Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 48. 30. november 1928 - Sliperidrift og moderne slipeapparater, av Trygve Kittelsen - Projektering av vannkraftanlegg, av Oskar Mengshoel (forts.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
PROJEKTERING AV VANNKRAFTANLEGG
BIDRAG TIL BESTEMMELSEN AV DET ØKONOMISK HELDIGSTE TVERRSNITT FOR DRIFTSTUNLER,
KANALER OG RØRLEDNINGER . i |
2. Kanaler.
Av ingeniør Oskar Mengshoel.
(Fortsettelse fra nr. 47, side 470.)
For å få en enkel ligning som er gyldig for alle
slags kanaler og i uregelmessig terreng, vil det her
være hensiktsmessig å innføre bare det våte tverrsnitt
F
, tilsvarende vannføringen Q, og sette årsutgiftene
pr.. 1. m kanal ; ;
f (Fy) = k Fy ” (8)
og følgelig f(F,) =k, hvor k er en middelverdi for
strekningen L. |
Hastigheten v = % = C VR - Im, hvorav
v
”I
In = ER
Innføres uttrykkene under (8) og (9) i ligning (1a),
så fåes følgende ligning til bestemmelse av Fy:
(H ha) e’ (Fy) . H—h, - ’ (Fy)
58 F LeLeE/ Len aAF
,
kL Q? eV V+»Qh2 SVF rkee vo
3,0 L 2,5
—W FV=W Sa
+ P (Fy)
R =% er en funksjon av F
,, 0g forutsette_s F
, å
Vvariere med bibehold av sin form, kan man sette
(10)
Også denne ligning må løses ved prøve. Betraktes
9 (F
,) som konstant, så faller de to ledd med 9’ (F,,) bort.
Kan man også uten for stor feil se bort fra siste ledd
foran likhetstegnet, så fåes fglgende forenklede formel:
3,s_____________
; Qu? [Sa+ CP(Fv)]
FV—I’BOV rk e 2 (H—hy).
R=+VE, hvor
)
| VF
,
r = konstant = —
P
Formlenes gyldighet begrenses selvsagt av den hastig
het som kan. tillates for vedkommende materiale, og
videre Imå kanalens bunn legges medtilstrekkelig :fall
til åfå fört frem Qnaks. Gjelder det undervannskanaler,
så kan eventuelt Q bli å erstatte med q, (Jfr. nedenfor
-under 4).
2 2,5 Qn?
Da blir I, = —9575 og Vm = — —Q—h3:,, (9)
r e? Fy” r C F
Angående 9e-funksjonen så gjelder for overvanns
kanaler det samme som for tunler, kun med de nød
vendige modifikasjoner vedrørende fordelingsbassenget.
Gjelder det undervannskanaler, så virker jo også disse
til å holde sig i konkurransen som har en god belig
genhet og som moderniseres på en fornuftng måte, forut
satt at produksjonen er så stor at en gjennemført mo
dernisering overhodet.-lar sig gjøre. Forhöldet er jo det
at for et eldre anlegg er posten renter og amortisering
helt uvesentlig,
og kraftprisen som regel ubetydelig.
Verdenskonjunkturen for slepen masse tilsier idag
den ytterste forsiktighet ved modernisering av eldre an
legg såvelsom ved bygning av nye, og må lede til den
mest inngående analyse av bedriftens mange og mange
artede enheter for på denne basis med minst mulige
anleggsomkostninger å opnå det tilsiktede: best mulig
kvalitet og billigst mulig produksjonspris.- * S
k
Til hr. Kittelsens replikk til «Teknisk ukeblad> i
innledningen til ovenstående skal vi tillate oss fölgende
bemerkninger: :
Hvis hr. Kittelsen har den opfatning at redaksjonen
har trukket i tvil at vi har dyktige ingeniører i vår tre
foredlingsindustri, så kan han ikke ha lest våre uttalelser
i sammenheng. Vi er ikke og har aldri vært i tvil om
at der
i vår treforedlingsindustri arbeider mange dyk
tige fagmenn. At treforedlingsindustriens tekniske ledelse
i den sterke utviklingsperiode op til krigen overveiende
måtte bygge sine bedrifter op på den praktiske erfaring
var vel en nødvendig følge av forholdene i det hele tatt,
og man var jo i det store hele filfreds med resultatene.
Men krigen har revolusjonert de industrielle forhold
verden over bl. a. i den retning at den teoretiske inge
niørvidenskap nu spiller en langt mere dominerende tolle,
og man må være forberedt
på at utviklingen i fremtiden
vil gå langs linjer hvor en intens og med stigende gko-
, nomiske midler arbeidende teknisk forskning vil bevirke,
at produksjonen stadig presses inn i nye former.
Under disse forhold er det et spørsmål som vel kan
være verdt en objektiv diskusjon i «Teknisk ukeblad» om
vår treforedlingsindustri — ikke bare de enkelte særlig
fremsynt ledede bedrifter, men denne industrigren tatt i
sin helhet
— sitter inne med et sådant fond av ingeniør
messig innsikt og har et sådant forskningsgrunnlag å
bygge på, at ialfall denne del av industriens mange og
vanskelige problemer kan sies å være løst på en efter
tidsforholdene fyldestgjørende måte.
| Vi har stillet dette spørsmål i den tro at en diskusjon
mellem kyndige folk i vårt blads spalter vilde kunne yde
sitt bidrag til en klarere forståelse av disse ting. Vi
takker hr. Kittelsen og de andre herrer som har sendt
sine innlegg. Vi håper at flere vil følge eksemplet.
478 TERKNIS
K UKEB
LA D Nr. 48 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
