Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 2. 11. januar 1929 - Torvsaken i nytt lys, av J. F. Gram
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Metodens betydning for land som Irland, hvor der
nu årlig i et fuktig klima tørkes ca. 7 millioner tonn
brentorv og for Russland, hvor et ennu litt større kvan
tum anvendes, for en stor del i elektrisitetscentraler, kan
lett forståes. — Også i brunkullindustrien er tørkning
av et 60% fuktig materiale i mange tilfelle nødvendig
og i næsten alle ønskelig. Da Tyskland jo for tiden
mest mulig omlegger sitt mnenlandske brenselforbruk
på brunkull og brunkullprodukter, og tørkningen hittil
har vært en av de større utgiftsposter i denne industri,
har brunkullsyndikatene med største interesse studert
den nye tørkemetode og den vil kanskje der få en for
øieblikket større anvendelse enn i torvdrift.
Systemet er i det hele anvendelig for alle lette, fint
fordelte fuktige stoffer, der kan bringes i rask bevegelse
ved blest og særlig, når en blanding av fuktig med tørt
materiale kan gjøre blandingen lett bevegelig. Sagflis,
mask og lignende avfallsstoffer kan tørkes på denne
måte. Metoden er i mindre omfang med hell forsøkt for
tørkning av friskt gress. En god konstruktiv løsning av
denne opgave vil selvsagt få den største betydning.
Friskt ungt gress inneholder jo meget mer nærings
stoffer enn når det er utvokset til høi med meget større
celluloseinnhold, men det går jo i fuktig tilstand snart
i gjæring og ødelegges. Det har vist sig mulig å få det
til å cirkulere i tørkeblest når tørt og fuktig gress blan
desi og tørkningen kan skje ved 60°, som ikke ødelegger
næringsstoffene og neppe heller vitalminene; Det tørre
stoff kan presses til briketter og siden igjen utrøres med
vann til et ideelt kreaturfor. Man har tenkt sig opgaven
løst ved en dampdreven vogn med veldig brede hjul for
bundet med slåmaskin og conveyor for det avslåtte gress
op til en tørkecylinder på vognen, hvor da maskindam
pen tørker gresset. Engen må da stadig høstes om igjen,
når gresshøiden er blitt passelig. Ved mitt nærvær i
London nu ved «The fuel conference» var et sådant ap
parat vektberegnet, men ennu ikke praktisert. Det vil vel
kreve flatere enger, enn hvad vi for det meste kan
by på.
For så å komme tilbake til torvsaken som innenlands
problem, vil jeg fremholde den nye tørkemetodes tilpas
ningsevne til forskjellige forhold. Den er jo uavhengig
av bestemte opgravningsmaskiner og systemet for for
tørkningen; man velger kun det under gitte lokale
forhold billigste og mest mekaniske. På dette felt er
der jo gjort store fremskritt i Russland og Canada.
Russiske fagmenn meddelte på konferansen i Lon,don, at
de hadde opnådd en fordobling av sesongydelsen pr.
arbeider ved mer praktiske måter for optagning. De
har der på grunn av sakens store betydning et viden
skapelig studieinstitutt for torvdrift og jeg kom sammen
med lederne av dette institutt til demonstrasjonsanlegget
ved Dumfries. Det er også likegyldig for maskineriet
om der tørkes blanding av fibret og homogen torv eller
hver sort for sig, torvstrø alene tørkes lett i blesesyste
met. Maskineriet består jo næsten helt av gamle kjente
enheter, blesevifter, cyklonseparatorer, blafidekvern og
desintegratormølle, ellers spiraltrukne stålrør som de,
der anvendes i damprørkjeler og et risletårn av tre med
trerammer inni, som er et me.get enkelt snekkerarbeide
å slå sammen. Den endelige brikettering er jo også et
helt igjennem kjent og gjennemarbeidet felt, det er
jo nu konstruert brikettpresser, der i kraftbehov er langt
rimeligere enn de gamle Buckau-presser fra brunkull
industrien, men da der jo kreves et visst kvantum spill
damp fra maskineriet til tørkningen, er ikke dettes be
grensning så avgjørende viktig.
En tilpasning for våre forhold om dimensjonering av
passende maskineri burde vel best kunne løses ved sam
arbeide mellem de torvinteresserte her i ett selskap eller
centralkontor. Jeg er ikke istand til her og iaften å gi
økonomiske data, solm kan ha gyldighet for våre forhold,
men vil blott nevne, at der med det foredrag, hvori
metoden blev fremlagt for «The fuel conference», fulgte
en kalkyle for et torvpulverdrevet elektrisitetsverk for ca.
30 000 kW til ledningen og ved siden herav fremstilling
av 40 000 tonn briketter pr. år ved mindre strømbelast
ning. Heri beregnes den rene produksjonspris for
strømmen pr. kW/h til 0,099 d. ved 60% belastning og
0,0622 d. ved full strømbelastning. Brikettene som frem
stilles ved siden av strømmen beregnes å komme på resp.
3/9 d. og 4/8 d. pr. tonn for de samme to belastnings
forhold. Beregningen som gjelder skotske forhold, går
ut fra 80 % vanninnhold i torven, men medtar ikke licens
avgift og skatter, derimot amortisasjon og forrentning.
Bak de her meddelte resultater ligger et langvarig og
kostbart forsøksarbeide. Det er nogenlunde de samme
kapitalister, som den hele tid har oprettholdt det for
søkslaboratorium, hvor i 1910—11 den i sin tid meget
omtalte «wetcarbonizing-metode» blev utarbeidet og
torvanlegget ved Dumfries, hvor den blev prøvet. Som
mange kanskje vil erindre var prinsippet for denne
metode, at den rå torv blev presset frem inne i stålrør,
som blev opvarmet utenfra, så at torvmassen inne i
rørene kom op til en temperatur av 150—200°. Herved
blev torvens kolloidale slimete konsistens ophevet og
vannet kunde lett avpresses. Det ved Dumfries opførte
store anlegg gav efter mange viderverdigheter endelig
en teknisk løsning, men aldri nogen økonomisk, det fikk
dog en viss betydning ved å levere skyttergravbrensel
under krigen. En studiekontmisjon fra Norge bestående
av torvingeniør Thaulow og overingeniør ved Stats
banene Fuglesang beså i 1916 og 1919 anlegget i anled
ning av at et lignende anlegg var tenkt bygget på Smølen
her. Deres rapport var imidlertid lite opmuntrende for
planene. I 1923 var en ny metode utarbeidet og Land
bruksdepartementet sendte daværende chefingeniør Lys
aker og ’mig til Skotland for å måle dens effekitvitet.
Fremgangsmåten var tørkning av tynne torvfilm utenpå
dalmpfylte cylindre og kompresjon av den fra torven
avgående damp til høiere trykk og dermed høiere tem
peratur, så at den igjen kunde anvendes til tørkning,
altså det kjente «varmepumpe»-prinsipp. Virkningsgra
den blev efter 48 timers prøvedrift målt til 68 %, som
dengang ansåes tilfredsstillende. Nogen fabrikkdrift efter
denne metode kom dog ikke istand, idet der viste sig
flere tekniske vanskeligheter. Siden er der forsøkt flere
andre løsninger av problemet, således presning av tor
ven i tynne fillrrr mellem tromler og utenom disse løpende
endeløse stålbånd, videre opdeling av torven i helt kol
loidale og grovere deler og tørkning av disse hver for
sig og så endelig da den nye her beskrevne meget for
enklede metode, som viser sig å få betydning også uten
for torvtørkningen.
11. januar 1929 TEKNISK UKEBLAD 15
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
