Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 48. 30. november 1928 - Kanaldirektør G. Sætren, av Olaf Rogstad - Sliperidrift og moderne slipeapparater, av Trygve Kittelsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Men Sætren søkte også å ta aktiv del i utbygningen
av våre vannfall og så som en stor og betydningsfull
opgave å fremme og stå industrien bi med råd og direkte
bistand, hvor det var spørsmål om å utnytte vannkraften
som drivkraft. Han hadde således en stor andel i at
Kykkelsrudfossene blev påbegynt utbygget i 1899 og
han satt også i styret for det selskap som gjennemførte
denne utbygning.
Det skyldes videre Sætrens initiativ at den norske
stat begynte å erhverve vannfall. Fra først av tenkte
man visstnok at vannfallene vesentlig vilde kunne komme
til ä få interesse for Staten som drivkraft for jern
banene, men senere blev man Imere og mere klar over
at Staten med fremtiden for gie også burde erhverve
vannfall i andre øiemed og erhvervelsen av Statens
betydningsfulleste kraftkilde, nemlig Norefossene, fant
også sted mens Sætren ennu var kanaldirektør.
Sætren tok avskjed som kanaldirektør i 1907 og op-.
rettet da i fellesskap med ingeniør G. Sætersmoen et
privat hydroteknisk byrå som vesentlig kom til å befatte
sig med planleggelse av endel større vannkraftutbygnin
ger, hvoriblandt den mest kjente tør være den for Nore
fallene. j
Foruten sitt virke som vannbygningsingeniør hadde
Sætren også en varm interesse for andre sider av byg
ningsteknikken. Jeg vil nevne hans sterke interesse for
bygning av Holmenkolbanen, i hvis direksjon han satt
som formann fra selskapets start i 1896 til 1905; for
lengelsen op til Frognerseteren, men ikke minst Under
grunnsbanen optok ham sterkt og helt fra begynnelsen
deltok han i dens planleggelse og sgkte på et meget
tidlig tidspunkt endog en spesiell audiens hos vår da
verende konge — Oscar II — for å innhente hans bil
ligelse til planens utførelse. |
Setren var et av de eldste medlemmer av Ingenigr
foreningen og en av de få som var igjen av de ingenigrer
som var med i arbeidet for foreningen i den første van
skelige tid omkr. 1880. Han var senere i en lang årrekke
et interessert og virksomt medlem av foreningen. Som
den kunnskapsrike mann der alltid fulgte godt. med i
faglitteraturen og som den ’dyktige og klare stilist var
det naturlig at han blev utset som ’redaktgr av «Norsk
teknisk tidsskrift> da dette blev startet i 1883. Sætren
leverte som redaktgr (inntil 1886) flere opsiktsvekkende
personlige bidrag, hvorav de ’mest kjente tgr vere to
Av Trygve Kittelsen, ingenigr, teknisk konsulent.
«Teknisk ukeblad> innbyr i sitt septembernr. 37 til
saklig diskusjon om treforedlingsindustrien og anfgrer
herunder forskjellige grunner hvorfor treforedlingsindu
strien idag står så dårlig i vårt land. Hvorvidt det gene
relt forholder sig således, skal jeg her ikke komme nær
mere inn på, men jeg vil til å begynne med berøre et av
de anførte punkter som jeg mener ikke er helt korrekt og
rettferdig. Det anføres at vi er «ikke i besiddelse av en
videnskapelig og teknisk tilstrekkelig vel utrustet stab
av fagfolk til at vi kan hevde den stilling som vi i hen
hold til våre naturlige hjelpemidler og erfaringer burde
kunne innta.»>
SLIPERIDRIFT OG MODERNE SLIPEAPPARATER
Jeg tror at «Teknisk ukebhad» her har et feilaktig syn
på saken, hvilket formentlig må tilskrives den omstendig
het at bladet i de senere år har beskjeftiget sig forholds-:
vis lite med denne industri. Jeg mener at samme feil
også kan erkjennes av Den norske ingeniørforening og
vel også Den polytekniske forening. Det er nemlig
ganske utvilsomt at den norske ingeniørstand innen tre
foredlingsindustrien såvel tidligere som nu hevder sig i
konkurransen såvel her hjemme som ute i verden for
gvrig. Jeg er selv på mine reiser såvel i/ Europa som
Amerika like til den siste tid blitt ganske overrasket over
å finne så mange norske ingenigrer ved bedriftene til-
store artikler i 1886, hvori han foreslår at man overfører
vann fra Glommen ved en tunnel fra Øieren til Bryn
og videre langs Ekebergåsen til Grønlien med vann
uttak på forskjellige steder langs Loelvdalen, hvorved i
det hele skulde opnåes en kraftmengde på 24000 HK
mekanisk drivkraft til nyindustrier langs Ekebergåsen.
Dette problem om ledning av vann fra Øieren til
Oslo optok ham i det hele tatt meget, og mange år efter
kom han tilbake til denne tanke i en forandret skikkelse,
idet han i 1913 holdt et foredrag i denne forening be
titlet «Kanalanlegg Kristiania—Øieren—Mjøsen» (trykt
i «Teknisk ukeblad» for 1913). Foruten de mange
fagartikler utgav Setren sammen med A. Borchgrevink
og H. Nysom i 1989 en «Haandbok i norsk fløtnings
væsen>», den eneste av denslags i vårt land. ’
Kanaldirektør Sætren var som jeg nevnte en sær
preget personlighet, en mann med et sterkt temperament
og et rikt initiativ. Sine fagkunnskaper søkte han alltid
å holde oppe på høide med moderne teknikk og foretok
i den anledning hyppige reiser til utlandet, Han tumlet
alltid med nye planer og nye ideer. Han gav impulser
og kunde begeistres ved andres idéer. Han lyttet alltid
med den sterkeste interesse efter det nye som skulde
komme.. Teknikken var hans liv og for den ofret han
villig. Han var hvad jeg vil kalle en helstgpt ingenigr
med evner i sig til under seregne forhold å kunne yde
det ypperlige. | .
Fra den tid jeg selv var Sætrens underordnede har
jeg en sterk følelse av den evne han hadde til å gi
impulser for hvorledes ens arbeide måtte legges an og
hvad man måtte granske. Og dette skjedde uten at man
hadde følelsen av annet enn at man selv gjorde alt
arbeide. Jeg antar at det er gått mange som har hatt
samarbeide med Sætren på samme Imåte, og mange gan
ger har man kanskje ikke engang nogen følelse av at
han egentlig har hatt noget med saken å gjøre, mens
han i virkeligheten har vært den som har tatt initiativet
og har stått i bakgrunnen som den drivende kraft.
Sætren blev som nevnt en gammel mann og det er
vel så, at mange av foreningens yngre medlemmer ikke
har hatt nogen bergring med ham. For oss noget eldre
står imidlertid Sætren som en fremragende og initiativ
rik ingenigr og en personlighet som ikke vil glemmes.
476 TEKNISK UKEBLAD Nr. 48 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
