKTØR: THV. HOLMBOE, INGENIØR, M. N. I. F. w
llllillllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllHHlllllillllllllllllllllllllll.lllllllllllllllllllll INNHOLD : BIDn RTn nnnn RKn na a tttta M trr t nEn EEn tTT L
Kanaldirektør G. Sætren. — Sliperidrift og moderne slipeapparater. — Projektering av vannkraftanlegg.
— Dødsfall. — Foreningsefterretninger.
: å 5) .
ARE AT ARE UETE04ARE HEEETIA E TTTAERAAATR AEEEBATA AO uIÄo mu nAÄ ÄÄoÄnÄuÄuiua nanÄ ÄÄÄn uÄÄn uunÄÄÄÄANAEHLIRH
KANALDIREKTØR G. SÆTREN
Den norske ingeniørstand mistet en av sine gamle
merkesmenn og en meget særpreget personlighet ved
kanaldirektør Sætrens død den 10. i denne måned.
* Gunnar Sætren var født i Elverum 7. september 1843
og nådde således den høie alder av 85 år. I ung alder
reiste han til Polytechnicum i Ziirich, hvor han i 1865
tok diplomeksamen og herved kom hjem som såvidt
vites, landets første diplomingeniør. ;
Våren 1866 blev han ansatt i Statens vassdragvesen,
eller Kanalvesenet som institusjonen den gang kaltes.
I 1873 blev han arbeidsbestyrer og fra 1889 fungerende
kanaldirektgr. I den sistnevnte stilling blev han derefter
ansatt ved kongelig konstitusjon i 1891. -
Det arbeide som i første rekke er blitt stående som
et varig monument fremfor andre bygningsarbeidere som
Sætren utførte i kanalvesenets tjeneste, er Bandak—
Nordsigkanalen. — I 1878 fremkom ’han sammen med
overingenigr Borchgrevink med forslag om anlegg av
denne kanal, og i 1887 var saken så langt fremskreden
Minnetale av generaldirektgr Olaf Rogstad, holdt i N. I. F. Oslo avdeling 23. november 1928.
at Sætren blev antatt som bestyrer av dette store arbeide
som fullfgrtes i årene 1887 til 1892 Bygningen av
Bandak—Nordsjøkanalen var i betraktning av sin tid
et overmåte betydelig ingeniørarbeide, som fra naturens
side bød på store vanskeligheter, og derfor stillet store
fordringer til ingeniørkunst for å bli gjennemført. Blandt
den tids ingeniører vakte bygningen av Bandak—Nordsjø
kanalen og særlig den høie dambygning ved Vrangfoss
megen interesse, og kanalarbeidets gjennemførelse nød
almindelig anerkjennelse og beundring av fagmenn langt
utenfor vårt lands grenser, til stor ære for den geniale
byggmester. Efter fullførelsen blev Sætren i 1893 for
fortjenstfull virksomhet som ingeniør utnevnt til ridder
av St. Olavsordenen. j
Den tid Sætren innehadde embedet som kanaldirektør
falt i en periode som var rik på brytning og utvikling
for vårt vassdragvesen. I den første tid han var i kanal
vesenet ansåes vassdragenes vesentligste nytte å ligge i
at. de kunde tjene som middel til samferdsel, Imen i ennu
hgiere grad enn å befordre nytten av vassdragene var
kanalvesenets opgave dengang innstillet på å beskytte mot
den skade som kundebevirkes ved elvebrudd eller på
annen måte.
Under Sætrens virketid blev der utført en rekke be
tydelige elveoprenskninger og elveforbygninger, hvorav
særlig kan nevnes de betydelige arbeider i Værdalen som
blev en nødvendig følge av de store skred som fant sted
i denne dal’ i 1893. j A
Sætren hadde imidlertid stadig blikket åpent for at
våre vannfalt måtte kunne taes i bruk som energikilde
i en langt større utstrekning enn tilfelle var. Han frem
holdt dette offentlig med styrke allerede i midten av
1880-årene og han står derfor sammen med ingenigr
Fr. Størmer og et par andre forutseende menn blandt
våre förste pionerer med hensyn til spgrsmålet om ut
nyttelse av vår vannkraft. — Ut fra denne tanke arbei
det han også som kanåldirektør og søkte å forberede og
tilrettelegge det nødvendige materiale for vannfallenes
utnyttelse. På hans initiativ blev, således i 1895 en egen
avdeling til undersøkelse av våre vassdrags hydrologi
oprettet i kanalvesenet. I 1904 utgav han det kjente
hydrologiske kart over det sydlige Norge og i 1907 over
det nordlige. Videre iverksatte han spesialbeskrivelser
over norske vassdrag og i hans tid som kanaldirektgr
utkom «Beskrivelse over Glommen» i 1904 og «Beskri
velse over Skiensvassdraget» i 1907.
AR o A : S la sR .
å : ; L
5 Y du Hl d erl Rr
* : 4 X; e vo Æ AR N
p * eA pp Ar
m SE ARE t n ; e - :
se LA SISn ar
V 0 0 A % ;
: RD DEE A Da | :
: E D EA S
e pSa T
. M es ERra ..’—.*’*:%%w. Ms N
U N 3 R . DR SF AT V’% Rn :
: . FETEDT SE 5 F v en
; - : pr osa N A oar e 2
; ” X Panamee m c EE
eBD - R SR tl i ;
: : A laa g&%» SR en .
TR Sse Av d , k SI |
s A TILr MAEa ; ; ] : »
. SYY SAS a 2a N ET
N T ar
E e -
FA > e : S D s
Sa i ; nn
öv X e:: f > ST SN
2175 VARE ) H | ; å Bl .
+ LV A - vo N 2 R
; HIGG M ; Ø X
ei ; . a MSP s å
|A Ø v
1 1 e ; ER Ea ]
. || a PR RR Anna s . ;
000 E A d
P KR ’ ’nt.» S LA 4 N mE å BREr a å *
VinkN . narER G EET E
: F SEE SRR SRDR oLD : s :
5 LA VR R EE ITD SO SN SN
ba I V R len ,
S VE RS ET SSA A Na å
v es - SN ND SN G ?
Ø od M . &
+ & : å - +
__—_______’—_l
W
TEKNISK UKEBLAD
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
