Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 48. 30. november 1928 - Sliperidrift og moderne slipeapparater, av Trygve Kittelsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
dels i fremskutte stillinger og tildels som tekniske kon
sulenter, forskere og foregangsmenn. Det er neppe her
skoen trykker vår hjemlige industri; men hvad kan det
nytte å være en fremragende ingeniør og videnskaps
mann når kapitalen mangler?
Imidlertid skal jeg holde mig til min egen branche og
se litt nærmere på våre tresliperier. — Det kan kanskje
sies at moderniseringen her er gått langsomt, men det
har i mange tilfelle sine gode grunner,
ogjeg tror — stort
set — man kan være glad over at man her på visse
områder har stillet sig avventende.
Av ingeniør Wessel Waals foredrag i N. I. F. den
11. mai’d. å.: «Fra den moderne paåpirindustri i Canada»,
referert i T. U. nr. 33 ser jeg for første gang offisielt
anført at de alm. såkalte «lommeapparater> av moderne
konstruksjon fremdeles foretrekkes av mange sliperifolk
og at de kontinuerlige magasinslipeapparater ser ut til
å ha tapt meget av sin popularitet. Ingeniøren vil her
sikkert ha Imange av våre mest fremragende og erfarne
sliperifolk med sig. Jeg tror også at mange vil vere
enig i at magasinslipere med 2 slipekasser (en på hver
side av stenen) ihvertfall driftsmessig eller prinsipp
messig set vil være å foretrekke for den såkalte «Ste
tigerschleifer». Jeg så for første gang disse magasin
slipeapparater hos Gbr. Spiro i Østerrike i 1914 og blev
da meget begeistret for dem, idet de der gikk utmerket,
mens de her hjemme installerte apparater gikk mindre
tilfredsstillende. Dette skyldtes efter min mening slipe
vedens forskjellige beskaffenhet. Disse magasinslipe
apparater måtte imidlertid — og kanskje dessverre —
vike plassen for de nyere stetiger-slipere som arbeider
efter et noget annet prinsipp, idet der her er én stor
uavbrutt slipeflate. — Nettop dette mente man skulde
vere en fordel, men her mener jeg at en av hovedfeilene
ligger. Man får en helt annen karakter av massen fordi
den samtidig defibreres og til en viss grad raffineres
i én : operasjon, og markedet var ikke, og blir vel
muligens heller ikke, innstillet på denne kvalitet.
Jeg talte; forleden dag med en av Sveriges mest kjente
sliperiingeniører som meddelte, at stetiger-sliperne går
dårlig i Sverige; der blir for meget flis og melstoff mens
mellemfibrene mangler. For å råde bot på denne ulempe
har man nedsatt kraftforbruket fra 1200 HK til 7 ä 800 HK
pr. apparat og dessuten forsgksvis hugget rifler i slipe
banen (omtrent som på en raffinør) for å søke å fjerne
fibrene hurtigst mulig fra slipebanen, men resultatene er
som man kan tenke sig ikke videre tilfredsstillende. Som
et typisk eksempel nevnte han at et større bruk i Sverige
som har 2 sliperier — et gammelt og et nytt med
stetiger-slipere — så sin fordel i under produksjons
innskrenkningen å la det moderne sliperi stå og det
gamle og dyreste i drift gå. !
Karlstads nye kontinuerlige slipeapparater sies å gå
utmerket, men av forskjellige grunner — som jeg muli
gens senere skal komme tilbakel til — tror jeg man også
her gjør klokest i å innta en avventende holdning. — I
første rekke spiller naturligvis kvaliteten — nu mere
enn før — en avgjørende rolle, men der er også andre
viktige momenter å ta i betraktning, såsom: kapasitet,
betjening, renter og amortisering, kapitalutlegg etc.
: Når man skal sammenligne magasinslipeapparater
med hydrauliske lommeapparater, må Iman også være
opmerksom på at man med moderne sliperegulatorer og
lageranordninger, som er relativt billige i anskaffelse,
har opnådd å øke produksjonen og forbedre.kvaliteten,
og det således at samtlige verksteder nu såvidt jeg vet
garanterer den samme produksjon pr. HK.
Hvis man går ut fra at magasinslipere over 7 å 800HK
er utjenlige av ovennevnte grunner, er der såvidt jeg
forstår, ingen grunn til å forlate det nu anvendte system
(hydr. lommeapparater) men bygget for en kapasitet av
7—800 HK. Med en hensiktsmessig anordning av slipe
apparatene og en praktisk anordnet vedtilførsel som jeg
her ikke skal komme nærmere inn på, vil betjeningen
pr. tonn masse bli den samme for hydrauliske lomme
apparater som for kontinuerlige magasinslipeapparater.
Sammenholder man anleggsutgiftene for de forskjel
lige typer av slipeapparater så må man — foruten at
stetiger-slipere er flere ganger så dyre som hydrauliske
apparater — også ta i betraktning at selve husbyggingen
for stetiger-slipere blir dyrere enn det sedvanlige, dess
uten anordnes som regel kun 1 stetiger-sliper pr. motor
aggregat mot ellers 2 eller 3 apparater. Dette gjør at
postene renter, amortisering og vedlikehold blir betyde
lig større enn for de almindelige lommeapparater. Bort
set fra nyanlegg, så mener jeg at eldre bedrifter som
har til hensikt å rasjonalisere sine slipeanlegg ingensom
helst økonomisk fordel vil ha av å overgå til stetiger
slipere, tvertimot.
Som det vil fremgå av ovenstående betyr idag mo
dernisering av et sliperi ikke overgang til store og kost
bare slipeapparater. Der er andre områder innen drift
komplekset, somvil. kunne gjennemgå en full moderni
sering uten å medføre en delvis uberettiget utrangering
av forholdsvis godt og effektivt maskineri. Med hensyn
til eksportsliperiene så er det hovedsakelig pappmaskin
avdelingen med hydrauliske våtpresser etc. som ’må gjø
res til gjenstand for fullstendig ombygning for å opnå
besparelser i mannskapsordningen og innskrenkninger i
rekvisitaforbruket. Det er en kjensgjerning at man på
dette område har fått maskiner som synes å love meget
for fremtiden. Jeg sikter her til de såkalte «press
maskiner»; men også her spiller fabrikkens størrelse en
avgjgrende rolle med hensyn til posten renter og amorti
sering sammenholdt med besparelsene i mannskapsord
ningen. — I denne forbindelse kan nevnes at i Sverige
går nu 75 å 80% av tremasseproduksjonen for eksport
over pressmaskiner.
Det er visstnok en kjensgjerning at der er vanskelig
heter forbundet med hensyn til salg av masse fremstillet
på stetiger-slipere, og det har også vært fremholdt at
denne masse som vanligvis går over pressmaskiner øde
legges i hgitrykkspressen. Jeg har imidlertid liten tro
på at den siste påstand kan begrundes, derimot er det
nok så at de rifler som dannes på masseplatene i hgi
trykkspressen vanskeliggjør oprivningen i hollenderne.
Denne vanskelighet er man imidlertid nu efter foretatte
forandringer på god vei til å overvinne; ihvertfall bør
den kunne overvinnes. j
Generelt set er det forøvrig /meget vanskelig å trekke
sammenligninger mellem de forskjellige anlegg, da man
alle hensyn tatt i betraktning får inkommensurable stør
relser å sammenligne. Jeg mener dog å kunne uttale,
helt generelt, at et eldre sliperi vil ha den beste chanse
30. november 1928 TEKNISK UKEBLAD 477
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
