Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 52. 28. desember 1928 - Rasjonalisering, av Finn Borchgrevink - De nye bygningsforskrifter, av P. Alsgaard - „Bra Kar“, av Sw.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
diseringen foregå, idet man ofte ved hjelp av stoppeklokken
kan finne kortere ,,ruter” enn de første bevegelsesanalyser
kunde vise en.
4. Utarbeidelse av arbeidsinstruktioner og fastsettelse av
normaltid. På grunnlag av de innsamlede data utarbeides
så for hver bevegelsesgrupp2 instrujsjoner for den beste og
hurtigste fremgangsmåte. De enkelte arbeidsprosesser be
skrives i detalj, og der fastsettes en viss normaltid i løpet av
hvilken arbeidet skal kunne utføres. Der tas da hensyn til
hvilepauser og uundgåelige forsinkelser, og normaltiden vil
alltid ligge vesentlig over den funne: teoretiske minstetid.
Det bør kanskje nevnes at videnskapelig driftsledelse på
ingen måte søker å ,,drive”” arbeideren hårdere enn vanlig.
Tvertimot viser erfaringen at den forbausende økning i
arbeidsydelsene sågodtsom alltid opnåes med mindre anstren
gelse enn de lavere ydelser tidligere kostet. Dette beror på
åt all venting på materialer og verktøi, alle mere eller min
dre vellykkede forsøk fra arbeiderens side på å finne den
beste fremgangsmåte, alle forstyrrende faktorer og unødige
bevegelser er eliminert. Såvel arbeidsstykket som verktøiet
bringes til og fra arbeideren, de skrevne instruksjoner viser
ham i minste detalj hvorledes arbeidet skal utføres, og alle
faktorer der har innflytelse på hans prestasjoner er stan
dardisert og innstilt på å skape de gunstigst mulige betin
gelser for arbeidets utførelse. |
Hvad lenningsystemene angår, er”det verd å nevne at
man på grunn av tidstudiene får et udisputerbart grunnlag
for beregningene av satsene, og at man derfor undgår
’at
en mann plutselig tjener ~for meget”, så akkorden må ned
settes. .
5. Driftsregnskapet og kalkulasjonene. Som avslutning
på hele rasjonaliseringsarbeidet kommer endelig omlegnin
gen av bokholderiet og kalkulasjonene. Til en viss grad må
selvfølgelig denne omlegning gå hånd i hånd med de øvrige
arbeider, men den endelige oplegning av konti og fastset
telse av kalkulasjonskjemaer, rapporter og oversikter kan
ikke foregå innen rasjonaliseringen er gjennemført i fabrik
ken. Først da har man en norm for bedømmelsen av maski
nenes, arbeidernes og bedriftens effektivitet, og først da
kan driftsregnskapet overta opgaven å varsle når en maskin
eller en avdeling arbeider for dyrt. Da har man et eksakt
mål og et videnskapelig grunnlag for bedømmelsen men
heller ikke før.
Jeg bør kanskje presisere ennu en gang at en rasjonali
sering av bokholderiet og kalkulasjonsystemet er et like vik
tig ledd i bedriftens rasjonalisering som noget annet, og at
selv en isolert behandling av disse avdelinger utvilsomt vil
frembringe bemerkelsesverdige resultater. Det er muligens
så meget nødvendigere å understreke dette i et ingeniør
tidskrift, som vi ingeniører alltid hat hatt en viss mangel
på interesse, grensende til ringeakt, for denne del av bedrif
tens virksomhet — en mangel på interesse som nok kanhende
vesentlig skriver sig fra mangel på kjennskap til bokholderiets
mysterier. Når jeg imidlertid såpas sterkt har fremhevet
at rasjonalisering av bokholderiet bare er en underavdeling
av bedriftens rasjonalisering og logisk sett kommer tilslutt,
er det fordi det inntrykk ikke må få feste sig at videnska
pelig driftsledelse er utelukkende eller vesentlig et bokhol
derispørsmål. Resultatet — eller rettere et av de mange
beklagelige resultater — vil da lett bli at ingeniorene skyver
rasjonaliseringen fra sig som sig uvedkommende — til skade
både for ingeniørstanden og for vårt lands industri.
Finn Borchgrevink.
M. N.;. F.
DE NYE BYGNINGSFORSKRIFTER
Herr redaktør!
Den nye lov om bygningsvesenet trer som bekjent
i kraft fra 1. januar 1929. I $ 6 bestemmes at forskrifter
til supplering av loven skal utferdiges av vedkommende
regjeringsdepartement. Disse forskrifter er nu kommet.
Da jeg ikke er spesielt sakkyndig på området, skal jeg
ikke innlate mig på nogen kritikk; men det er ett punkt
jeg gjerne vil feste den senere kommende kompetente
kritikers opmerksomhet på. Det er knekkberegningén av
sgiler av flussjern. :
I forskrifter for Oslo av 13. nQvember 1912 bestem
mes herom: ;
«Søiler må, beregnet efter Eulers formel, opvise 5-
dobbelt sikkerhet mot knekkning»: ;
ln = 20 RB
Dette var grei beskjed.
I de nye forskrifters $ 127 punkt 8 heter det: «Der
forlanges for sgiler 5-dobbelt sikkerhet mot knekkning,
beregnet efter Eulers formel (Imin=2,sPr+-1m). Men
så heter det senere i punkt 9: «Eulers formel taper sin
gyldighet, når forholdet mellem knekkningslengden 1 og
treghetsradien i underskrider for tre 100, for flussjern 105.
knekksikkerheten må da beregnes "efter Tetmajers for
mel eller annen av bygningsrådet godkjent formel.»
De tidligere forskrifter benyttet altså Eulers formel
også i Tetmajer-området, hvor den gir for hgie knekk
verdier; men de forlangte da også 5-dobbelt sikkerhet.
Efter de nye forskrifter innskrenkes bruken av Euler
formlen til det område hvori den er gyldig; men kravet
på 5-dobbelt sikkerhet oprettholdes. Hvilken sikkerhet
der skal anvendes ved beregninger efter Tetmajers for
mel sier forskriftene intet om. Nu gir jo Eulers og
Tetmayers formler samme knekkverdier for slankheter
på 105. For derfor ikke å få et meningsløst jump i de
tillatelige s.penningcf, idet man går over fra det ene
område til det annet, må man i de nye forskrifter for
lange: 5-dobbelt sikkerhet ved beregninger efter Tetmajers
formel ved slankheter umiddelbart under 105. Men dette
et vel neppe meningen. I almindelighet ansees jo en
sikkerhet av 2,5 å 3 for tilstrekkelig.
Efter de preussiske bestemmelser av 25. februar 1925,
kfr. Hitte I, 25de oplag, s. 573, er søiler med større
slankhet enn 150 forbudt. Søilers bæreevne beregnes ved
slankheter fra 150 til 100 efter Euler, fra 100 til 60 efter
Tetmajer og ved slankheter under 60 blir flytegrensen
bestemmende for stavens bæreevne. — I forbindelse her
med er sikkerhetene i Euler-området 3,5 og ved slank
heter fra 100 til O avtagende fra 3,5 til 1,71.
Det forekommer mig derfor at de nye forskrifter på
dette punkt er lite rasjonelle. :
P
. Alsgaard.
«<BRA KAR?
Akers mekaniske verksteds byggenummer 432, motor
lastøiartøiet «Bra Kar» på ca. 7000 tonn lasteevne blev
av verkstedet overlevert til rederiet A/S Ganger Rolf,
Fred. Olsen & Co., ved en fest ombord den 8. desember
1928. Statsministeren var blandt de innbudne.’: Ved’over
leveringen gjorde verkstedets administrerende direktør
Aamundsen opmerksom på at byggetiden effektivt bare
28. desember 1928 TEKNISK UKEBLAD 515
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
